Gå til innhold

Kunne du tenkt deg silikonpupper?


Anbefalte innlegg

Hei, dere

 

Vi i Foreldre & Barn skal lage en artikkel om at det er blitt vanligere å ønske seg silikonpupper/brystimplantat etter man har vært igjennom fødsel og amming.

 

Er det noen av dere her som har noen tanker om dette? Kunne du tenkt deg det selv? Eller kanskje du allerede har det? Er særlig interessert i tanker omkring dette med selvtillit og forholdet til kroppen etter fødselen.

 

I så fall: Send en epost til [email protected]

 

Vi behandler alle henvendelser med respekt - og anonymitet (dersom du ønsker det). Men flott om noen kunne tenkt seg å fortelle under fullt navn.

 

Med vennlig hilsen Linn Hanssen, journalist i Foreldre&Barn, GRAVID, Barnimagen.com og Dinbaby.com

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/143283831-kunne-du-tenkt-deg-silikonpupper/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg kunne ikke tenkt meg silikon til tross for at jeg kan bruke puppene som elastisk bæresjal. Men så er jeg gammal også nå da med mine 35 år.

Personlig tenker jeg at fine pupper var viktigere for meg da jeg var i 20 årene, men etter passert 30 og med 4 barn er jeg bare glad kroppen virker jeg.

Jeg kunne ikke tenkt meg silikon. Har ammet to barn, og føler jeg har finere pupper nå enn før jeg fikk barn. Jeg plagdes veldig av små pupper før, hatet dem. De var veldig små og stramme, nå er de litt rundere og mykere, men abs ikke hengete;) Kunne godt vært større nå og, men jeg lever helt fint med kroppen slik den er. Jeg må tilstå at jeg ser faktisk litt ned på de som opererer tennisballer inn i kroppen... Det er jo en helt absurd ting å gjøre! For en verden..

Har vært den som aldri skulle ha silikon eller noe slikt !

Men må ærlig innrømme at nå etter graviditeter og amming, så har synet forandret seg litt. Jeg er bokstavligtalt spist opp, og selv nå, noen år etter ammingen, så er det ingenting igjen. Har alltid hørt at de kommer tilbake, men den gang ei. Her er det ingenting igjen utenom rosinene som liksom skal være brystvorter !:(

 

Har nå altså vært inne på tanken, men nei. Jeg tror nok aldri jeg kommer til å ta en "kosmetisk operasjon" altså. Uansett hvor misfornøyd jeg er. For det merkes jo på selvtilliten ja.

Jeg kunne tenke meg silikkonpupper. Er 24 år og har en datter. Puppene har forandret seg ganske mye etter at jeg fikk datteren min, så vurderer å gi meg selv silikonpupper i gave til til meg selv når jeg er 30 år hvis jeg da fremdeles har lyst på. Skal sies at jeg ikke vil ha kjempestore pupper som alle ser er silikon på lang vei, bare slik at jeg selv synes det ser naturlig ut og at jeg slipper å være flau over de.

Annonse

Jeg har silikon. Tok det da jeg var 24 år, noen år før jeg fikk barn. Fikk ekstremt mye bedre selvtillit av det. Da hadde jeg tenkt på dette i mange år allerede.

 

Går nå med mitt 3. barn. Puppene er blitt mindre og litt slappere etter disse barna, og jeg tenker å legge meg under kniven igjen når jeg er ferdig med alle barn og alle amminger. Da er det nemlig på tide å sette fokus på meg og min kropp igjen. :-)

Det var ikke tvil om silikon for min del.Har alltid hatt faste, ikke alt for store pupper men har vært fornøyd. Etter barn nr 1 forandret de seg drastisk. Og har slitt med komplekser i ettertid, var ikke en dag jeg ikke tenkte på hvor misfornøyd jeg var med de.

Jeg begynte å spare og bestemte meg for å gjøre det etter barn nr2. Jeg har nå faste fine pupper igjen som de fleste ikke ser at det er silikon i:):) Er forøverig 27 og har 2 barn

Annonse

Er selv nyoperert, la inn silikon for et par uker siden. Men ikke pga. at graviditet og amming har ødelagt puppene mine. Men fordi puppene mine aldri har utviklet seg ordentlig.

Så etter å ha tenkt på dette i 10 år så valgte jeg å gjøre det. Jeg har rompe, hofter og lår, men aldri hatt pupper. Jeg er ikke en person som vil ha oppmerksomhet, eller vil at noen skal ha fokus på puppene mine. Derfor bestemte jeg meg for å bare legge inn slik at det står til resten av kroppen min. Slik at den ser litt mer velproporsjonert ut. Det gjør den nå! Angrer ikke et sekund, angrer bare på at jeg tenkte så lenge som 10 år før jeg gjorde det! Dette har jeg kun gjort for meg selv. Men både familie og venner skjønner og støtter valget mitt.

 

Det at noen velger å se ned på meg av den grunn blåser jeg i. Men jeg syns det er rart at noen ser ned på noen pga. hva de selv velger å gjøre med kroppen sin. At jeg har silikon sier ingenting om meg som person.

