Gå til innhold

Tenåringen er knust..


Anbefalte innlegg

YESSS!!! Innlegg nr 100 :D

 

Anywho..

1. Jeg er enig i at far er den store stygge ulven. Og du visste ikke at man knytter seg så godt med dyr? Kanskje dere skal prøve å se det fra hennes side av saken, for joda, man knytter seg veldig til dyr.

2. Datteren deres har angst, og dere vil kvitte dere med hunden hennes? Fordi hun flytter på hybel? Idioter. Sorry, pleier vanligvis ikke å kalle fremmede mennesker for idioter, men nå gjør jeg det. Duster også. Og det verste er at det virker som du ikke skjønner hvorfor dibdamene reagerer som de gjør.

3. Selvfølgelig kommer hun ikke til å like at hunden blir omplassert. Dere gjør noe nå som datteren deres kommer til å bruke år på å tilgi dere for. Dere frarøver henne en av hennes beste venner, og det synes jeg er utilgivelig.

Fortsetter under...

Sitter du virkelig tilbakelent å ser på at far gir datteren din angst?

Når jeg leste første innlegget tenkte jeg at dere var da oppegående som tok til dere rådet, skaffet en hund for å kunne hjelpe datteren deres.

Men hva er strategien?

Bygge henne opp for så å kunne knuse henne totalt?

 

Hadde dette vært en tenåring uten problemer, hadde jeg fremdeles syns det var ansvarsløst å bare omplassere hunden selvom det nok er til det beste for hunden i det tilfelle hvor den ikke er ønsket.

Men dere har en jente med angst, som har hatt god hjelp av hunden.

Dere kan ikke bare knuse det, for hennes del.

 

Og at din datter som har angst, vil flytte vekk fra dere fordi far gir henne angst... Da syns jeg virkelig du burde ta deg noen runder med deg selv, og se hva du kan gjøre for din datter.

Psykisk mishandling er like ille som fysisk mishandling.

 

Håper du finner ut av det.

 

Hi her. Joda, jeg skjønner hvorfor dere reagerer :)

Vi har nå sett etter hybler der det er lov å ha hund.. og jeg har gitt beskjed til far at han ikke skal komme med slike utsagn at han skal slå i hjel hunden. Jeg har også forsikret henne om at hunden ikke skal bort fra henne.. Nå prøver vi som sagt å finne noe, men det er ikke lett. Vi har fortsatt tid og det _skal_ gå.

 

Hunden har vært hos hundepass to døgn og da fikk vi alle tre sett at dette ikke går. Hunden misliker også å være fra datteren min.

 

 

Bra at du tar tak i ting!

Kontroll i ekteskapet er en vanskelig ting å takle. Men du må bare konfrontere og gjøre det som er rett ift til deres datter (og deg selv). Dere er tross alt de voksne.

 

Men, synes det ser ut til at du har startet en annen tråd her også ("hvor mange nasjonaliteter har du hatt deg med..") Synes dette er litt rart i en situasjon som din.

Annonse

Veldig enig med anonym over. Det i det hele tatt å være anonym er en uting her inne, for det gir folk mulighet til å spy ut all mulige frekkheter.

 

På andre forum er man også uenige og kan krangle så busta fyker. Men en del oppførsel er skikkelig lavmål synes jeg. Det går an å tenke nettvett om man undertegner med anonym.

 

Til saken, så synes mye av kjeften mor får er ubegrunnet. Det å leve med en med psykiske problemer er ingen dans på roser. Hun lever med to! Når det er sagt, jeg ville også "kjempet" mer for barnet mitt, og ikke bare lystret mannen. Men jeg ser du har sagt i fra og tar tak nå og gjør det dere kan.

 

Å frata henne hunden, kunne, i verste fall være å frata henne fra dere. Er man dypt deprimert og noen tar fra en noe så verdifullt , så har man ingenting igjen. Jeg håper hun blir ivaretatt i et eller annet system, et aparat som har med dette å gjøre.

 

Klem

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...