Barnevernet stjeler barn?

[Anonym bruker]

Hvilken interesse skulle bv ha av å stjele barn? Og hvor blir alle de stjelte barna av? Hva brukes de til?

Jeg bare spør:-O

[Anonym bruker]

hehe... har lurt på det samme! det triste er vel at de som er blitt "frastjålet" et barn, har sannsynligvis selvinnsikt nok til å se hva de gjør galt selv... det er jo ikke sånn at di bare kommer og napper barn ut av hjemmene deres for gøy. det er siste utvei!!! en hel del masse byråkrati som skal gjøres. det mange glemmer er at det faktisk er en dommer, i en rettsak som bestemmer! barnevernet legger kun fram saken sin.

[Anonym bruker]

Teorien går ut på at barnevernet er opprettet for at de ansatte skal kunne tilgodese sine venner og familie med fosterbarn slik at de skal få penger fra staten.

[Anonym bruker]

http://www.sakkyndig.com/psykologi/artikler/bvlovbrudd.gif

[Anonym bruker]

Det beste for alle barn, er å få være sammen med mor og far!

 

Barnevernet utgjør en trussel mot denne stillingen i familien og blir oppfattet ditto!

 

Har dere tatt en titt på landsoversikter, prøvd og sammenligne geografisk, eller på andre måter skaffet dere innsikt i hvordan de arbeider? Forskjellene er store fra landsdel til landsdel, og det er spesielle grupperinger innen befolkningen som aldri får besøk av dem!?

 

Urettferdigheten er stor, og havner du først i klørne dems, har du garantert tapt, både som foreldre og som barn. De som jobber i barnevernet vet det selv også, og innrømmer det.

 

 

[Anonym bruker]

ja, for en blir absolutt kjempe rik av å være fosterforeldre!

[Anonym bruker]

Barnevernet innrømmer at de stjeler barn, se link

http://videos.wittysparks.com/id/36028862146451326/

[Anonym bruker]

Slik fungerer barnevernet

http://www.youtube.com/watch?v=42zj4izuLuo&feature=related

 

ja forsterforeldre blir rike

[Anonym bruker]

Jada, samboers mor gnåler enda om at barnevernet stjal barnet hennes 30 år etter. Hun har tydeligvis - i sine egne øyne - vært prototypen på den perfekte mor siden hun mener dette den dag i dag.

Hun var skikkelig alkoholiker, ei som ikke nøyde seg med litt rødvin på kvelden, men som drakk alt inkl sats.

Samboer er svært takknemlig for at barnevernet stjal han, hvis ikke mener han at han hadde vært alkis eller narkoman i dag.

 

[Anonym bruker]

nå kjenner jeg at jeg rett og slett blir sint. klarer ikke begripe at det finnes folk som er så, i mangel for et bedre ord, DUMME! ikke rart barna blir tatt fra dere. i følge dere burde vi kanskje avskaffet hele barnevernet da? for ingen unger i norge blir vel slått, har alkoholiserte foreldre eller blir utsatt for seksuelle overgrep... neida, di lyver sikkert ALLE!

 

dere glemmer forresten en vesentlig ting, det er at det faktsik er en dommer som bestemmer til syvende og sist om barna får bli hos foreldrene eller ikke. barnevernet legger kun frem saken sin, og det er som regel flere innstanser til stede som f.eks. helsesøster, lærere, barnehageansatte, osv. men di har sikkert gått sammen å diktet en histore for å ramme dere voksen... ja sånn er det nok det fungerer! takk og pris for barnevernet!

[Anonym bruker]

det og si at fosterforeldre blir det pga. lønna er bare latterlig. ja, første året en har et fosterbarn blir det bedt om at en av foreldrene er hjemme på heltid. en får da tilnermetlik sin egen lønn. etter dette er det lite å få. mange ønsker faktisk å bli fosterforeldre men har rett og slett ikke råd for det er så lite offentlig støtte å få etter det første året!

 

Fosterforeldre er fantastiske folk som offrer vanvittig mye for å ta seg av å prøve å hjelpe ødelagte barn! det krever mye mer enn økonomi, å for å si det sånn, di som er ute etter lønna kommer nok ikke gjennom nåløye en må gjennom for faktisk å bli godtkjent. igjen, ikke snakk om ting dere ikke har peiling på! viser bare hvor lite innsikt dere har.

