Gutten min har blitt pøbelen i barnehagen :(

[Anonym bruker]

Gutten min har alltid hatt mye temperament, og har ligget litt etter både med språk og motorikk. I 1,5-års alderen var han mye frustrert og begynte å slå både seg selv og oss når han var sinna. Noen måneder senere var det noen hendelser i barnehagen hvor han også hadde slått andre barn i barnehagen og hvor han har kastet gjenstander på andre barn. Dette jobbet vi hardt med, og det gikk lange tider før vi hørte noe om det igjen. Samtidig ble det også mye bedre på hjemmefronten også. Språket hans kom for fullt også, og det virket som at han hadde det bedre.

 

Nå er han 3år, og i våres da snøen ble borte igjen fikk vi høre av ped.leder på avd at gutten vår hadde kastet litt stein og sand på de andre barna igjen, uten at det ble tatt noe særlig alvorlig.

Men da jeg skulle hente gutten min idag, så kom det bort to litt eldre jenter som jeg ikke har sett før. De spurte om jeg var mamman hans, og jeg svarte ja. Også sa de at *** pleide å kaste steiner på de, og pleide å slå de Ble så trist inni meg, at han er "kjent" i barnehagen for å være slem mot de andre barna. Er redd for at han skal bli stemplet som slem, og at dette er noe som vil vedvare

 

For noen mnd siden så så jeg at han kastet en leke i hodet på et annet barn sånn helt uten videre.. hvorfor gjør han dette? Når han gjør sånn, eller slår etter oss her hjemme også så setter jeg meg ned til han og forteller at han ikke må slå/sparke ol fordi da får mamma vondt, og at det ikke er lov å gjøre sånt, og hvis han fortsetter så får han time out i noen minutter... men vi gjør det tydeligvis ikke riktig, eller så forstår han det ikke.. Noen som har råd?

[Trollmor til 2]

Du kunne like gjerne ha beskrevet situasjonen hos oss... Den eneste forskjellen er at datteren min lugger... Hun lugger så hardt at hun sitter igjen med hårtuster i handa. Det er så lite morro at det går egentlig ikke an å beskrive det.

Jeg har snakket mye med leder i barnehagen, helsesøster og andre i nettverket rundt meg om dette. Og alle sier at dette er helt normalt. Noen slår, noen biter og noen lugger. Den eneste trøsten jeg får er at "det går over". Det vi må huske på er at barna gjør ikke dette for å være direkte slemme. Det er et uttrykk for frustrasjon og et verktøy i livet for å få det som de vil. Datteren min lugger oftest når leken ikke går sånn som hun vil eller hvis noen andre har en leke som hun vil ha. Datteren min er for øvrig snart 3 år og har også hele livet hatt mye temperament.

VI har også forsøkt time-out og enkle forklaringer. Men det funker ikke... Det vi ser fungerer godt er avvisning. Om hun lugger eller slår meg, setter jeg henne ned og sier at jeg vil ikke snakke mer med henne når hun slår/lugger - fordi det gjør vondt. Og så avviser jeg henne, altså overser henne, helt til hun ber om unnskyldning av seg selv. Hvis hun er hardhendt med lillebroren sin, løfter jeg han opp og snur ryggen til datteren min. Og fortsetter å overse henne til hun ber om unnskyldning. Det har gjort underverker her i huset og det begynner å bli en stund siden jeg hørte om noen situasjoner i barnehagen nå.

Det jeg ser er at hun oftest får slike perioder like før et utviklingstrinn. Da går hun inn i en trassig periode med mye sutring, "vold" og hun blir ei jente med to venstreben. Men plutselig går det over og hun har enten vokst eller lært seg å mestre noe nytt.

 

Det jeg tror vi kan gjøre for barna våre er å forsøke og lære dem bedre måter å reagere på ved frustrasjon når ting ikke går helt etter planen. Og vi må huske på at barn gjør ikke som vi sier, men de gjør som vi gjør. Så hvis vi går foran som gode forbilder og viser dem hvordan vi reagerer når vi blir frustrerte, er sjansen større for at de endrer denne atferden. Men jeg tror også at vi må lære oss å leve med våre "hardhendte" barn.

Jeg forsøker forresten å aldri bruke ordet "slem"... Fordi hun ikke gjør sånt for å være slem...

[Makko med to små gutter]

Selv om vi dessverre er i "andre enden" skjønner jeg at det ikke er noe kjekt å være i deres situasjon.

 

Hos oss er det en gutt i barnehagen som slår (også med gjenstander), sparker, biter etc. av og til også helt umotivert (det er vel noe han reagerer på, men det kan være så lite som at gutten vår blir levert i barnehagen). Det har vært så ille at gutten vår ikke vil i barnehagen, og vi har valgt å flytte han. -Ikke pga gutten, men bla. pga at barnehagen ikke tar skikkelig tak i dette!

 

Vi har tatt det opp med barnehagen. Det er IKKE akseptabelt at en snart 3åring som slår bare får en muntlig beskjed (de gidder ikke engang å gå til barnet) om at "nei, xxxxx slik gjør vi ikke". Har også opplevd at de ikke har gjort dette engang. I den gamle barnehagen tok de alltid ut ungene av situasjonen og snakket skikkelig med de. Både for at de skulle blitt tatt ut av situasjonen og ikke få muligheten til å fortsette leken, men også for at ungene skal ikke få "kjeft" med tilhørere. -Det så ut til å fungere ganske bra.

 

Trollmor, avvisning er faktisk en form for time-out. Det er det som fungerer best her og, når vår gutt f.eks. slår (han er ingen engel han heller), reiser jeg meg å sier noe om at det gjør vondt når han slår og gjør at jeg blir lei meg. Så sier at jeg ikke ønsker å leke med gutter som slår. Som regel sier han unnskyld ganske fort, og da fortsetter vi leken.

 

-Du sier ikke noe om hvor gammelt barnet ditt er. Ofte bedrer slike ting seg når barnet får bedre språk og greier å få ut frustrasjonen på andre måter. Snakker barnet bra og begynner å bli blandt de store i barnehagen ville jeg kanskje søkt ppt om råd...

 

lykke til!

[Anonym bruker]

Huff, det er ikke noe særlig å være mamma i noen av situasjonene. Ingen av delene er bra for barna våre. Jeg er fryktelig redd for at han skal bli dømt som "pøbel" og dermed vil fortsette med dette. Snakket med kontaktpersonen hans i bhg forrigeuke, og fortalte om situasjonen med disse større jentene og om min bekymring. Barnehagetanten ble helt paff, og kunne virkelig ikke se at gutten vår er noen "pøbel". Men at han har vært slem noen ganger, og at de stakkars små som har fått gjennom gå én gang naturligvis husker dette kjempegodt.

 

Men likevel slår han gjerne her hjemme - eller slår ETTER oss iallefall. Skal definitivt prøve å overse han istedet for timeout, for dét blir han bare enda mer sinna av. Problemet med å overse til han ber om unnskyldning, er at han henger litt etter språkling, og tror ikke han helt forstår betyndingen av å be om unnskyldning. Men det får vi jobbe med.

 

Lykke til til dere som svarte meg også, tusen takk til dere begge

HI