min samboer er virkelig ikke snill mot meg, men jeg tør ikke gå ifra han enda...

[Anonym bruker]

han er en veldig pen mann, og utrolig flink til å snakke for seg. når han sier noe så får han det til å virker posetivt for seg selv på alle måter.

 

men han holder på med narkotika. i en periode for kanskje toppen 1 mnd siden var han ruset på tabletter og amfetamin hver dag i over 3 uker. han løy for meg hele tiden. kom med unskyldninger. var aldri hjemme, kom ikke hjem om nettene. jeg tok tilslutt tak i det og fikk han til å slutte. i denne perioden sa han utrolig mye stygt til meg, skremte meg, la meg ned i bakken og latet som han skulle slå meg (han tullet, men jeg syns det gikk for langt). jeg ble livredd. han truet meg, har dyttet til meg, tatt hardt tak i meg.

 

det er meg som gjør alt med barnet vårt. stell, matingen, legging, alt. det er meg banet vil til når han blir trøtt, lei seg osv.

 

bf er flink til ¨å leke med barnet vårt.

 

hvis jeg ikke gjør som han vil bir han sint. igår ville han at jeg skulle bære inn tingene han hadde spist av fra stuen til kjøkkenet. det er ikkenoe problem for meg å rydde, men jeg syns han kunne gjøre det selv siden det var hans (jeg rydder etter han hver eneste morning fordi han ikke gidder det selv). da begynner han å si at det er meg det går utover imorgen fordi barnet vårt kommer til å søle og grise det utover hele stuen. og at han kom til å låse opp dører og la vinduer stå åpen hvis jeg ikke gjorde det. jeg er tross alt han "hustru" og da må jeg gjøre sånt. jeg er veldig redd for at det skal komme noen uvedkommende inn og det vet han.

 

hvis barnet vårt ødelegger noe er det uansett min feil

 

jeg vet at han kommer til å ta narkotika igjen.

 

han drikker ihvertfall en flaske vin om kvelden.¨hverdag og helg.¨

 

han er ikke flink å passe på barnet vårt syns jeg og jeg er redd for hva han vil få i samvær..

[Anonym bruker]

Jeg må spør det, har du det hatt det vanskelig i livet?

Føler du at du ikke fortjener bedre?

Har du liten eller ingen familie som kan støtte deg?

Jeg får VONDT av å lese innlegget ditt, ser for meg at du er redd og usikker på deg selv og tror at du IKKE fortjener bedre!

Men det gjør du, og barnet ditt også!

Vi du at barnet ditt skal vokse opp med en (voldelig), sint far som ruser seg???

Hva slags liv tror du barnet ditt får? Tror du at du noen gang blir lykkelig?

 

Du har faktisk ett valg, å komme deg bort fra denne mannen!

Du er blitt mor, og for ditt barns skyld så må du gjøre noe, ditt barn fortjener en bedre tilværelse og en lykkelig mamma!!!

 

Har du ingen du kan prate med??

[Anonym bruker]

9.22 her igjen

 

Og du trenger ikke være redd for at samboeren din får mye omsorg for barnet ditt.

Han RUSER seg så da får han IKKE samvær!!!

[Anonym bruker]

tusen takk. jeg har mistet mye av meg selv etter jeg ble sammen med bf. jeg ble gravid veldig fort. jeg elsker barnet vårt over alt. men jeg er så redd for hvordan det skal gå når jeg ikke kan være der for å passe på.. bf tenker ikke lengre enn akkurat der og da. det har vært så mye som ikke passer seg når det er et lite barn inni bilde.

 

han har sagt og gjort så mye mot meg at jeg ikke lengre føler at jeg er noe. alt er alltid min feil. jeg har alltid feil. jeg er egoistisk. men jeg er ikke egoitsisk. det er meg som alltid sitter hjemme når han går ut. det er meg som har ofret alt for han og barnet vårt.

 

jo, men jeg tør ikke fortelle dette til noen.

[Anonym bruker]

Men kjære deg, hvorfor tør du ikke fortelle dette til noen?

Er du flau? Isåfall har du ingenting å frykte, du er en god mamma og tar vare på barnet ditt.

Hva gjør han??

Og vet du hva, det viktigste du kan gjøre er å ta vare på barnet ditt, de vokser så fort og det at du er en oppegående og god mamma må gi deg god samvittighet. Det kan umulig din samboer ha (om han i det hele tatt tenker så langt)

 

Kan du ikke prate med noen i familien da?

Helsesøster?

 

Hilsen første anonym:)

[Anonym bruker]

Det du trenger er å få opp selvtilliten din igjen, den som han har ødelagt og trokket på.

