Anonym bruker Skrevet 29. mai 2011 #1 Del Skrevet 29. mai 2011 Hadde besøk for noen uker siden, og begynner såvidt å komme meg etter dette. Besøket var en gammel venninne som jeg forsåvidt ikke er bestevenn med, men gode nok til å ha et ærlig og rett frem forhold med. Hun ba selv om å komme, for å komme seg vekk, nettopp slått opp med kjæresten sin og sånt, men virket ved godt mot og en som holdt seg oppe. Jeg og min samboer (de har aldri møtt hverandre før) sier det er greit. 7+ måneder gravid når dette skjer, så jeg sier ifra at jeg er begrenset, men vil gjøre det jeg kan. Samboer hadde i utgangspunktet bestemt seg for å ha jobbehelg, og la oss ha jentetid. Dette er frem til vi begge ser hva som kommer på døra. Hun var et vrak, som trengte mer enn jeg kunne gi, så jeg prøvde det jeg kunne å la han steppe inn nå og da med pratingen. Det er såpass at han tar seg fri alle de dagene hun er her(selvstendignæringsdrivende). Han snakket med veggen mesteparten av tiden selv om det var forsøk på kommunikasjon. Men alt i alt, en meget kjærlig(mot meg) og god mann som gjorde det han kunne for oss begge(lagde maten, ryddet og var verten som serverte osv). Siste dagen så spør hun meg om han er trofast mot meg, siden han var snill mot henne, jeg får lettere sjokk, siden vi hadde kjøpt inn masse drikke og mat, hatt en så avslappet og rolig atmosfære som mulig, og stått på hodet for å gi henne en avbrekk fra hverdagen sin. Hun hadde reagert på 2 ting som forsåvidt kunne blitt tatt feil(spørs på personen), og som synes var noe rart, men ikke mer enn at jeg kunne ta det opp med han slik han fikk forklart seg. Sjokket i ansiktet hans var mer enn nok for meg(fra smil til vantro). Ting ble ihvertfall oppklart der og da, men jeg skal innrømme at jeg kunne ikke få henne ut døra fort nok, var helt utslitt etter noen dager som terapeut, guide, smilende vertinne, og tilslutt megler. Deretter kommer min kjære og sier rett ut at han vil ikke se denne personen igjen, hun kan komme, men da går han til sin mor og far. For det var mer... Hun hadde blottet seg for han gjentatte ganger(hver kveld etter dusjen, han lærte å se vekk på dette tidspunktet etter dag 2 for han regnet første kvelden som en glipp fra hennes side), sånn kort nattkjole, ingen undertøy, bøye seg ned, og alltid mot der han satt. Han ville ikke si noe før etter hun hadde gått for han visste jeg ville bli rasende. Vi ble veldig forvirret over hva som egentlig skjedde de dagene, og har måttet snakke mye om alt og bearbeide det, for det var ikke en koselig tid, og føler at vi kastet bort mye energi på en som ikke verdsatte noe av det som ble gjort for henne. Det med blottingen har vært vanskeligst for meg å svelge. Man kan da ikke glemme trusene hver bidige kveld etter en dusj? Liten leilighet så det er begrenset hvor man kan gå, men å stå ved soverommet og blotte seg mot stua mot der han sitter er vel drøyt... Og deretter anklage min samboer for¨å kanskje være utro, og hans "utro" handling var en hånd på kneet hennes første dagen? Jeg stoler på mannen min, og er sikker venninnen må ha vært i lala-land(deprimert), men hjelper så lite når man føler at personen kun etterlot seg en masse vonde følelser og oppgitthet. Har hatt vanskelig for å ville snakke med henne etter alt som skjedde. Har noen av dere lignede historier, og hvordan gikk det? Ønsker ikke råd eller noe, for jeg har gjort det som kunne gjøres i dette Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/143276372-rar-venninne-bes%C3%B8k-deres-opplevelser/ Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 29. mai 2011 #2 Del Skrevet 29. mai 2011 ... lamslått!! Har du snakket med henne i etterkant?? Jeg hadde ærlig talt skjelt henne ut!! Hadde driti i hvor deprimert hun måtte ha vært. Viste jo null respekt for deg.. Har aldri opplevd noe lignende og kan ikke tenke meg at det er mange som har det.. Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/143276372-rar-venninne-bes%C3%B8k-deres-opplevelser/#findComment-143276443 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 29. mai 2011 #3 Del Skrevet 29. mai 2011 What??? Jeg synes "rar venninne" var et mildt begrep, for å si det sånn. Det er, for meg, en selvfølge at man bør hjelpe venner som har det vanskelig i perioder. Men man må aldri glemme seg selv oppi det hele. "Venner" som bare stjeler energien din uten å tilføre noe tilbake er en slik ting man må ta alvorlig. Jeg hadde aldri sluppet henne inn igjen. Dette var totalt respektløst av henne, og ren utnyttelse av både deg og din mann. Han synes nok hele dama er forkastelig, og du har ikke energi til å ta vare på en dame som tydeligvis prøver seg på mannen din. Seriøst liksom!! Og i tillegg prøver hun å få deg til å tro at han kanskje har lagt an på henne eller behandlet henne unødvendig "pent"!! Herregud... Jeg er totalt sjokkert!! Synes du har tatt det hele med overraskende ro! Cred til deg=) Masse lykke til!! Du har gjort ditt for denne dama, og bør ikke ha dårlig samvittighet for å "avvise" henne hvis hun kontakter deg igjen. det får da være grenser for hva man skal tåle!! Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/143276372-rar-venninne-bes%C3%B8k-deres-opplevelser/#findComment-143276470 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 29. mai 2011 #4 Del Skrevet 29. mai 2011 Det du burde gjøre er å fortelle henne hva samboeren din har fortalt deg. Si at du er skuffet over oppførselen hennes, og at du ikke vil ha noe mer med henne å gjøre. For du vil vel seriøst ikke ha noe mer med henne å gjøre vel? Grine kan hun gjøre et annet sted........ Får være måte på hva man skal finne seg i. Djizez!! Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/143276372-rar-venninne-bes%C3%B8k-deres-opplevelser/#findComment-143276518 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 29. mai 2011 #5 Del Skrevet 29. mai 2011 Jeg hadde ringt henne og grovkjefta henne huden full, for ei tøyte!! Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/143276372-rar-venninne-bes%C3%B8k-deres-opplevelser/#findComment-143276801 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 31. mai 2011 #6 Del Skrevet 31. mai 2011 Jeg holder meg så rolig som et dovendyr for tiden, er høygravid, og vil ikke utsette megselv eller ungen for unødig stress. Når det gjelder venninnen, chattet med henne en gang siden, hvor jeg henviste henne til hjelpesentraler og sa rett ut at jeg ikke kunne hjelpe mer enn jeg alt hadde gjort. For deretter å kaste opp. Blir å holde meg vekk, for det er ikke sunt for meg. Har man krefter til å kjefte så er det en ting, men har hatt såpass med stress de siste månedene, at jeg må unngå å hisse meg opp for mye. Uansett, godt å høre at det ikke er andre som har opplevd sånt, for det er kvalmende, og jeg har måttet støtte opp min samboer som var dypt fortvilt i flere dager etterpå. Han slet og kanskje slitter ennå med hva som ble sagt og gjort. Hun er ikke velkommen hit, og det er begrenset hvem vi vil tillatte å besøke oss (overnatting) i fremtiden, skritt vekk fra åpent hus som vi egentlig hadde. Vi fortjener ikke å komme oppi noe sånt igjen. HI Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/143276372-rar-venninne-bes%C3%B8k-deres-opplevelser/#findComment-143283250 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå