Hva er dine mest spesielle minner fra barndommen?

[Anonym bruker]

Da tenker jeg i hovedsak før du ble tenåring.

Ønsker en gladtråd, slik at vi forholder oss til det positive.

Grunnen til at jeg spør er fordi jeg er nysgjerrig på om det er noe spesielt jeg kan gjøre som mor, evt. ta med mine barn på, som de alltid vil huske. Jeg klarer selvfølgelig å tenke selv også Men hyggelig å mimre litt!

Jeg er forresten i 7. mnd, og har ingen barn fra før.

 

Jeg husker best første gang pappa tok (bare) meg med på fotballkamp. Det var virkelig stas! Ikke bare fordi jeg likte fotball så godt, men fordi jeg og pappa delte det øyeblikket, og begge var så fornøyde:) Jeg tror virkelig vi knyttet et godt bånd den dagen, fordi fotball er fortsatt en av våre felles interesser. Samtalen går aldri så lett som når det er snakk om det:) Kjekt at vi har en felles interesse!

[Anonym bruker]

Minnet av å komme inn fra lek ute på vinteren: Kald og våt med roser i kinna. Få byttet til varme "koseklær" og få varm kakao og nybakte brødskiver med bare smør på av en mamma som var hjemme og hadde tid til meg.

 

Å sitte ved kjøkkenbordet og leke med plastilin, malebøker og puslespill mens mamma kokte hjemmelaget sjokoladepålegg og bakte brød.

 

Har også minne om min første fotballkamp: Bare jeg og pappa og vi kjøpte popcorn og brus og jeg troor jammen en varm pølse også. Det var sjelden vare, og det var stor stas å tilbringe tid med pappan sin, som ellers jobbet ganske mye og var trøtt når han kom hjem.

 

Skoleveien, hvor jeg alltid hadde tusen ting å gjøre: det var fiskekulper og fulereir som skulle følges opp, blomster og stein som skulle plukkes, yndlingsplasser som skulle sittes på. Tror jeg ga mor mange grå hår i hodet når jeg brukte to timer på å komme meg hjem. Men det var lykkelige timer.

 

Tror personlig ikke det spiller så stor rolle HVA du gjør med barna dine, men at du er der og gjør ting sammen med dem.

[Anonym bruker]

Fin tråd. Har tenkt på dette selv innimellom. Jeg har jenter på 9 og 3 år og jeg har av og til tatt meg i å huske tilbake på hva jeg selv følte da jeg var liten, og prøvd å være litt mer deltagende i lek og slikt. jeg husker nemlig at det var veldig stas for meg da mamma var med meg i leken- f.eks at jeg dekket på det lille lekebordet med kopper og slikt og serverte latesom-mat, og at hun var med på notene Å bli lest for på sengekanten. Husker spesielt en ferie vi hadde på sørlandet i et koselig hus på en liten øy da vi lagde oss en hytte av teppeposer på et soverom og pappa leste mange bøker for oss- han plaide som regel ikke å gjøre det, så det var ekstra stas. Husker jeg var med pappa på skitur alene en gang og fikk ny rumpetaske og pølse i brød på en kiosk! tenk, en så liten ting gjorde stort inntrykk på meg. Rumpetaska ble mest kjøpt for at det var praktisk, men jeg var jo kjempestolt. Og det gjorde et visst inntrykk at jeg fikk ting på kiosken med pappa, en pastilleske i ny og ne og slikt. mamma va rnok litt strengere på sukker, men sett i ettertid var det uansett ikke mye søtt vi fikk på den tida. Men det var en stor ting da.

 

Husker santhansfeiring med bål på gården hos besteforeldrene mine, vi nikoset oss ute på pledd med god mat og godteri. At mamma pakket meg godt inn i dyna da jeg la meg og kalte meg skatten Og ikke minst at foreldrene mine så oss, og vise deltakelse når vi "opptrådte" med ting vi hadde lært, turn, dans, og alltid ble fryktelig glad for å få tegninger og blomsterbuketter vi plukket og slikt.. Som du ser: de små tingene... Ferieturer og slikt er ikke det jeg husker først, men den koselig følelsen av å være viktig og elsket

[Anonym bruker]

Jeg husker at pappa vekket meg midt på natta et par ganger og bar meg ut, tullet inn i dyna, en gang for å se på nordlyset, og en annen gang for å se på en hubro.

 

Et annet minne er av mamma som bakte boller og ga oss boller gjennom vinduet når vi var ute og lekte.

 

Lange late søndager hvor pappa leste høyt fra "voksne" bøker ofte biografier, fyr i peisen og mamma som lærte meg å strikke og hekle.