Og det er hjelp å få.

Jo fortere du kommer deg bort fra han jo bedre!

Det blir ikke lettere med årene. Og tenk på barnet ditt.

 

Lykke til.

Hilsen meg igjen:)

 

hehe..hadde så mye på hjertet i dag:P

[Anonym bruker]

takk for støttende ord snille deg

[Anonym bruker]

Jeg forstå at du er redd for å gå fra han fordi da vil ha få samvær med barnet. Det er ikke bare bare å få igjennom dette å nekte samvær. Hvilke bevis har du f.eks? Du sier han er flink til å snakke for seg, det er også et problem. Så lenge han ikke har skadet barnet vil ha få samvær. Det skal nemlig mye til for at han ikke få ha barnet. Det er fordi han er ikke en tungnarkoman som henger på gata. Han er en mann med jobb, familie, hus osv. Det vil ta laaaang tid å overbevise et rettsystem om at han kan sette barnet i fare.

 

Jeg vil bare si at jeg har vært igjennom noe lignende som deg. Alle sa at han ikke kom til å få samvær pga diverse ting. Men der tok jeg feil Så lenge far ikke ruset seg med barnet til stede hadde jeg ingenting jeg skulle ha sagt.

 

Kampen min tok nesten 6 år. Jeg fikk til slutt triumfet gjennom samvær med tilsyn, men da gadd han ikke å ha samvær lenger. Nå har han skjerpet seg. Han er rusfri, fått seg samboer og ny unge. Når jeg tenker tilbake er det helt utrolig at jeg ikke er innlagt på mentalsykehus for det var en lang og hard kamp.

[Anonym bruker]

hei

jeg kjenner meg litt igjenn i historien din, bortsett fra narkotikaen. bf til mitt barn er en kjekk mann, dominant, flink til å snakke for seg, hyggelig med andre,men ikke helt til å stole på pga at han hadde et ustyrlig temprament. så jeg ble psykisk mishandlet i 3 år. jeg viste det var galt å være sammen med en som behandlet meg som dritt, men jeg kom meg ikke fra han. prøvde å gjøre det slutt utallige ganger, men han lovde gull og grønne skoger hver gang og jeg trodde oppriktig på en endring. men etter mange nok sånne runder, skjønner man at det faktisk ikke blir annereldes så lenge vi er sammen.

 

jeg var utrolig redd den dagen jeg hadde bestemt meg for at NÅ skulle det bli slutt. jeg innstilte meg på at han fikk reagere som han ville; skade meg, skade seg selv el ta livet sitt... jeg var åpent for at alt kunne skje, men var da til slutt så mentalt innstilt at jeg kastet meg uti det. det var naturlig nok helt jævli og det endte med at det gikk opp et lys for han, han skjønte at han slet med tempramentet og begynte å gå i terapi. jeg var selv til psykolog noen ganger.

 

terapien hjalp han utrolig mye, vi har ikke blitt sammen igjenn, men vært en del sammen (gjort ting sammen med datra vår) og jeg merker at han er helt annerledes nå. han har gjort mye for å bevise at han er "snill nok" nå, for å ha datra vårres, og nå er jeg ikke redd for at han skal bahandle henne dårlig lenger og vi samarbeider bra.

 

syns ikke du skal finne deg i oppførselen til kjæresten din, men jeg VET det er utrolig vanskelig. Men det er ikke mye hyggelig når du ikke tørr å stole på far til barnet deres. Å nakotika å ei flaske vin hver kveld er vel ikke forenelig med å ha et lite barn??

[Anonym bruker]

Hva venter du på?

sitter du der å vente på at du skal bli skamslått og bli merke for live?

11:14 har rett i det hun skrive

så ta deg sammen, få noe bedre.

[V.A.B]

Kjære deg, du må vekk fra denne mannen Hvis du trenger noen å snakke med, ikke vær redd for å sende meg en PM. Jeg er hyggelig og har vært gjennom min dose i livet, og det kan hjelpe å prate med noen du ikke kjenner.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg hadde det akkurat slik som deg. Jeg gikk fra mannen min.. Har nektet han samvær med barnet i 6 mnd før jeg ble saksøkt. Hadde allerede snakket med barnevernet og familiekontoret. Men da rettsaken kom opp fikk jeg INGEN hjelp! Retten trodde meg ikke da jeg forklarte om hans rusmisbruk og omsorgssvikt ovenfor barnet vårt. Det hele endte med at han fikk masse samvær under dom og jeg får ikke en gang se hvordan barnet vårt har det når h*n er hos han. Han bor i blokk og jeg må levere h*n utenfor. Har forklart barnevernet om saken, men han ble dømt i retten til og ta 3 skarve urinprøver og thats it! Er supernervøs hver gang jeg skal levere barnet på samvær. Barnet er lite. bare 2 år. Han har overnatting en gang i uka og annahvær helg. Jeg kom ingen vei i retten fordi jeg ikke kunne dokumentere noe og han er veldig flink til å snakke for seg. SÅ VÆR SÅ SNILL, OM DU VIL BESKYTTE BARNET DITT MÅ DU GJØRE DETTE; Det høres kanskje drøyt ut, men kjøp en båndopptager, ta opp alt som blir sagt som kan brukes mot han! SKAFF BEVIS PÅ ALT!! Ta bilder, og finner du narkotika, RING POLITIET OG BE DE KOMME ASAP! Hjerte mitt blir knust hvær gang jeg må levere det dyrebare barnet min til den drittsekken. Han har aldri gjort noe for barnet da barnet var liten, hver gang jeg får barnet tilbake fra samvær er barnet rød i rumpa, har gjerne våte og skittene klær. Har sagt ifra til barnevernet, men omsorgssvikten han utfører er ikke "ille nok" i deres øyne. Men i mitt hjerte er det så smertefuldt og se dette at det ikke kan beskrives en gang.

[Anonym bruker]

Prøv og hold ut til du vet han har narkotika på seg eller har det hjemme, og ring politiet. Han MÅ få en DOM ellers kommer du ingen vei i rettssystemet!! Han kan nærmest ta fra deg barnet, splitte dere og lage et reint helvete om du ikke får en dom på han. Du kan ikke stole på barnevernet, samme som hun sier over her! Det skal være ILLE før barnevernet griper inn og da ligger kanskje barnet med narkotikaforgiftning på sykehus eller det som verre er!

[Anonym bruker]

Tusen tusen takk for svar. Det er utrolig vanskelig. Det er ingen som vet at han er sånn. Selvfølgelig vet noen noe, men ikke i hvor stor grad dette er. Han har ikke tatt noe siden de 3 ukene han var konstant ruset. Han er sykemeldt og jobbet svart for faren. Det å ta bevis for hvordan han er skal jeg gjøre. Tusen takk for tipset! Men jeg tror nok han kommet til å ta ting igjen, men han skjuler det godt for meg. Men jeg så en samtale han hadde med en kompis hvor han skrev at det hadde gått litt over styr så det fikk bli en gang i blandt. Jeg er så redd for at noe skal skje med barnet vårt mens han har samvær ved samlivsbrudd.. Når han kjører bil eks. Så kjører han ofte over 100 i 80 soner med en hånd på ratte og snur seg gjerne bak til meg og barnet vårt. Han har satt barnet vårt oppå gjerer hvor det har vært HØYT ned, nærmest holdt barnet vårt utenfor. Han sier og gjør ting for å skremme meg. Han har innvistert 10 000 kr i narkotika salg for en kompis. Han har latt en annen kompis som selger tatt det med hjem til oss for å gjemme det der( fikk vite on det i ettertid) og han har masse skumle venner

[Anonym bruker]

Jeg vet hva du snakker om. Har opplevd liknende selv.

 

Her er mine råd til deg:

 

1. Ikke overlat barnet alene med bf under noen omstendighet fra nå av. Ikke 5 min mens du stikker ned på butikken engang! Dette er kjempeviktig. Gjør dette på en sånn måte at bf ikke lurer på hvorfor, da blir det bare bråk.

 

2. Kjøp en diktafon og snakk inn på den om ALT som skjer. Da er det lettere å huske etterpå, du har datoer osv. Den kan du også ta opp samtaler mellom bf og deg, situasjoner hjemme.

 

3. Ikke slett meldinger. Når en mobil er full, kjøper du bare en ny.

 

4. Kontakt familievernkontoret, og få deg en samtalepartner der. Denne kan da være sannhetsvitne for deg i en evt rettsak. Meklere i mekling om samvær kan ikke vitne, men vanlige "saksbehandlere" elelr hva det heter kan vitne, det er forskjellige roller. Prøv om du kan få noen som har erfaring fra psykiatrien og evt rus, helst psykiatrien.

 

5. Skaff digitalkamera og ta bilder. Dokumenter hvis du finner noe som har med narkotika etc å gjøre. Eller andre ulovlige ting. Kopier papirer hvis de viser noe ulovlig, dokumenterer at han ikke har fulgt opp noe i forhold til barnet etc.

