Lille Julianne kom til verden 25.mai:)

[lille knerten]

For en syyyyyyyyyyk opplevelse. Dette er min andre fødsel, men på absolutt ingen punkter kan denne sammenlignes med fødsel nr. 1.

 

Denne gangen hadde jeg hatt rier siden kl 0300 på natten. Ikke noe vondt, men merket at nå er det i gang. Kom heller ikke regelmessi, intervaller på alt fra 1,5 min til 23 min og med lenger opphold slik at jeg trodde det stoppet opp. Må legge til at natten før hadde jeg hatt jevne intervaller på 5 min, men når jeg gikk for å legge meg stoppet det helt opp. Så jeg var veldig usikker på om jeg i det hele tatt skulle dra en tur innom sykehuset. Bestemte oss likevel for å gjøre det og det viste seg at jeg hadde usle 2 cm åpning. Hadde ikke regnet med noe særlig mer heller.

Dro til min mor og la meg der for å slappe av. Tok et bad og fikk litt søvn siden jeg hadde vært oppe hele natten. Riene kom og gikk uten noe tiltakende smerter eller mer jevne intervaller.

Vi bestemte oss for å dra innom føden på tur hjem på kvelden for å se om det var noe mer åpning eller om dette bare var tull og om jeg bare skulle dra hjem og slappe av den natten. Kom inn og fikk en undersøkelse. Var så sikker på å dra hjem den natten at jeg spurte til og med jordmor om det hadde lukket seg, og hun sa at det hadde det. Det var det jeg visste, sa jeg til min samboer! Men jordmor bare flirte:) Jeg hadde 4-5 cm viste det seg og jeg fikk et føderom. Kl var nå ca midnatt den 24.

Jordmor syntes at jeg hadde hatt alt for lite progresjon gjennom dette døgnet, så hun ønsket å ta vannet mitt, men jeg var litt for redd for en eksplosjon av vann og smerter i ett. Jeg prøvde å gå i gang noe mer og syntes at 3 rier pr 10 min var bra, men jordmor var fremdeles uenig og hun fikk tatt vannet kl 0100. Da hadde jeg fremdeles bare 5 cm.

Herifra gikk det derimot unna. Jeg forsøkte lystgass, men ble bare svimmel. De skrudde ned lystgassen mer og mer til jeg til slutt bare pustet oksygen, men selv det gjorde meg svimmel. Så eneste jeg brukte masken til var å klamre meg fast til. Akupunktur fungerte heller ikke og 0115 ba jeg om epidural, for jeg så for meg et smertehelvette i 6 timer til slik forrige fødsel hadde trukket ut.

Jeg skulle få epidural, men det var noen før meg i køen. Tiden dro ut følte jeg, men anestesilegen kom til min unsetning 0145. Han ba meg si i fra når jeg ikke hadde rier, men jeg hadde nesten ikke pauser mellom riene, slik at jeg måtte faktisk lyge på meg en pause:) Han fikk satt inn sprøyten, men rakk aldri å sette epiduralen for plutselig kom pressriene. Jeg hylte og skrek som aldri før. Mannen min sa han trodde han hadde sett det ultimate smertehelvette forrige fødsel, men disse hylene hadde han aldri hørt maken til:)

Jeg bæsjer, jeg presser, rompa revner er bare litt av det som kom ut av munnen min på en gang:)

Og plutselig på to rier var lille Julianne ute:)

Jordmor fortalte meg etterpå at jeg hadde hatt en aktiv fødsel på 1 time uten noe som helst smertestillende! Det er jeg stolt av:)

Jeg revnet i det som ble klippet forrige gang, men det var jeg forberedt på og merket ikke noe til under fødselen. Så det ble noen sting denne gangen også. I tillegg syntes det at det var sydd så stygt forrige gang at de fikset litt på meg mens de sydde:) Mitt første møte med kosmetisk kirurgi:)

Julianne var 3400 gr, 50 cm og 33 rundt hodet. Hun fant puppen selv mens hun lå oppå meg mens jeg ble sydd. Matvett har hun til de grader:)

 

Sammenlignet med min første fødsel var dette en drømmefødsel. Forrige gang var jeg i aktiv fødsel i 9 timer. 10 cm åpning i 6 timer. Epidural og ingen pressrier, men to timer med pressing på pur f. Det hele endte med vakum, klipping, revning og hele pakka. Opphold på barsel og små problemer med underlivet nesten ett år etterpå.

 

Vi har det helt fantastisk fint med to små tuller nå. Koser oss hjemme og tar livet med knusende ro. Lykke til til alle dere andre som går og ruger og venter på deres små hjerteknusere.

Masse godt fødestøv sendes videre:)

[summer85]

gratulerer så mye med jenta! for ett nydelig navn!!! =)

å takk for utrolig flott fødselshistorie =)

[lille knerten]

Takk:)

Ja, det var en kort, heftig og intens fødsel, men så verdt opplevelsen. Man tror man vet hva man går til siden man har vært gjennom det før, men kunne ikke drømt om noe mer annerledes.

Nå var jo min første fødsel full av smertelindring som hindret rier og hele pakka, og denne ute noe som helst og lot kroppen jobbe selv, så det sier seg jo selv hva som er best.

Om vi skal ha en tredje etterhvert så kommer jeg sikkert likevel til å be om epidural, bare fordi kroppen snakker for meg. Jeg hadde ikke sjans til å ikke be om det for det var så vondt når det sto på, men likevel klarte jeg meg uten.

Alle mine skrik, alle mine utrop, hver gang jeg ba om vann, det var ikke jeg som sa det, men kroppen min som pratet, om du skjønner hva jeg mener....

Den timen det sto på hadde jeg ikke øynene åpne en eneste gang for jeg hadde nok med å konsentrere meg om det som foregikk med kroppen. Anestesilegen forsøkte hilse på meg, men jeg klarte bare å få opp øynene nok til å se at han hadde en mørk arm:)

Blir nok å fortsette litt her inne for å få med meg deres andres fødselshistorier:)

[Lilliana&Prinsessa&Lillebror]

Gratulerer så mye!