Barn etter abort? noen erfaringer?

[Anonym bruker]

Hei Hei.

Jeg tok abort for ca. 2 år siden. Jeg sliter fortsatt veldig mye med det i dag. Jeg tenker på det hver dag, men ikke alle dager er like vanskelig.

Den siste tiden har vært ekstra hard. Jeg ble gravid på nytt, klarte å venne meg til tanken, gledet meg til og med, men så mistet jeg. Etter dette har jeg vært utrolig nede igjen. Alt er feil og jeg føler at noe mangler (noe jeg har følt siden aborten) men nå er det verre igjen.

 

Jeg er fortsatt ganske ung, 18 år. Er det egoistisk av meg å ville få et barn nå? Er det egoistisk å håpe at et nytt barn kan hjelpe på sorgen? Er det noen av dere som har slete med abort som har fått barn i ettertid? Isåfall, hvordan har det vært?

 

Håper på svar.

[Anonym bruker]

Hei ! Trist å høre at du sliter med vonde tanker.Om jeg var deg ville jeg oppsøkt en psykolog. Ikke fordi du er gal eller unormal, men for å få luftet tankene dine og for å legge dette bak deg. Ikke la det ta over livet ditt.

 

Det er egoistisk å få barn uansett når man får det, og hvor gammel man er når man velger å få barn. De fleste får barn fordi de ønsker seg det. Bare du vet når du er klar til å sette et barn til verden. Har du en kjæreste og et stabilt liv ? Kanskje er det riktig for dere å bli foreldre nå, og kanskje lønner det seg for dere å vente. Selv valgte min mann og jeg å bli foreldre da vi var 19 og 21 år gammle. Dette er nå 3 år siden, og det har gått riktig så fint med oss. Det er tøfft å bli foreldre, og dere bør sjekke grundig om dere har økonomi til det. Det er ingen hemmelighet at det er dyrt med barn.Følg hjertet ditt med en liten dose av sunn fornuft så går det nok bra for deg. Lykke til !

[*1R,3B&Spire nå*]

Har tidligere lagt inn innlegg om abort og erfaring der, men svarer deg likevel.

Jeg fikk to barn, tok abort, og har fått to barn etter det.

Jeg synes du først og fremst bør tenke på at det å få et barn skal passe inn i livet ditt. At du kan gi et barn det barnet trenger. Jeg var selv 18 da jeg fikk mitt første barn, og ikke at jeg angrer på at jeg fikk henne, men fornuften i dag sier at jeg hadde vært lur om jeg hadde ventet 3-4 år i alle fall. Grunnen til det er at jeg føler det er så mye jeg burde gjort før jeg fikk barn. Men for all del, som sagt angrer jeg ikke, og elsker alle ungene mine overalt på jord. Men det er så mye som forandrer seg når man får barn, og mange ting man ikke tenker over før etterpå. Derfor, når min eldste ble ferdig med videregående oppfordret jeg henne til å reise, ta utdanning, leve litt selvstendig før hun ble mor selv. Den tiden mellom ungdom og det å være forelder er også en god ballast å ha med seg når man blir mor.

Jeg forstår smerten din etter en abort. Man går stadig å tenker, lurer på hvordan og hvem denne lille spiren var, og på hvordan livet hadde vært dersom...... Det er vondt, og for min del ble ikke smertene mindre av å få et barn til, eller enda et. Jeg tenker fortsatt (selv nå etter snart 15 år) på hvem, hvordan, hvorfor... Ett nytt barn kan aldri erstatte, eller gjøre avgjørelsen din den gang mer eller mindre riktig. Den smerten må vi nok bare bære med oss i livet, vi som en gang har tatt abort.

Jeg synes ikke du er egoist som ønsker deg et barn, selv om du er bare 18 år. Når man ønsker seg barn, så er man vel det motsatte av egoist skulle jeg tro. Og selv om du "bare" er 18 år, så har du masse å gi ett barn, så om du føler at tiden for deg er rett, så hvorfor ikke? Men husk også at du også har mange år igjen til å få barn om du velger å utsette det 1 år eller 2. Lykke til videre, uansett hva du velger!