Og ta selvsagt bilder av alle hyggelige stunder du og barnet har. :-)

 

6. Jeg har hatt hjelp av psykolog til å håndtere bf (han er gal, har vært veldig vanskelig), og hun vitner også i en evt rettsak for meg. Men da må det være en bra psykolog. Vet ikke om det er lurt for deg akkurat nå, hvis du ikek er sikker på hvordan vedkommende er. Da er nok saksbehandler fra famvernkontoret like nyttig for deg.

 

Du må være slu nå, dette gjelder resten av livet til barnet ditt.

Du må satse på samvær med tilsyn, og helst blod/urinprøver.

Og sett deg ned allerede nå og prøv å systematisk skrive ned hva som har skjedd så langt, tro meg du vil huske mere etterhvert.

Hold hodet kaldt!

 

Jeg synes rådet om å vente til bf har noe håndfast narkotika på seg/hjemme hos dere, og da kontakte politiet er en glimrende ide. Ikke noe bedre enn en fersk rettkjennelse ifht narkotika-misbruk/salg.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Og du må ha MYE dokumentasjon i en rettsak. Barnefar kan slippe unna med MYE du aldri ville trodd! Jeg som skrev om det med bevisene. Jeg gjorde ikke det å nå må jeg leve i usikkerheten helt til han blir tatt med noe. Tenk hvor grusomt det er og levere barnet ditt på utsiden av en luguber blokk, hvor du ikke vet hvilken leilighet barnet ditt kommer til å være i eller hvilkene folk som kommer til den leiligheten. Ville ikke unnet min verste fiende dette engang. Det er helt FORFERDELIG!!!

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle tips. Jeg skal lagre alt dere har skrevet og kjøpe meg en båndopptaker. Jeg setter veldig pris på det

 

[Anonym bruker]

Kjøp en olympus digital voice recorder VN-8500PC den har jeg, den tar kjempebra opp, selv på avstand og i lommer. og den er relativt billig. Tror jeg betalte rundt 1500 kroner der jeg fant den billigst på nettet. Ikke bruk spy shop, der koster akkurat den samme opptageren 3500 kr. Ellers pleier jeg å gjemme den mellom puppene Og ha en litt stor genser over.. Men den funker fint i bukselomma også.. Bare litt redd for å bli avslørt før jeg får det jeg trenger jeg.. Lykke til. Får inderlig håpe at du slipper å ta den samme kampen igjennom rettsvesenet som jeg har hatt. Og, ja, det er en god ide og snakke med en fast person på familiekontoret en god stund i forveien.. Eller fastlegen din. Barnevernet har jeg selv mistet helt troen på ettersom de ikke gjor noe som helst for å hjelpe meg i min sak. Du forståd det at det er den som har hovedansvaret for barnet (altså meg) Som blir skjekket opp og ned og i alle kanter, mens den som "bare" har samvær bryd de seg desverre lite om. Og det nytter heller ikke og komme med at du kan godt ta så mange rusprøver du vil om de bare ber han om det samme. For det gidder de ikke. De har ikke så mye som tatt en bitteliten urinprøve av meg engang selv om jeg har tilbudt meg mange ganger. Ba de også om å åpne opp en sak på meg ettersom jeg jo kan bevise at jeg er en flott og ansvarsfull mamma, men nei, det gadd de heller ikke ettersom det ikke var noe grunnlag for omsorgssvikt på "min" side. Men de var så omtenksomme at de lovde de skulle ta en ny TELEFON til meg om et halvt års tid. De informerte meg også om at de ikke tar perti i sammværssaker. IDIOTENE!!! Men får håpe du er heldigere. Hadde snakket med de ang saken iallefall selv om de ikke bryr seg så stort...

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg som skrev opp alle de numrerte punktene (husker ikke kl på innlegget)

 

Jeg bare lurer på om barnevernet kan bli bekymret og lage trøbbel for deg om du kontakter de ang bf mens du og barnet fortsatt bor sammen med ham. Har også samme erfaring med bv, lite å hente der i forhold til bf siden jeg har all omsord osv. Hvis du bare er samværsforelder, kan du visst banke ungene det du gidder, fordi da har ikke bv noe med det, skulle man tro!! Dustete system!

 

Min psykolog har vært sakkyndig i manga saker ang barn, så jeg er veldig heldig der, pluss at hun aldri ville meldt meg til bv ell. Det har jeg opplevd med andre i systemet(Nav, helsevesenet) når jeg har fortalt om bf, som aldri har hatt adr hos meg engang!

 

Synes alt dette er en skikkelig djungel, men familievernkontoret kan være et bra sted å få fortalt hvordan ståa er uten å risikere masse trøbbel. Psykologen har også vært et fristed for meg.

 

Stå på, tenk langsiktig og bygg opp alt du kan av dokumentasjon.