[Anonym bruker]

Om barnevernet hadde stjelt barn for å gi til sine venner slik at alle kunne bli rike- ja da ville det vel vært en kø av fosterforeldre i Norge?

Men isteden så er det kø av barn som trenger fosterforeldre.

Det bør jo motbevise påstandene

HI

[Anonym bruker]

Nei, det er ikke det beste for alle barn å være sammen med sin mor og far. Mange mødre og fedre er ubrukelige omsorgspersoner.

[Anonym bruker]

dommerene er kjøpt og betalt.

idioter som ikke kan se sannheten.

Hadde bare barnevernet gjort det de skal så hadde det ikke vert noe problem,men dere syns det er riktig at bv skal bryte loven osv.

Nei f.... få opp de j.....øynene deres.

 

[Anonym bruker]

Hadde barnevernet gjort jobben sin så hadde Christoffer vert i live i dag og mange flere hadde blitt reddet fra overgrep,misshandling,narko,alkohol.

[Anonym bruker]

Nei, hva kan de brukes til? Hvit slavehandel kanskje?

 

Jeg blir matt av alle dere som mener at barnevernet er fullt av sadistiske folk som nyter å ødelegge velfungerende familier. Selvfølgelig gjøres det feilvurderinger i barnevernet også og selvfølgelig finnes det folk som gjør en dårlig jobb der. Men som andre også påpeker - saker må opp i fylkesnemda og vurderes av en dommer før det gjennomføres en omsorgsovertakelse.

 

Selv jobber jeg i barnevernet og kjenner meg ikke igjen i at vi som jobber der er enig i at vi stjeler barn. Derimot jobber jeg i et frivillig hjelpetiltak som har som mål å unngå at ungdom havner på institusjon. Dessverre har vi oftere den utfordringen at foreldrene vil bli kvitt barna enn at de kjemper imot dersom noen antyder at barnet bør flytte....

[Anonym bruker]

Du høres ut som en av de "aktivistene" som driver egne anti-BV-kampanjer og -forum på nettet. Og jeg har lest en del av det som ligger ute, og er ikke i tvil om at det er dere som ikke burde hatt barn. Jeg håper barna dine får et godt liv til tross for oppveksten de har hatt... for faktum er faktisk at ikke alle barn har det best hos sine biologiske foreldre.

[Anonym bruker]

Jeg er 19:04

 

Jeg kan lese, kan du? Jeg skrev at jeg jobbet i et frivillig hjelpetiltak, skjønner du hva det er? Det betyr at jeg ikke jobber med omsorgsovertakelser og jeg har derfor aldri lagt frem en sak for nemda. Jeg har diagnostisk kompetanse, men har aldri satt noen diagnoser i min nåværende jobb.

 

Det er jo egentlig meningsløst å diskutere med noen som mener at alle barnevernansatte burde samles på en øde øy for å skytes, men jeg klarer ikke helt å la være.

 

Du kan jo tro hva du vil selvfølgelig, men jeg har altså vært i kontakt med veldig mange foreldre som ber om at deres ungdommer skal flyttes. Jeg har også noen ganger konkludert med at vi ikke klarer å endre en vanskelig situasjon med et hjemmebasert tiltak og de aller fleste foreldrene vi har møtt i denne situasjonen opplever det som en lettelse.

 

For å være ærlig, håper jeg ditt sinne mot barnevernet skyldes at du er fratatt egne barn. Så mye sinne, så unyansert tenkning og så paranoid beredskap er ikke bra for barn...

[Anonym bruker]

De som sier nei til Barnevernets forslag har dermed en diagnose alle sammen - paranoia. Ja, særlig.

