Er denne gutten helt 100 % ???

[Anonym bruker]

En klassekompis av 7 åringen er her ganske ofte.

 

Han er veldig høyrøstet, frekk og tar ikke imot beskjeder. Det er nå en ting. Han vil også gjerne bestemme i leken, være sjef og ha kontrollen over hva som foregår.

 

Men han faller liksom litt ut av og til. Jeg kan si noe til alle ungene, og de spretter videre. Mens denne gutten legger hodet litt på skakke og ser på meg - men er helt tom i blikket. Det varer i flere sekunder, før han følger de andre.

 

I går ringte de på døra , han og en annen. Eldste var ikke hjemme, så jeg sa det. Den andre gutten sa ok, og så snudde han. Men denne litt spesielle gutten bare så på meg, helt tomt. Jeg gjentok at jr ikke er hjemme, men han bare sto der.

Det endte med at jeg sa hadebra og luket døra. Den andre gutten var jo langt nedi veien allerede.

 

Tror dere det feiler han et eller annet som gjør at han er sånn, eller er han bare spesiell ?

 

Tenker på snev av autisme eller noe sånt ? Har ikke peiling altså, bare undrer.

 

 

 

[Anonym bruker]

Kan være en del ting. Kan være epilepsi også. (små epileptiske anfall som ikke gir seg utslag i kramper, bare et tomt blikk) Men det kan fort ha sammenheng med autisme også.

[Anonym bruker]

Men kan den frekke og høylydte oppførselen også forklares med evt autisme ?

 

 

HI

[Anonym bruker]

Han kan jo bare vært litt merkelig da, ikke sikkert han har en diagnose for det om.

[Anonym bruker]

Hehe, ja det kan være.

 

Har egentlig ikke lyst at min sønn skal være så mye med han, siden han er gjennomført frekk og ufordragelig. Og siden han ikke følger de "spillereglene" de andre ungene har seg imellom, skaper han mye uro.

 

Men det er jo litt synd på gutten også da, så det får gå. Jeg snakker mye med min sønn om dette med å oppføre seg, være høflig både mot barn og voksne. Satser på det påvirker mer enn den negative adferden til denne gutten.

[Anonym bruker]

Jeg synes det høres ut som om gutten har epilepsianfall når han har det tomme blikket.

Snakk med foreldrene hans om det.

Men jeg liker ikke at du legger ut informasjon om andres barn uten å ha tatt det opp med barnets foreldre først.

 

[Anonym bruker]

Stebroren min har aspergers, og kan være sånn du nevner. Det som er veldig viktig er å tenke på at dette ikke er guttens feil! Jeg har selv et barn med adferdsproblemer, og jeg bruker hele dagen på oppdragelsen. Det er kjempeviktig for meg at barnet hele tiden er høflig og grei mot andre, og det er hun også. Men, det tar mye av min tid og mine krefter. Jeg er utslitt, men gjør alt for at hun skal oppføre seg og være "som de andre". Det viktigste er at foreldrene vet hvorfor de er sånn. Barna spiser av foreldrenes holdninger, og så lenge du klarer å ha et "normalt" forhold til at denne gutten er sånn så kan barna dine klare det ogs, å.

 

Jeg syns det er kjempeflaut at mitt barn er den som aldri klarer å holde munn, sitte stille, høre på hva som blir sagt, osv... så jeg forteller alltid andre foreldre om henne, slik at de vet hvorfor det er sånn.

 

Jeg råder deg til å snakke med foreldrene, spørre hva slags grenser de har for han (slik at du kan ha de samme hos dere) så får du hvertfall åpnet en port for samtalen...

[Anonym bruker]

jeg kan kjenne igjen dette hos meg selv.. og jeg har adhd.. men det blir uansett helt feil å "diagnostisere" folk på nettet..

men som sagt.. jeg får også det tomme blikket innimellom.. det er akkurat som at hele meg låser seg og tiden stopper..

(eneste problemet er jo at det kun er hos meg tiden stopper hehe)