Hvor mye får biomor styre hos dere stemødre?

[Anonym bruker]

Her skal biomor til barna "bestemme" at om det lar seg gjøre på dager som 17.mai osv, så skal man kunne ringes og den som ikke har barna skal kunne møte barna å hilse på. (Barna skal få hilse på begge foreldrene på dager som dette, selv mener jeg at de vet at det er annenhver gang, og barn kan fint forholde seg til det)

- Jeg syntes at om vi har barna annenhver jul, 17.mai osv av sånne spesielle ting, så er det sånn.

- Jeg har ikke mye lyst til å måtte gå/oppsøke/at hun kommer ol dit vi er.

- Det er dager jeg bruker med mine, ikke mannens x.

 

En ting er å tilfeldig gå på hverandre, men jeg blir faktisk ikke stående å prate... Barna kan hilse å gi en klem, men jeg har lite å snakke med henne om.

- På dager som det tar vi heller ikke opp "ting" om barna om det er noe..

 

Hun har også bedt meg "skjønne ting"... Sånn er det, noe jeg ikke liker så er det MITT problem osv... Saken er den at hun ikke veit hvordan det er å være stemor.. Hun veit ikke åssen det er å bli satt som nr 2 av en mann og en hel familie... Så hun burde vel holde kjeft..??

 

Alt i alt så har hun gjort sitt for å ødelegge forholdet til meg og min, mye små ting som var temmelig dumt gjort av henne i starten..

Dette tenker hun ikke på, skal liksom være OK og glemt..

 

Et vanlig samarbeid om barna og en OK dialog er helt greit, men mer innblaning syns jeg ikke er greit...

 

Synspunkter?

 

Men hun er helt uenig!

[Knøttefrøken]

det kommer jo an på hvor nærme dere bor hverandre da. Men hos oss har vi annenhver gang, og for meg er det uaktuelt å feire noe med mammaen til barnet til far. Har er også enig i dette.

Vi feirer hos oss, på vår måte, med vår famile.

Hos oss er det våres regler (hun har nesten ikke regler), og vi er mye mer firkantet enn henne.

Folk er forskjellig. Vi blander oss ikke i hennes liv,så får hun respektere oss. Må legge til at vi er veldig forskjellige som personer også, men vi er sammen på avslutninger i bhg osv. Jeg hadde vel sgt hei og gått videre om jeg hadde møtt henne på gaten. Vi har ingenting å snakke om. Når vi er sammen er jeg høflig,men gleder meg ikke akkurat.

 

Hun må respektere deres liv, så får hun gjøre hva hun vil med sitt.

[*bolla pinnsvin*]

For det første: Dropp uttrykket biomor. Det er bare patetisk. Jeg er MAMMA for mine barn, den eneste de har, ikke biomor.

 

Eksmannen min har ny samboer og det er helt greit for meg. Jeg legger meg ikke opp i hva de driver med når ungene er hos dem og samboeren er ei veldig koselig jente, som tar seg godt av ungene og er snill med dem. Super stemor!

 

Når det gjelder feiring av 17. mai og julaften, så tar jeg det som en selvfølge at det er barna som er i fokus og ikke oss voksne. Ergo blir disse dagene feiret sammen, rett og slett fordi det er koselig for ungene. Hva vi gjør den dagen det kommer halvsøsken til får vi se da. Foreløpig fungerer dette helt fint, men det kommer kanskje av at vi har et godt forhold alle sammen. At du mener man bør dele disse dagene er jo bare sett ut fra ditt ståsted som voksen og hva du ønsker, ikke hva barna ønsker.

 

Jeg er selv stemor og det kunne ikke falle meg inn å nekte moren til gutten å se han på viktige dager som 17. mai og julaften. Så kjip er jeg rett og slett ikke og det bør ikke du være heller.

[Anonym bruker]

Hun blander seg ikke så veldig mye i vhordan vi lever, men hun styrer samvær, og det skal helst passe med hennes behov for barna, for hennes behov for barnefri, for hennes øsnker om avlastning, for hennes ønske om fylleturer på byen, hennes økonomi, og hennes hum, med andre ord, hennes behov for å styre å kontrollere.

 

Hun har nektet barna å dra på avtalt samvær når faren kommer for å hente barna, og hun har stengt barna ute på gata og bedt far komme å hente dem.

 

Hun har nektet å bytte helger i forbindelse med et brylup vi skulle i, og i forbindelse med fødsel. Men selv bytter hun og styrer med samværshelger flere ganger i måneden. Byttene hennes består seg egentlig mest i at hun skal ha fri, for hun skal på byen, så det er jo ikke så mye bytte som å ha barnefri.

[Anonym bruker]

Det er faktisk mor og far til barnet som har valgt å ikke bo sammen- ikke barnet. Det er mor, far og stemor som skal bestemme hva som er best for barnet. Det er mor, far og stemor som skal bestemme hvem barnet skal se spesielle dager. Skal de og bestemme hva barnet skal føle? Skal ikke barnet få legge føring selv for hva som er best for det? Jeg bare spør...

[Anonym bruker]

Hos oss er stebarn nå så gammelt (14 år) at det får bestemme selv om det vil komme til oss (far og stemor) de helgene som er våre. Far har samvær annenhver helg, men ofte ser vi ikke stebarn mer enn en gang i mnd... Noen mener kanskje at dette er lite, men dette er det stebarn selv som styrer. Her har ikke stebarn hverken venner eller slekt (bortsett fra oss), og vi bor ca 15 mil unna stebarnets hjemsted. Der har det mange venner, og i denne alderen er de som regel mer opptatt av å være med venner enn familie... Noen mener at vi burde holde fast på annenhver helg, men er det riktig?? Vi merker jo selv veeeeldig godt de helgene stebarn absolutt ikke har lyst til å være her, og det er ikke kjekt for noen av oss. Jeg mener at samværshelger er jo for barnets skyld, så om barnet ikke vil møte sin far, så er det vel opp til barnet om det vil komme eller ikke?? Etter at de er blitt store nok til å ta disse valgene selv, vel og merke... Nå skal det også sies at stebarn vet at det kan ringe og høre om det kan komme en helg som egentlig ikke er samværshelg, viss det har lyst å komme da isteden. Dette er dog med forbehold om at stebarnet har forståelse for at vi kanskje har lagt andre planer den helgen, og ikke alltid nødvendigvis kan si ja...

 

Stebarnets mor styrer ingenting i huset her, vi legger oss ikke opp i deres regler og rutiner, og de legger seg ikke opp i våre regler og rutiner. Men hun var veldig til å bestemme over dette med samvær, og kunne bytte til sin fordel ganske ofte. Det var derimot ikke så lett for oss å få bytte om det skulle oppstå noe, og ofte ringte hun i våre helger og sa at hun var på vei til sine foreldre, at hun hadde med seg stebarnet dit, og at vi også bare måtte reise dit den helgen (hun og min samboer er fra samme sted, så begge har sine foreldre og annen familie der). Så da måtte vi bare kaste oss i bilen og reise dit, si fra oss alle planer vi hadde lagt for en kosehelg her hjemme, og reise på NOK EN tur til sambos hjembygd... Jaja, dette er uansett blitt bedre nå når stebarn styrer litt mer selv hvor han vil;)