[Anonym bruker]

Nei, men de som hevder at barnevernsansatte generelt lyver om foreldre, kjøper dommere og sakkyndige, sørger for at barn barn med viten og vilje får samvær med alkoliserte og pedofile foreldre eller bruker pedofile alkoholikere som fosterforeldre, de har etter min vurdering en klar paranoid beredskap. Med en så utpreget svart-hvit tenkning, skal du ikke se bort fra at det ville vært på plass med en personlighetsforstyrrelsesdiagnose i tillegg ;-)

 

[Anonym bruker]

Hehe, staten stjeler barn slik at staten må kreve mer skatt av oss alle slik at de har råd til å betale alle fosterhjemmene og alle saksbehandlerene....og ikke minst alle rundene i rettsapparatet og alle sakkyndige vurderingene. Joda, det er bare å stjele barn...ALLE tjener jo på det! Snakk om tull og vrangforestillinger....

[Anonym bruker]

Litt paranoid med vrangforestillinger?

 

Jeg er fostermor og kjente ingen i barnevernet når vi bestemte oss for å bli fosterfamilie. Vi har gått på flere kurs og brukt flere helger til å tildele oss kunnskaper som kan gjøre at vi gjør en god jobb, jeg tapte over 6000 i måneden første året som fostermor pga jeg har en godt betalt jobb og barnevernet har maksgrense på dekning av lønn, jeg har nå "ofret" karrieren og jobber kun 40% pga det viste seg å være et ekstra krevende fosterbarn vi fikk tildelt og taper igjen MYE lønn/pensjonspoeng/feriepenger/karrierestigning osv på å være fostermor. Vi går på kurs, følger barnet opp på alle mulige måter og gjør alt vi kan for at barnet skal få et best mulig liv. Jeg taper penger/fritid/jobbmuligheter fordi vi har fosterbarn...også tørr du komme hit å påstå at dette er stjeling av barn og at vi blir rike av å være fosterforeldre? Nei vet du hva, du har større problemer enn du aner!!!! Få hjelp snarest!!!

[Anonym bruker]

Det som er så trist, er at alle disse "barnevernet stjeler barna våre"-folkene i årevis ødelegger seg selv og alle sine sjanser til å få barna tilbake, fordi de ikke makter å innse at når hele samfunnet er korrupt og verden er en konspirasjon for å ødelegge for enkeltpersoner - da er det kanskje på tide å snu bildet og innse at man trenger hjelp. Samfunnet er basert på at man tilpasser seg hverandre - og når det er noen få som ikke går overens med noen som helst instans i samfunnet er det vel helst disse personene det er noe galt med - ikke alle instansene de er i kontakt med.

 

Jeg er selv stemor til datter av en svært aktiv anti-barnevern-dame. Hun har mistet omsorgen for tre barn i løpet av de siste fire årene, den siste ble det fattet vedtak om overtagelse for allerede halvveis i svangerskapet og h*n ble hentet på sykehuset like etter fødsel. Teoriene hennes er de samme som for alle andre; det er løgner, oppspinn, ingen har noen gang hatt noe å utsette på omsorgsevnen hennes, de stjeler barna for å gi til venner og kjente. Det er ganske interessant - men fryktelig skremmende - å sitte og lese på nett hva denne damen kan fortelle - og hvor mange mennesker som faktisk tror henne.

 

Hun tror helt klart selv at hun er frisk, og hyler og skriker over barnevernet har "kjøpt og betalt" alvorlige psykiske diagnoser som hun har fått "uten utredning". Jeg vet med sikkerhet at disse diagnosene ble stilt mens hun bodde på et familiesenter, i forkant av at barn nr. to ble fratatt henne.

 

Hun tror hun yter god omsorg for sine barn, men jeg har selv i fortvilelse mottatt datteren hennes til samvær i gråmøkkete klær, utslitt og uten døgnrytme overhode, jeg har fått henne overlevert utendørs midtvinters uten så mye som en lue på seg. Noen ganger uten sko... Jeg ser daglig langtidsskadene hun har, etter å ha levd flere år under det barnevernet til slutt karakteriserte som grov omsorgssvikt. Og jeg vet med 100% sikkerhet at ingenting i det hjemmet noen gang har vært optimalt for et barn. Men folk tror henne uten å tenke seg om...

 

En mor vil alltid sine barns beste, liker de å tro. Jeg tviler ikke på at hun vil sine barns beste - hun bare evner ikke å se hvor syk hun selv er. Evner ikke å se at når du sitter og skryter av at du skal oppdra et barn til ikke å fungere i samfunnet ved å fra fødselen av indoktrinere det med dine egne syke vrangforestillinger - da er du ikke i stand til å ta deg av et barn. Når barnet skal slippe å gå i barnehage og på skole fordi alle som jobber der er pedofile psykopater...