 

Silikon får så sinnsykt mye pes. Mens fettsuging, brystreduksjon, mageplastikk osv. ikke får det. Det går jo ut på det samme. Personen som gjør det vil føle seg bra med seg selv.

Nei, vil ikke ha større pupper,men jeg vurderer seriøst brystløft. Dette gjorde jeg også før jeg fikk barn,men nå satser jeg på å gjøre det etter barn nr 3 er ferdigammet.

Kroppen min er nesten som før fødslene på tross av at jeg fikk barn relativt sent og nå er 37. Litt slappere mage,noe jeg ikke bryr meg om, og enda slappere pupper...

Jeg skal ha, det dreier seg kun om økonomi i forhold til når det skjer.

 

Har aldri hatt store, og ønsker meg ikke store. Men når det bare er to små bulker med brystvorte på føler jeg meg ikke spesielt fin lenger.

Bh er et kapittel for seg selv. Når selv den minste str er for stor og den glir hit og dit i løpet av dagen dreier det seg ikke bare om utseendemessig irritasjon, men også komfort.

 

Alt jeg ønsker er å føle meg pen og kvinnelig. Er liveredd for å våkne opp en dag om mange år og føle at jeg har gått glipp av så mye som manglende pupper har satt sin begrensing for.

Høres sikkert teit ut for de som ikke bryr seg om slikt, men jeg føler meg rett og slett som en drittunge som ikke har nådd puberteten enda. At jeg i tilegg er veldig tynn og ser ekstramt ung ut for aldrene gjør det bare verre.

 

Utrolig at et par pupper, eller mangel på sådan skal ha så mye å si for livskvaliteten, men jeg føler jeg ikke blir helt lykkelig før de er på plass.

 

 

Jeg tenker slik:

 

Det er stadig flere som opererer og fikser på kroppen, og desto større press blir det for å se perfekt ut. Sånn sett kunne jeg tenkt meg større pupper, selv om jeg bruker 70E i BH-størrelse, men ville gjerne hatt dem større og mer symmetriske. Jeg ønsker likevel ikke å bidra til dette kroppshysteriet. Det som er naturlig, er jo tross alt pupper i alle mulige størrelser og fasonger, så selv om mine er av forskjellig størrelse og henger litt, velger jeg å akseptere det. Det burde flere gjøre, for det er en uting at det skal være så vanlig å fikse på kroppen. Det får normale jenter til å tro at kroppen deres ikke ser fin ut, for det gjør den, helt sikkert i 99% av tilfellene. Men det virker som at ingenting er godt nok, siden så mange må operere inn silikon.

Jeg opererte inn implantater etter graviditeter og amming. Jeg slet veldig mye med selvtilliten pga små, hengete pupper og valgte etter mye vurdering å operere. Jeg la inn akkurat så mye at brystene nå ser naturlige ut, det kan verken ses eller kjennes at det er silikon. Etter å ha tatt avgjørelsen og utført inngrepet har jeg virkelig forandret meg! Jeg har mye bedre selvtillit, føler meg mer kvinnelig og stolt over kroppen min. Operasjonen tok jeg KUN for min egen del, ikke for å vise meg frem for andre. Jeg er veldig glad for å ha gjort det, jeg har fått en mye bedre livskvalitet etterpå:)

Jeg la inn silikon for ett år siden, og det gjorde jeg fordi puppene ble ødelagt av amming. Før amming var jeg en b-cup, og etter amming satt jeg igjen med en b-cup og en c-cup. En hengepupp og en som var der oppe den skulle. Dette skyldtes at jeg fikk mer melk i ene puppen enn i den andre, og selv om jeg la gutten min til den puppen med minst melk i først så jevnet det seg aldri ut. Dette har plaget meg i mange år, og jeg har hatet å vise meg i bikini fordi en har kunnet se størrelsesforskjellen. Det har også gått ut over samlivet med mannen min. Jeg tok kontakt med kirurg, og vi ble enige om å prøve å unngå brystløft nå fordi jeg er så ung (24år) og ikke vil ha store skjemmende arr. Da ble løsningen å legge inn silikon i to forskjellige størrelser for å jevne ut forskjellen. Idag har jeg det mye bedre med meg selv. Selv om puppene mine fortsatt ikke er helt like så ser en ikke forskjellen i bikini, og jeg kan leve med det. :) selvtilliten er mye bedre og jeg trives med kroppen min. Jeg skal ikke amme barnet i magen, og litt av grunnen til det er at jeg ikke vil gå gjennom dette en gang til.

Nei. Men jeg er ikke fremmed for en puppejobb en gang i fremtiden. Da tror jeg vi snakker løft, ikke innlegg.

 

Jeg gikk ned en haug med kilo året etter at mitt første barn ble født, trente masse og endte opp mer fornøyd med puppene enn før graviditet/amming.

Jeg kommer til å prioritere å komme meg tilbake i form etter dette svangerskapet også.

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...