skal prøve å ordne opp med svigermor.

[Anonym bruker]

pga jeg blir overkjørt så ønsker jeg ikke ringe henne eller ta dette med henne face to face. så dette blir tatt over sms. vet det ikke er noe lurt å ta det på den måten med da kommer hvertfall det jeg vil se frem.

jeg kommer ikke til ordet når svigermor setter i gang.

 

jeg trenger noen tips til hvordan jeg kan skrive og ordlegge meg litt da jeg har lese og skrive vansker.

 

svigermor er ekstremt hårsår og tar seg nær av ting veldig lett.

 

her er slik jeg har tenkt ut noe av det jeg vil ha med:

 

 

jeg syns det er synd slik ting er blit,(har brutt kontakten med svigermor nå i 1 måned pga masse bråk ukene før det)

jeg ønsker overhode ikke at det skal være slik som det er nå. men man må kunne ta opp ting uten at andre skal bli hysteriske. (svigermor ble så hysterisk og sinna så hun ringte mamma kl 23 på kvelden. )

jeg ønsker at folk skal kunne behandle hverandre som voksne mennesker og dermed ikke blande andre inn i noe som ikke angår de.

når det gjelder hvordan vi oppdrar ungene våre så er det våres sak. og vi ber om råd om vi trenger det.

 

når det gjelder ting dere diskuterer med min mann så burde dere faktisk kunne klare å holde meg uten for så lenge det er ting som ikke angår meg.

hvordan vi velger å ha våre selskap er opp til oss. og å komme med krav det er uaktuelt. ( de kommer med krav og lager helvette om de ikke får det som de ønsker. .

 

jeg mener ikke noe vondt med denne meldingen, men jeg ønsker å kunne si ifra hva som er ok her og ikke.

 

mvh

meg

 

 

[Anonym bruker]

Hadde brukt et annet ord enn "hysterisk". - og jeg hadde fått sønnen til å ta det opp face to face.

Hva var det som var så ille at hun ringte moren din kl. 11 om kvelden da?

[Anonym bruker]

det som er ille emd å ringe min mor er at hun har ingenting med saken å gjøre.. og svigermor prøvde å få mamma over på hennes side, noe mamma ikke ble. mamma ønsket ikke ha noe med det å gjøre. jeg er en voksen person og ønsker å bli behandlet deretter. å blande inn mamma det er ikke å behnadle noen som voksen

[Anonym bruker]

min mann vil heller gå til psykolog enn å ta opp ting med sin mor. han vill heller flytte fra meg enn å ordne ting med sin mor., han blir overkjørt.

[Anonym bruker]

Ja, men hva var det som var så ille for henne, at hun måtte blande inn moren deres da? Er det en filleting, eller var det faktisk et desperat forsøk på å få prenta litt fornuft inn i hodene deres?

[Anonym bruker]

Er ikke dette noe din mann bør "fikse opp i"? Han må da være voksen nok til å si ifra til sin egen mor. Han kan si at dere synst det blir vel mye hennes meninger om ting som angår dere privat.

Si også at dere trenger litt avstand for nå blir det litt mye på en gang.

 

En sms er feigt og barnslig.

 

Om du ikke vil ta det opp med henne face to face nå. Så si heller ifra til henne direkte når det kommer opp en sak som plager deg. Du kommer ikke til ordet sier du. Hva med å snakke litt høyt og si: Unnskyld meg, men dette har du ikke noe med. Vi klarer oss fint uten din hjelp. Ellers takk.

[Anonym bruker]

hun ble hysterisk og sinna på oss da vi sa ifra om en sak vi ikke likte. å da var det penge gave til en av ungene, men ikke begge. og da reagerer vi. hun mente da at hun kunne gjøre hva hun vil...

det ble full krangel og min mann skrudde av tlf for han orket ikke dette. jeg har tlf min på da jeg har en syk morfar i familien, og om han må til legen eller lingnede så er jeg den nærmeste til å hjelpe til..

 

etter at vi ikke tok tlf på 1-2 timer å det fordi hun ikke var sakli og burde roe seg ned. da ringte hun mamma for å få mamma til å bli enig med henne.

 

 

[Anonym bruker]

min mann er for feig til å ta opp ting. er jeg som må taa krangelen hver gang. jeg er sliten og dritt lei.. når min mann ikke gjør noe så føler jeg at jeg må. det kan ikke være slik som dette stort lengre for ungene sin del. jeg har sagt ifra til de flere ganger når vi står i en situasjon, men de ignorerer meg. og gjør vha de vil. min mann tørr nesten ikke si mot de.

[Anonym bruker]

Forskjellsbehandler hun barna, mener du?

 

Det skal man ikke godta, nei.

 

Men tror likevel jeg hadde tatt det "face to face". Start med å si at jeg håper vi kan ha en saklig dialog, der du lytter like mye som du prater - for det er viktig at du hører på hva vi sier.

[Anonym bruker]

jeg har prøvd å ta dette face to face. og det hjalp ikek en dritt. jeg fikk ikke snakke ferdig, hun avbryter med engang. og jeg sa ifra gjenntatte ganger at nå snakker jeg, men hun ga seg ikke.. for at jeg skal få sagt det jeg ønsker så er sms eller brev tingen. hun nekter å la meg prate, etter å ha prøvd dette gjenntatte ganger så er jeg nå dritt lei av å aldri få sagt det ejg vil.

[Anonym bruker]

Jeg er selv feigest i verden når det gjelder konfrontasjoner, men jeg ville likevel ikke sendt en sms til svigermor. Jeg ville heller ikke brutt kontakten med henne en måned, det gjør ikke saken noe bedre.

 

Siden du har tidenes feigeste mann i tillegg, så ville jeg bare levd livet videre som om ingenting hadde skjedd (da vil hun se at det hun gjør/sier ikke biter på dere eller enda bedre: at dere faktisk hever dere over det).

 

Si i fra når det skjer ting dere ikke liker og vær ferdig med det da. Feks det at hun gir penger til den ene men ikke den andre, så ville jeg rett og slett delt pengene mellom de to barna, ferdig med den saken.

 

[Anonym bruker]

flere?