 

Men hun er god til å snakke for seg. Det er øyeblikk jeg leser det hun skriver og ikke greier å forstå at det er løgn alt sammen, for det virker så ekte... Men hun lyver så hun tror det selv, desverre. Det er der ekteheten ligger. Jeg trenger bare gå inn og lese det hun har skrevet om meg og samboeren min - far til hennes eldste datter. Om at hun kan bevise at han har truet med å skjære ungen ut av livmora hennes, at jeg har truet med å drukne henne. At vi doper jenta for at barnehagen skal melke stat og kommune for midler til tilrettelegging for henne når hun egentlig ikke feiler noen verdens ting. Jeg har vinket farvel til mor fra førersetet på min egen bil etter samvær, bare for å kjøre hjem og lese at jeg selv har uttalt i retten at jeg på grunn av psykiske problemer aldri vil kunne kjøre opp og heller aldri vil kunne stå i full jobb. Jeg jobber fem dager i uka - ikke full dag enda fordi barna er så små og vi vil ikke ha dem i barnehagen i ni timer i døgnet...

 

Jeg har lest om min svigermor at hun er så alkoholisert at denne damen har måttet hjelpe henne opp trappa mange ganger - når alle som kjenner historien vet at det faktisk ikke er mulig. Min samboer hadde noen stormfulle måneder sammen med henne, og på grunn av geografiske avstander traff hun aldri hans mor mens de var sammen... Jeg har også lest at min tante leder barnevernet her vi bor, og at det er eneste grunn til at alle hennes bekymringsmeldinger bli henlagt. Jeg har rett nok tre tanter, men ingen av dem jobber i barnevernet... men jo; jeg deler etternavn med lederen for barnevernet. Slektskapet stopper der, jeg har faktisk aldri møtt henne - men jeg vet at det finnes en annen slekt her med samme etternavn som meg og samme stavemåte.

 

Og jeg kunne fortsette i all evighet, med alt hva hun har skrevet som folk kjøper som hakka møkk - og den usensurerte sannheten som vi som kjenner henne og omstendighetene har sett. Leser man det hun skriver med et ukritisk blikk, kan man tro den norske stat er riv ruskende gal. Men saken er nok at hun ganske enkelt ikke ser sine egne problemer, og i forsøket på å forklare all den urettferdigheten hun tror hun blir utsatt for er hun nødt til å glemme litt hvordan ting egentlig var. Med tiden blir historiene mer og mer fantastiske - det er som den fjæra som ble til fem høns og til slutt et helt hønseri.

 

Det er klart det er synd på dem. Det er synd på barna deres først og fremst - som har mødre og fedre som ikke evner å se på seg selv og som dermed ødelegger så mye mer enn det som hadde vært nødvendig, men det er også forferdelig synd på disse menneskene som virkelig sitter og tror at de blir utsatt for så mye urett. Det må være en forferdelig skjebne, å sitte i år etter år i ren fortvilelse over at barnevernet har stjålet det kjæreste de hadde uten noen som helst grunn, og at ingen vil eller kan hjelpe dem i kampen for å få barna tilbake. Sitte og virkelig tro at ens barn blir brukt, misbrukt og mishandlet av kyniske og syke fosterforeldre, at de får livet ødelagt og at ingen tror det når man forsøker å nå fram med sannheten. Det er vel antagelig nok til å drive noen og enhver til vanvidd.

 

Den største uretten barnevernet - eller kanskje aller helst staten - gjør i disse sakene, tror jeg, er å ikke hjelpe foreldre som sitter igjen helt på viddene og bryter seg selv ned psykisk i desperasjon fordi de ikke ser og forstår. Men det er klart, det er ikke lett å hjelpe noen som for alt i verden ikke vil ha hjelp. Desverre er det vel sånn at disse foreldrene er et resultat av de sakene barnevernet den gangen ikke så eller tok alvorlig nok.

[Anonym bruker]

Bra skrevet 21:51

[Anonym bruker]

Trist historie!