Stor aldersforskjell

[Anonym bruker]

Hva tenker dere om stor aldersforskjell, på mellom 15 - 20 år?

Hvordan tanker får dere om det når jenta for eksempel er 18-19 år når forholdet begynner?

Hva hvis jenta er rundt 30 år? Tror dere slike forhold kan vare i mange år? Har dere selv erfaring når det gjelder slike forhold?

Hadde dere synes det var rart om dere kjente noen som var i slike forhold? Hva hadde dere sagt om det var datteren deres som gikk inn i ett slikt forhold?

[Anonym bruker]

Da jeg var 24 år ble jeg sammen med en på 46. Vi er sammen fremdeles, men jeg har ikke flyttet sammen med ham pga at jeg har barn. Vi har vært sammen i to og et halvt år, og vurderer å flytte sammen snart. Må innrømme jeg var skeptisk, men han hadde ingen skjelletter i skapet (aldri vært i et lengre forhold), pluss at han har vært veldig opptatt av at vi må gjøre en innsats for å få det fint sammen, derfor prater vi mye om hvordan vi har det. Jeg har veldig stor tro på dette, men det er på grunn av personlighetene våre (ja, jeg er kanskje litt mer som en kvinne på den alderen, på tross av at jeg er mye yngre. Sikkert fordi jeg ble mor så tidlig og derfor tvunget til å vokse opp og bli ansvarlig i en fart).

 

Pappa sa det aldri kom til å fungere, mamma sa ikke noe, men jeg forstod på henne at hun ikke likte det. De har dessverre ikke endret mening, og lar ham ikke få en naturlig plass i familien selv om jeg sier at jeg er veldig seriøs med ham.

 

Hvis datteren min blir sammen med en voksen mann, så kommer jeg til å bli like skeptisk som om hun blir sammen med en ung mann. Syns helst det er verre om hun er sammen med en ungdom som driter i andre enn seg selv og festing.

[Anonym bruker]

Jeg tror at mange kan synes det rart og at det kan være vanskelig å forholde seg til sånne personer,rett og slett fordi en ikke forstår hverken hun som vil ha en gamling,eller han som vil ha en ungdom til kjæreste. Men forholdet kan sikkert vare i mange år det.

[Anonym bruker]

Tja jeg var 26 da jeg traff min mann, og det er over 20 år siden. Han er 17 år eldre enn meg. Det står det i allefall på fødselsattesten hans, men det er ikke mange som ville gjette det.

 

Jeg trives med å ha en voksen mann ved min side, og kunne ikke tenke meg å bytte ham ut.

 

Mange spør meg om jeg ikke er redd for at han skal dø før meg. Blant annet en kollega som var nesten hissig på meg fordi jeg ikke gad å ta noe hensyn til at jeg faktisk risikerte å bli ung enke. HUN derimot var gift med en som var ett år eldre enn seg selv. Og HUN ble ung enke.

 

Man vet aldri hvem som lever eller dør, og man vet heller aldri når man blir sittende alene av andre grunner. Min filosofi er å ta kjærligheten når man finner den og nyte den så lenge man har den. Uansett alder.

[Anonym bruker]

Godt å se at flere har ett fint syn på dette. Jeg var selv 19 år når jeg ble samboer med mannen min som er 18 år eldre enn meg. Mamma likte det ikke i starten, men godtok det ganske kjapt når hun ble kjent med han. Pappa har alltid godtatt han, og synes han er verdens beste svigersønn. Nå er vi gift og har 2 barn. Mange "venner" veddet om at dette aldri ville fungere, og har blitt sure fordi de faktisk tapte. Hehe. De er ikke lengere venner med oss for å si det slik. Vi har mange felles interesser og elsker hverandre. Aldersforskjellen merker vi ikke noe til. Neste år har vi vært sammen i 10 år. <3