Jeg føler meg utakknemmelig

[Sydamen]

På fredag fikk jeg en positiv test.

Det var veldig uventet og siden jeg hadde brukt angrepillen var sjokket ennå større. Min kjæreste og jeg hadde endelig begynt å finne tilbake til hverandre etter en meget tøff vår.

Jeg hadde sluttet med pillen fordi vi hadde sluttet å ha sex.

Så en maikveld finner vi tilbake og det er nydelig og sommerfulgler i magen og i hjertet. Derfor tok jeg en angrepille og tenkte å begynne på pillene igjen.

Men mensen kom aldri.

 

Så nå er jeg fem uker på vei og kjæresten min vil grave seg ned i et hull og bli der. Han synes også abort er et alternativ, men det kommer aldri til å skje.

Jeg er et følelsesmessig vrak og gråter annen hver time.

Jeg burde jo være lykkelig!?

Jeg var samboer i fem år før og vi klarte aldri å bli gravide.

Så skjer dette og jeg klarer ikke å føle glede. Ennå.

 

Jeg skammer meg over disse følelsene....

 

[Lise259]

skjønner jo at når omstendighetene er slik, så kan det være vanskelig. Men abort burde du ikke ta om du ikke føler for det selv, for som du sier har du tidligere prøvd i 5 år uten å lykkes. Tenk hvordan en vil tenke i fremtiden om du tar abort.

 

Det er nok et sjokk nå, men det kan hende dere klarer å venne dere til tanken etterhvert. Selv om forholdet kan bli vanskelig (jeg har sett det på nært hold)

Ei venninne ble gravid 1 måned etter hun å typen ble sammen, for å si det sånn de har ikke hatt det bare lett. Men de er fortsatt sammen og har det veldig bra, og nå er jenta deres 2 år

[<3 januar 2012 <3]

Hei!

 

Synes ikke du skal skamme deg over a du føler de slik... Alle som leser dette kan nok helt klart forstå at det kanksje ikke er full glede sånn situasjonen er nå!

 

Jeg tror mange føler at de da må velge mellom beibin i magen og samboeren på andre siden! Og det er jo ikke noe trivelig å føle det!

 

Jeg har hatt samboer i seks år og vi har vært sammen i 9 år nå til høsten! Det har gått både opp og ned med oss, selvom det går mest opp og vi stort sett alltid har det bra så dukker det opp ting som gir nedturer innemellom!

 

Hvem vet forholdet deres kan bli bedre enn noen sinne, kanskje det ikke funker, kanskje dere tar ei pause og kommer tilbake til hverandre!? Det som er helt sikkert er at hvis du velger å beholde ungen så vil dere ha noe med hverandre å gjøre i laaaaaaaang tid såfremt barnefaren vil ha noe med ungen å gjøre, og det tror jeg helt sikkert han vil (om han ikke vil det nå tror jeg helt sikkert han vil de etterhvert)

 

Med tanke på abort eller ikke.... Jeg har aldri tatt abort, men jeg tror personlig du må tenke over hva du kjenner.. vil du beholde eller ikke?

Og hvis dere har prøvd tidligere men ikke klart så er det jo en liten gave på en måte:)

 

Masse lykke til, håper det går bra !