Gå til innhold

Er det bare meg?


Anbefalte innlegg

Jeg sitter her å er litt frustrert...

Sambo og hans x har hatt gud vet hvor mange møter på familievernkontoret for å skrive en samværsavtale de begge var enige om og som begge kunne "leve" med, men de siste 2 mnd har det ikke vært en eneste uke der denne såkalte samværsavtalen har blitt overholdt fra hans x side. Hun har ALLTID ett eller anna som kommer i veien som da igjen fører til at hun må levere senere eller få barna tidligere. Alt fra noen timer til en dag eller to...

Jeg synes det blir så utrolig vanskelig å planlegge samværet med aktiviteter når man aldri vet når de kommer eller når de drar, for sambo er en rimelig "dott" å sier aldri nei når x'en spør om å få barna før eller lever dem senere...

Vi er trossalt flere her i husholdningen så å ta alt på sparket er lissom ikke alltid like lett...

Hva er egentlig vitsen med en samværsavtale når den overhodet ikke overholdes?

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/143278966-er-det-bare-meg/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Åh tro meg, det har jeg gjort... Mer enn en gang, men han sier at " jammen, de skal jo... i bursdag, på kino, på konsert, er på hytta+++++"

Å jeg hadde ikke blitt plaget av det om det skjedde av og til en gang i blandt. Men siden slutten av mars har ikke en eneste overlevering skjedd når den skulle!

HI

Å kalle far fornøyd er vel kanskje å ta i, han er vel mere konfliktsjy når det kommer til x'n enn han er fornøyd!

Han vet at jeg kommer ikke til å lage noen store nummer ut av ting, for det er ikke meg så da er det vel letter å føye x'en... Mens hans x kan sette himmel og helvette i bevegelse om hun ikke får igjennom sin vilje!

HI

Annonse

Det må da være rom for å kunne rokke ved avtalen litt. F.eks ved bursdager. Her har det vært bursdager nesten hver helg i det siste og det er jo en selvfølge at barna bør få gå i disse. Samme om overlevering skjer kl 18 på søndager, og barna ønsker gå på kino kl 18, slik at de må reise hjem litt tidligere.

 

Virker jo som alle er fornøyd med fleksibiliteten utenom deg, så svaret på spm ditt er nok: JA:)

Å rokke ved avtalen av og til, en gang i blant hadde vært helt greit. Men når det er hver eneste overlevering som skal rokkeres på, så synes jeg at hele kluet med en samværsavtale blir borte. Og denne rokkeringen rammer ikke bare meg og barnefar, men vi er totalt åtte stykker som blir "rammet" av morens evinnelige trang til å ikke overholde den avtalen hun selv har kjempet for å få igjennom.

Bursdager, dåp, konfirmasjon o.l i nær familie skjønner jeg også gir behov for å flytte litt på overlevering, men jeg synes da at far burde få komensert sine tapte dager ved neste samvær.

Kino, konsert, hytteturer, båtturer o.l synes jeg moren kan planlegge inn i in tid med barna på lik linje som vi gjør det. Jeg trodde det var litt av hele ideen med en samværsordning. At det skal være litt forutsigbart, både for oss som "hel" og "halv" familie og ikke mins for barna både her og der.

Det kan hende at dere på et senere tidspunkt får mye konfirmasjoner i familien f.eks slikn at dette som regel gor opp i opp. Dette er jo tid barna tilbringer med familien sin, ikke noe tid moren får ekstra på den måten. At du legger deg borti dette vitner om at du egentlig har lite å klage på.

Når man er en rimelig stor familie så er oddsen for å få gjennomført ett besøk eller en tur litt større om man kan planlegge litt i forkant. Hadde det bare vært meg og sambo så hadde det ikke vært noen probleme i det hele tatt, men det er flere her som det også skal taes hensyn til.

Og hvorfor er det kun vi som skal stille oss som fleksible? Skal ikke mor forholde seg til den avtalen hun har styra for å få far med på?

Å lage en avtale som kun den ene klarer å forholde seg til er jo rimelig bortkastet. Men barnefaren må jo bare si at det er hans samværsperiode når moren spør om omrokkeringer i henting/bringing, og at hun får ta hytteturer, kino å sånt når hun har barna.Om det er henne som har laget masse styr for å få til det samværet som nå er, så skulle vel hun være den som har minst problemer med å forholde seg til "sin egen" avtale.

Men enkelte kvinnfolk nekter jo å se fars lyst til å være sammen med barna sine og langt mindre barnas behov for å være sammen med pappa'n sin. De tror selv at de er barnas viktigste person, uten å evne at far er like viktig for barna. Og ved å hele tiden sørge for at far ikke får samvær med barna så sørger jo mor også for at far og barn ikke får knyttet like sterke bånd som hun selv tror hun har med barna!

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...