Anonym bruker Skrevet 28. mai 2011 #1 Del Skrevet 28. mai 2011 Er jeg rar dersom jeg kjente meg veldig igjen i jeg-personens måte å tenke på? Jeg har alltid laget slike "katastrofe-historier" i tankene. Sett for meg trøsten jeg ville fått dersom jeg hadde mistet en av foreldrene mine. Diktet scener der folk har besøkt meg på sykehuset etter at jeg har blitt utsatt for en forferdelig gjengvoldtekt, hvordan jeg ville bli møtt første dag på jobb igjen etter en stygg ulykke osv. Ganske rart å lese den boken, for jeg kjente meg såpass igjen i alt det makabre ved å romantisere grusomme hendelser. Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/143274909-apropos-halvbroren/ Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 29. mai 2011 #2 Del Skrevet 29. mai 2011 dytter Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/143274909-apropos-halvbroren/#findComment-143275916 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå