Anonym bruker Skrevet 31. mai 2011 #1 Skrevet 31. mai 2011 Ble så fryktelig lei meg da sønnen min fortalte meg at han ikke liker seg i bh lenger og at de andre barna er slemme med han,jeg tok dette opp med han fordi vi ble plutselig innkalt til møte angående at han går mye aleine og at de reagerte på at han skulle ha så lang ferie fra barnehagen. Idag da jeg leverte han sa han til personalet at han ville være hjemme med mamma visst ikke ville han at jeg skulle være i bh og passe på han han sier ingen voksne passer på han og at han må gå alene. Han har også den siste mnd begynt med dovegring til fremmede doer han begynte å tisse ute i bh fordi han ikke fikk lov til å tisse på den lille mini doen og personalet vil at han skal gå på vanlig do inærheten av der de er ute ellers må de gå opp i bh. Han hadde også blitt uvenn med hun han har som kontaktperson fordi han ikke fikk hjelp av henne da han hadde klatret på toppen av klatrestativet gutten min er 3år.
Anonym bruker Skrevet 31. mai 2011 #2 Skrevet 31. mai 2011 Høres ut som gutten din liker å bestemme og ha kontroll på grensen til manipulering. Hvilken 3-åring blir uvenn med en voksen pga en hendelse i klatrestativet, liksom? Håper dere får noe ut av samtalen, her trengs det tiltak.
Anonym bruker Skrevet 31. mai 2011 #3 Skrevet 31. mai 2011 Min hadde do-vegring for fremmede do til han var 7 år, så du trenger ikke bekymre deg;) Greit å ta den samtalen med styrer slik at du får vite litt mer om hva som skjer. Kanskje de må få opp øynene og inkludere gutten? Det er ikke alle barn som roper høyt, presser seg fram eller som er flinke til å si i fra verbalt. Men de har likevel rett på å bli tatt vare på.
Anonym bruker Skrevet 31. mai 2011 #4 Skrevet 31. mai 2011 Huff, ikke lett å være 3 år og sitte med de følelsene. Trivdes han der før? Er det noe som har skjedd i livet hans? Ny baby i hus, eller ny ansatt i bhg? Gutten min på 5.5 år vil ikke i bhg de dagene en ansatt er på jobb, han spør hver dag om hun er på jobb. Jeg passer på å levere/hente sånn at han ikke er alene med henne. Hør hva bhg sier, dette bør de ta på alvor. Hva mener de med lang ferie?
Anonym bruker Skrevet 31. mai 2011 #5 Skrevet 31. mai 2011 Denne ungen kan tydeligvis uttrykke seg verbalt - han har jo uttrykkelig sagt at han heller vil være hjemme med mamma enn i bhg...
Anonym bruker Skrevet 31. mai 2011 #6 Skrevet 31. mai 2011 En 3-åring skal ikke få lov til å manipulere på den måten. Her trengs det at tydelige voksne tar grep. Dere og bhg.personale må gi klare regler for hva som er greit, og hva som ikke er greit.
Anonym bruker Skrevet 31. mai 2011 #7 Skrevet 31. mai 2011 Hmmm, mye koselige svar her fra koselige mammaer, ser jeg. Håper ikke barna deres får problemer, sier jeg bare. For mange av dere hørtes ikke ut som en mamma jeg ville gått til for trøst og kos. Det høres ut som du har kommet i en lei situasjon, men det er ingenting som tilsier at den ikke kan løses. I min verden er barns atferd alltid et uttrykk for indre følelsesliv og jeg ville prøvd å komme til bunns i dette, dersom det har vært et problem over tid. Alle barn har perioder der de er barnehage-vegrere, men det som er viktig tror jeg er at du signaliserer en trygghet i forhold til barnehagen. At ud er bestemt, men kjærlig. Han ser jo verden "gjennom" deg. Det er en utrolig stor, sterk og skummel ting å tenke på, men jo før man innser dette, jo før kan man forstå barnets reaksjoner i situasjoner og hjelpe dem ut. Dersom du eller barnefar har angst-problematikk (det har jeg selv), så tror jeg det er lurt å oppsøke psykologhjelp. Foreldres angst påvirker, dessverre, barn i svært negativ retning. Masse lykke til! Og du høres ut som en strålende mamma for gutten din.
Anonym bruker Skrevet 31. mai 2011 #8 Skrevet 31. mai 2011 En 3-åring manipulerer ikke. Har de reaksjoner er det alltid en grunn til det, er i hvert fall ikke utspekulert manipulering fra ett så lite barn! Skremmende at voksne mennesker faktisk tror det!
Anonym bruker Skrevet 31. mai 2011 #9 Skrevet 31. mai 2011 HI her Han har trives godt i bh før og nei jeg sliter ikke med noe angst,min gutt er en sprudlende aktiv og blid gutt og hjemme er det ingen forandring på han heller ikke noe nytt som har skjedd her som kan ha påvirket han,det med klatreepisoden var at han ble utrygg på pedagogen da han ikke fikk hjelp til å komme seg ned. Min sønn er veldig bestemt og har sterk vilje og har normal utvikling Han er ikke den som hyler høyest i flokken men han blir jo fryktelig lei seg når han prøver å leke med de andre barna og blir da avvist
Anonym bruker Skrevet 31. mai 2011 #10 Skrevet 31. mai 2011 Jobber selv i barnehage og har hatt en lignende episode med en 3 år gammel gutt. Jeg måtte være streng en eneste gang, og det likte han ikke. (En sta gutt som ønsket å bestemme selv) Jeg fikk aldri noe ordentlig forhold med ham etter den episoden. Han nektet å holde meg i hånda, la meg være med på do osv. dette varte til han begynte på skolen! Jeg slet med dårlig samvittighet pga holdningen hans, selv om jeg visste jeg hadde gjort det rette. Snålt.. Forøvrig en snill og grei gutt:) Jeg tror ikke du skal henge deg så veldig opp i den episoden.
