Når man gifter seg, og partneren eier bolig fra før,er boligen begges eiendom da?

[Anonym bruker]

Noen som kan reglene rundt dette?

[Anonym bruker]

nei

[Anonym bruker]

nei at du ikke kan reglene,eller nei at en begge eier boligen da?

[Anonym bruker]

Det gjør dessverre ikke det. Jeg flyttet inn til en mann som eide hus fra før, vi giftet oss, og jeg pusset det opp for flere hundre tusen fordi jeg regnet det som vårt hjem. Men en dag kastet han ut meg og ungene, så vi stod der uten å eie noe som helst. Jeg kommer aldri igjen til å flytte inn til noen, det kommer i såfall til å være inn med noen, i et sted vi finner sammen.

[Anonym bruker]

Men hvis en av partene kjøper en bolig etter at en har blitt sammen,og flytter inn i lag,og så gifter seg. Er det virkelig bare den som har kjøpt boligen som eier den?

[Anonym bruker]

Ja, det er bare den som har kjøpt som eier. Hvorfor i all verden skal man plutselig "få" en million eller to bare fordi man har sagt "ja" i kirka...?

[Anonym bruker]

Kanskje flere hadde tenkt som om et par ganger da.

 

Vet om flere som har kommet i den situasjonen. De jobber fulltid ute og betaler for alle løpende utgifter i husholdningen sånn at mannen kan bruke sine penger og sin fritid på å pusse opp huset og skape verdiøkning, og senere har han kastet kona ut så hun står på bar bakke med både to og tre unger og ingen steder å bo. Hvis man ikke kan dele, bør man ikke gifte seg da. Og om man gifter seg, kan man skrive særeie, og da er det ingenting som er rettferdig med at en gjør alt husarbeidet og at man har delt økonomi i hverdagen. Beklager, men jeg synes det burde være slik at når man gifter seg, blir alt delt. Om ikke man vil dele, så får man heller være alene, da.

[Anonym bruker]

Det kommer an på hvilke avtale man gjør. Som hovedregel skal man ha med seg ut det man hadde med seg inn i ekteskapet. Om man går inn i ekteskapet med huset som særeie kan man kaste ut partneren uten å måtte betale vedkommende ut.

 

Om man ikke lager andre avtaler skal man ved skilsmisse dele en eventuell verdistigning på boligen minus gjeld. Dvs. at om huset var verdt 3 mill da man giftet seg og har steget til 4 mill innen skilsmissen har man i utgangspunktet rett til 500.000,- men fratrukket andelen av eventuell gjeld. Man kan faktisk ikke bare kaste ut en ektefelle fra felles bolig . Om man opplever noe slikt må man skaffe seg advokat. Selv om man ikke kan dokumentere faktiske innskudd i boligen skal pass av barn og andre bidrag til husholdningen regnes med og det kan dokumenteres gjennom kontoutskrifter.

 

Jeg kjenner en som nå har måttet betale ut to ektefeller fra huset. Du kan si han har kjøpt huset sitt 3 ganger... Han går ikke inn i et evt 3. ekteskap uten å har huset som særeie.

[Anonym bruker]

Anonym 12:35

Moralsk sett er jeg enig med deg, men skal det virkelig bli sånn at man ikke har ansvar for å tenke over sin egen økonomiske situasjon? Det er ofte vi kvinner som går i den fella at vi bruker alle penger på husholdningsting, mens mennene legger penger i verdier. Burde da ikke vi våkne opp litt og ta ansvar for vår egen økonomi og egne liv? Mener du i fulle alvor at dersom man gjør husarbeid, så bør man også få eie huset uten å spytte inn ei krone i lån? Det er jo ikke noe verre enn at man når man gifter seg kjøper seg inn i det huset man skal ha som felles hjem.

[Anonym bruker]

12.35 her.

 

Nei, jeg mener ikke at husarbeid alene skal kvalifisere for å få halve huset. Det jeg mener er at man må bruke skjønn. Er man i en situasjon der kona jobber deltid for at mannen skal få muligheten til å jobbe mer, så synes jeg faktisk at hun legger til rette for at han skal skaffe seg mer verdier mot at hun ikke skal få noe tilbake. Mange steder er det umulig for begge foreldrene å jobbe full tid på grunn av lange avstander osv. Og jeg tenker også at de fleste kanskje tenker at mine penger er dine penger, og da står hun der etter å ha kjøpt mat og husholdningsartikler, klær osv for mesteparten av sine penger (som hun har regnet som felles penger). Der bør det lovendring til, mener jeg. Er man gift, bør man ikke lenger se på hvem sin konto akkurat de pengene kom fra. Synes mannen det er så urettferdig at han tjener så mye mer, så synd for ham. Slik bør man tenke på før man gifter seg.

 

Jeg har gått i denne fella selv, og bor altså i et hus som mannen min eier. Føler meg som en gjest mange ganger. Eller som en slave fordi jeg er omtrent alene om husarbeidet fordi mannen min ofte jobber til sent på kveld. Det kunne han ikke gjort om jeg stakk, for da måtte han tatt seg av ungene, så det at jeg er alene om dem fram til han kommer hjem, frigjør også arbeidstid for ham. Nei, jeg synes ikke at dette er rettferdig. Derfor sparer jeg mye. Og når bsu-kontoen min er full, skal jeg kreve å få kjøpe meg inn i huset hans, eller flytte til et nytt hus.

[Anonym bruker]

Igjen, moralsk sett er jeg enig med deg, men lovverket er jo ganske tydelig. Jeg jobbet deltid en stund, så mannen min måtte betale mer på huslånet, men siden jeg allerede hadde kjøpt meg inn i huset, så spilte jo det ingen rolle, for 50% av det som ble betalt ned på lånet var jo allikvel "mitt". Poenget mitt er at vi damer må tenke oss litt mer om og faktisk ta litt ansvar for økonomien selv. Gutta klarer stort sett alltid å lande på beina, hvorfor skal det være så annerledes med oss?

[Anonym bruker]

HI her. Nå er det faktisk jeg som har kjøpt boligen,og han som ikke har peiling på om han er medeier eller ikke. Ikke har han prøvd å finne ut av det heller. Så det er ikke alltid damene som er uvitende;) selv om det sikkert er oftere det er motsatt,siden menn tjener bedre gjennomsnittlig.

[Anonym bruker]

 

Huset står tinglyst på deg, og da er det ditt, også inkludert verdistigning mens dere er gift.

 

Skal han eie noe av huset, må han kjøpe seg inn, og få eierskapet tinglyst.