Datteren min på 7 torturerer katten :(

[Anonym bruker]

Hva slags straff er passende og hva gjør jeg for å få slutt på problemet?

 

Det er så rart for jente med større empati for mennesker, og egentlig dyr skal man lete lenge etter.. Men hun er fæl til å "kose" med den og dvs skvise den ned i gulvet og holde den fast. Hun får stadig kjeft for dette, har måttet legge seg tidlig, mistet ei leke osv.

 

Men nå tok jeg henne å skrike alt hun maktet inn i øret på katten. (så/hørte henne fra kjøkkenvinduet). Sendte henne på rommet og sa det var det styggeste jeg har sett og at slik gjør man bare ikke. Nå må jeg jo opp å snakke med henne men hva skal jeg gjøre??

[Anonym bruker]

sosiopater starter gjerne med å plage dyr som små.... jeg ville tatt dette VELDIG alvorlig.

[Anonym bruker]

Det skal du ta alvorlig! Hun er så stor at hun vet det gjør vondt/er ubehaglig. Hvis hun fortsetter så må dere omplassere pus, det er ikke bra for pus å ha det sånn. Og holde henne langt unna andre dyr. Gjør hun dette på en hund så er det ikke sikkert det går så greit med jenta.

PS katter får også nok etter en stund og de kan klore og bite kraftig!

[Anonym bruker]

Helt enig med deg, 17:36.

[Anonym bruker]

mitt barn på 7 er også sånn. men mitt barn har ropt meg i øret mange ganger slikt å det er f... meg vondt...stakkars dyr...

 

her hjalp det med "ekstrem" ros når barnet var flink med katten. med å si "ååååå såååå flink du er gullet mitt. se katten den liker deg og elsker når du koser fint og rolig"

om igjen og om igjen med slikt som dette virket for mutt barn...har du prøvd dette ?

 

her hjalp det også å fjerne 1 kr pr gang det skjedde fra pengeboka hehe

[Anonym bruker]

ps: jeg ville ha sjekket hørselen hos en veterinær og hørt de om hvordan dte står til med katten stakkar.

 

kanskje dere må ommplassere katten evt.

[Anonym bruker]

Stakkars dyr, dere skulle faen meg ikke fått ha katt! Du bruker bare ikke et levende vesen som prøveklut for det empatiløse dvevelyngelet deres.

[Anonym bruker]

Jeg tror datteren din gjør dette bare for å teste/sjekke hvor langt hun kan gå før det får konsekvenser, fra dere eller katten.

 

At dere kaller ei jente på 7 år for sosiopat og djevelyngel, er å dra det litt for langt. Tror ikke dette er uvanlig oppførsel for barn som bor med dyr. De tester ut.

[Anonym bruker]

La den stakkars katten slippe å bo med dere er mitt råd. At datteren din ikke kan oppføre seg og må la det gå utover et forsvarsløst dyr er skremmende.

 

Avliv katten og sørg for at datteren får vite at det er hennes feil fordi hun har vært slem mot den. Jævla drittunge.

[Anonym bruker]

har svart tidligere men nå syns jeg dere er litt vel ekle.

Å kalle andres barn for jævelunger ,sosiopat og djevelyngel er å dra det for langt.

Husk at alle elsker sitt eget barn....

[Anonym bruker]

Husarrest en måned. Ingen venner med hjem, ingen man får besøke, ingen fritidsaktiviteter. Ikke lørdagsgodt, ikke tv. Inndraging av de tre mest populære leketingene. Ikke lov å spille noen ds/pc/tv-spill. eier ungen en DS, gi den bort.

 

Jeg haddeslått så hardt ned på det at ungen hadde husket det resten av sitt liv. UAKSEPTABEL oppførsel.

[Tante Bassa]

Ærlig talt! Det går bare ikke an å skrive sånt om andres barn. - Drittunge, sosiopat, djevelyngel osv.. Skjerp dere!

 

Selvfølgelig er dette uakseptabel oppførsel av jenta, men hun er da bare et barn. Hun tester grenser.

[Anonym bruker]

17.51

Nå må dere gi dere! Regner med deres barn aldri gjør noe galt?

Men å kalle et barn for det ene og andre blir kvalmt...

 

Tenk om andre hadde sagt slik om dine engler ....

Lov å bruke huet!

 

Nei mine unger plager ikke dyr,hvis noen lurte

[Anonym bruker]

For noen usympatiske svar i denne tråden... Klarer dere ikke å lese ut av hovedinnlegget at HI er fortvilet over situasjonen? Hun er da allerede klar over at dette ikke er ok oppførsel.

 

HI, du må prøve, igjen, å snakke med datteren din, gi reaksjoner som gjør at hun virkelig forstår. Hun er 7, og burde skjønne dette. Hvis ikke dette hjelper må dere omplassere katten. Og en prat med helsesøster er kanskje ikke så dumt, for en 7-åring burde forstå at man ikke kan gjøre sånt.

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

Den straffen du gir henne vil hun ta ut igjen på katten, så den beste løsningen er å kvitte seg humant med katten og ikke la henne få mulighet til å plage den mer.

 

Eventuelt kan du skvise henne ned i gulvet og holde henne fast, samtidig som du skriker "å for en fin jente vi har" inn i øret hennes av all din kraft.

 

Jenta di er syk på sinnet, dette er ikke normal atferd for et barn (dyreplageri når hun forstår konsekvensen av handlingen kan ikke kalles eksperimentering), slik en tulling over her forsøker å glatte over med!

[Anonym bruker]

Syke mennesker som har svart her !!!!

 

Det er en KATT. Et dritt dyr spør du meg.

 

Hun setter nok katta foran ungen sin ....jaaaaaa.

Smarte dere er !

 

Straff jenta di selvfølgelig og snakk med henne.

 

Men det er Bare en katt.

[Anonym bruker]

18.02: du er åpenbart syk i hodet. Siviliserte og empatiske mennesker er mot å påføre dyr lidelser. Uansett om det bare er en katt. Skaff deg hjelp.

[Anonym bruker]

Er helt normalt for barn i den alderen og være slemme mot de små forsvarsløse som ikke kan ta igjen.

Sikkert noen som har vært slemme mot henne ? På skolen kanskje.

 

Kom til bunns i det.

Men datteren din er IKKE syk på sinnet som noen idioter sier her.

[Anonym bruker]

Det er slett ikke normalt for 7-åringer å plage dyr, hvor tar du det fra? Det er noen barn som gjør det, men det er slett ikke normalen.

[Anonym bruker]

Forundrer meg at ingen har skrevet at hi må sette seg ned med jenta og prate masse om dette med empati, forklare følelsene katten får når hun klemmer den i gulvet eller roper i øret dens. Evnen til å sette seg inn i andres situasjon er jo langt fra utviklet når man er 7! Hi skriver at barnet er empatisk, men åpenbart ikke hva katten angår.

 

Snakk m henne om hvor redd og trist katten blir når hun gjør dette, og selv om den ikke kan gråte og ikke har språk så han kan protestere så kan det hende den har lyst til det. At katten får vondt av behandlingen hennes og at den ble fryktelig skremt av at hun ropte i øret dens. I tillegg til at øret kanskje ble så skadet at den kanskje ikke hører så bra lenger. At katten kan bli redd henne og mennesker når hun er hardhendt osv. Hun må ha opplæring! Forklar henne at språket hun skal bruke er fosiktige hender og stryking, aldri bråe bevegelser eller roping..Få henne til å tenke på hvordan hun ville kjent det om noen gjorde slik med henne..I TILLEGG må da diverse sanksjoner komme, som inndragelse av gøyale leker, lørdagsgodt osv.

 

Skjønner at man blir provosert av dette, siden det dreier seg om forsvarsløse dyr, men hun er tross alt et barn. Kan ikke snakke om sosiopati. Barn kan mistolke dyr, siden de ikke viser at de blir lei seg eller får vondt på samm måte som oss. Hun tester ut.

 

Sjekk hørselen på dyret. Veiled henne masse og rettled henne, med tett oppfølging. Og forklar henne hva straffen blir om hun er slem igjen: fjerneing av goder og v grove overtramp: hun mister katten sin

[Anonym bruker]

Jeg må nesten le når jeg leser de svarene som kommer her...

 

Herlighet, HI spør om råd, hun er åpenbart fortvilet over situasjonen. Er nesten så noen svarer at hun må kvitte seg med datteren sin.

 

Skjerp dere kvinnfolk. Ja helt uakseptabelt, og jeg har dessverre ingen gode råd.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

_Takk dere som svarer ordentlig.

 

Ja lurer på om jeg skal omplassere katten. Synd for katten elsker jenta (faktisk). Dilter etter henne og dem sover i samme seng. Katten mjauer og leter etter henne hvis hun sover borte.

 

På meg virker det som hun tester seg ut på meg. Hun gråter hvis andre gråter og blir kjempe lei seg bare noen tråkker på en maur, så jeg forstår virkelig ikke hvorfor hun gjør dette:(

 

Nå sitter jeg og gråter og vet ikke hva jeg skal gjøre..

 

HI

[Anonym bruker]

17:59 her igjen. Du må bare overse noen av de værste kommentarene her, skulle likt å se de svare slik uten anonymknappen... Gjør som 18:09 foreslår, sett deg ned og snakk skikkelig alvorlig med henne. Hjelper ikke det må du omplassere katten, for den kan jo ikke forsette å bli behandlet slik. Det høres ut som om du er veldig klar over at dette ikke kan fortsette, så jeg har tro på at du kommer til å gjøre det beste, både for katt og datter.

 

Klem.

[Anonym bruker]

Er altfor mange her som ikke burde sagt noe som helst. Men jeg skal si rett ut at en 7 åring har såpass vett til å vite forskjell på rett og galt, godt og vondt osv. Og at det virker som du tar dette alvorlig. Dere må faktisk gi vekk pus, å avlive er ikke nødvendig med mindre dere ikke finner et nytt hjem. Jeg vil anbefale at dette tas opp med professionelle. vi her på forumet er neppe til mye hjelp, og mange av innleggene er sjokkerende. Å si at jenta er "syk" eller ikke kan ingen av oss uttale oss om, men at sånn oppførsel faktisk ikke er normalt for en 7 åring er det lite spørsmål om. 4-5 år kan jeg gå med på, men ikke eldre unger som har oppgående foreldre. Snakk med folk som kan finne ut om dette er noe å bry seg om og som krever tiltak, eller en forbigående fase i livet. Noe som plager ungen, det kan være så mye... Lykke til!

[Anonym bruker]

Normalt???????

 

Nei, nå må du virkelig gi deg, 18:05