Anonym bruker Skrevet 31. mai 2011 #11 Skrevet 31. mai 2011 Ignorer hønsehjernene. Tenk så triste og tomme liv de må ha når den eneste gleden de har er å sitte her inne og lage stygge kommentarer til folk. Snakk med styrer! Kom til bunns, her er det noe som har skjedd. Har min sønn i en barnehage som vi er sååå fornøyd med, men mannen min snakket en dag med mamman til en av jentene på avdelingen vår, og jeg begynte å gråte når jeg hørte hva hun hadde å fortelle. Denne jenta blir behandlet så dårlig av de ansatte på avdelingen at jeg har ikke ord. MIn sønn er det naturlige midtpunktet, han tar plass og er alltid blid og ler, mens denne jenten er liten, sart, sjenert og stille. De får TOTALT ulik behandling, så det går an at barn ikke blir tatt vare på i en barnehage. Og si at barnet manipulerer er det DUMMESTE jeg har hørt. Det er de voksne som har ansvar for inkluderingen, de skal sørge for at alle får bli med. Dette er jo en av de tingene det skal brukes mest tid på og de har tydeligvis sviktet. Hadde vært veldig lei meg hadde jeg vært deg. Håper det ordner seg.
Anonym bruker Skrevet 31. mai 2011 #12 Skrevet 31. mai 2011 Takk for hyggelig svar:) Jeg gråt da jeg kjørte fra barnehagen i dag følte jeg sviktet han da satt han i bh og sier at jeg vil være hjemme med deg mamma og da vi prøver å motivere han til å prøve sier han at da må du mamma være her i barnehagen og passe på meg,fikk klump i magen jeg da. At jeg og min mann blir anbefalt om å søke psykologhjelp for dette kjære vene man skal jaggu få høre og lese mye før ørene faller av i dag.
Anonym bruker Skrevet 31. mai 2011 #13 Skrevet 31. mai 2011 Hva menes med lang ferie? Kan jo hende gutten din trenger lang ferie og at alt er bare flott igjen til høsten;)
Anonym bruker Skrevet 31. mai 2011 #14 Skrevet 31. mai 2011 Du må huske på HI at her inne menes det at barna bær være i bhg fra 8-16 hver eneste dag fordi barna har så godt av det. Trives en ikke i en så fullkommen(?) hverdag må det være noe galt med både foreldre og barn. Barn er vist ikke forskjellige. Utrolig ekkelt å lese noen av svarene her.
Anonym bruker Skrevet 31. mai 2011 #15 Skrevet 31. mai 2011 HI her det er noe jeg lurer på selv hvorfor de reagerer på at han skal ha lang ferier han går ut i ferie 16 juni og da har de andre 2barna mine ferie også,vi reiser mye på sommeren og syns det er godt å få koble ut hverdagsstresset .
Anonym bruker Skrevet 31. mai 2011 #16 Skrevet 31. mai 2011 Hvilke svar er det egentlig som skal være så ufine her? Så vidt jeg kan se har da alle svart saklig selv om noen kommer med forslag om at ikke alt nødvendigvis er barnehagen sin skyld. Hva er det egentlig som er ekkelt å lese?
Anonym bruker Skrevet 31. mai 2011 #17 Skrevet 31. mai 2011 Vet du hva... Jeg tror at liker seg veldig godt hjemme..og aner en liten vegring / svakhet / vingling fra mamma når du leverer.. at du på en bevisst eller ubevisst måte utstråler at du ikke har lyst å levere han heller.. og da prøver han det han kan for å få deg til å iIKKE gjøre det.... Barn er utrolig gode på å sense hva vi foreldre føler og bruke det... Men jeg har sett dette hos mange spesielt 3 åringer.. De har begynt å bygge sin egen personlighet.. De har funnet ut at de KAN bestemme..og det er viktig å møte de på disse følelsene.. Når dere er hjemme må du ALDRI fokusere på noen ibarnehagen som er negativt..du må snakke om det han liker å gjøre der.. og om de barna han trives sammen med... Du skal selvsagt anerkjenne de følelsene han har for å gå i barnehagen men du må ikke underbygge de og at dere to sammen luller dere inni hvor grusomt han har det.,,, Skap en god dialog med barnehagen, der dere setter FASTE TRYGGE rammer for gutten.. og at det ALDRI er han som får bestemme om han skal ha fri fra barnehagen eller ikke. Du kan tilby han fri..og da er det greit..men dersom han vil ha fri, så sier du at NEI, i dag skal du i barnehagen. OG sånn er det. Dette barnet har sterk vilje og bør ikke forhandles med. Dersom han skal få velge må det være DU som legger opp til tingene han kan velge mellom,, Dette er nok en periode.. så lykke tl...men GOD kommunikajson med barnehagen er også veldig viktig. IKKE se på de som din / deres fiende.. for det er faktisk ikke sikkert at det ligger der... Det kan høres ut som det er noe han straffer deg for....... I alle fall... LYKKE TIL!!!
Anonym bruker Skrevet 31. mai 2011 #18 Skrevet 31. mai 2011 Mitt barn skal også lang ferie(medio juni- 8 august) og de i bhg syns det er kjempeflott at en tar barna ut så lenge. De sier selv at mange begynner bli klar for ferie nå. Hvor lang ferie barnet skal ha har ikke bhg noe med.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå