Hjelp meg damer!

[Misa+spire i magen<3]

Hei!

 

Jeg er i uke 29. Forrige sv.skap endte med igangsetting etter en tur på føden, tre uker før tiden pga hodepine. - det ble påvist sv.forgiftning på flekken.

 

Denne gangen blir jeg fulgt opp anenhver uke og BT ligger på 135/70-135/65.

 

Protein varierer fra 1+ til spor i urin. Har fått en del væske i kroppen.

 

De siste dagene har jeg følt meg uvel, kvalm, sliter med løs mage, sterk hopepine, mister følelsen i høyre arm til tider- men det går fort over. Jeg føler meg bare ikke i form. Nevnte dette til legen på kontroll på mandag, og hun sa alt ser bra ut- ingenting å tenke på..

 

Men jeg klarer ikke å la være å tenke "hva om, hvis om" når jeg kjenner jeg ikke er i form..

"du er ikke i form fordi du er gravid, slik er noen. alt er fint" er det jeg får til svar.

 

 

Siden uke 10 har trombocytter økt fra 400 til 500 fram til uke 22. Nå 28+4, og ingen blodprøver er tatt.

 

Jernlagret har synket, men ikke mye og blodprosenten ligger på 12,7 - noe som er fint.

 

hva hadde dere gjort? Jeg vil ikke virke hysterisk heller når urin og bt er ok, føler meg som en desperat og bedrevitende kvinne som liksom skal diskutere mot leger og jordmødre..

 

 

En ting er sikkert, og det er at jeg er ikke i form.. og jeg er redd svangerskapsforgiftning, men kan det virkelig være det når bt og urin er ok?

 

har lest om trombocytter... noen sier nivå skal være lavt for at det skal være sf, og andre sier forhøyet. Hva er riktig? Og hva utgjør for lavt/høyt nivå av trombocytter??

 

Takk for svar.

[idakristanaa]

Hallo

 

tror ikke du skal bekymre deg så fælt.. Hvis du viiirkelig blir dårlig så kjenner du det nok på kroppen, og de følger deg jo opp sant ?

 

uroen kan øke stressnivået ditt også tenker du på det hele tiden...

ikke gjør det!

jeg kan være engstelig selv og er redd for svangerskapsforgiftning men det vil nok merkes.. jeg har 2 på ødem, men ikke protein i urinen.. men har leucytter eller hva det heter.. og spor av litt blod.. men har UVI og SOPP ! så får behandlet dette nå

 

blodtrykket mitt i uke 29+6 lå på 105/60,, litt lavt ja.. er nå i uke 35 og Bt på 115/65.. Legene og jordmor er jo der for å hjelpe deg.. men om du virkelig er redd så ta en prat med dem og fortell hvordan det ligger ann.. :)

[TrustNoOne (but Me)]

Kjenner til bekymringen din. Hadde også svangerskapsforgiftning under forrige svangerskap, og ble satt i gang tre uker før tiden. Fikk beskjed om at jeg ville bli fulgt nøye opp denne gangen, og at de hadde lav terskel for å sette i gang. Problemet er at jeg så langt har møtt på fem ulike leger, ørten ulike jordmødre, alle med hver sin mening, og nå har til og med fastlegen gitt opp å få et klart svar. Blodtrykket mitt ligger på 160-170/100-110, jeg har +2 på ødemer, massiv hodepine og synsforstyrrelser, men enn så lenge har jeg ikke hatt mer enn +1 på proteiner i urinen... Ergo vil de ikke ta hensyn til det at jeg er i virkelig elendig form, er konstant kvalm og føler meg "influensasyk". En lege sa rett ut at "vi setter ikke igang fødselen før nyrene dine svikter". Da føler man seg virkelig godt ivaretatt....I tillegg er det 16 dagers forskjell mellom ul-termin og min menstermin, men det vil de heller ikke ta hensyn til. Jeg fikk positiv graviditetstest over en uke før jeg ifølge deres beregning ble befruktet...og barnets størrelse støtter min terminberegning. Men jeg blir overhodet ikke hørt..I går søkte jeg hjelp grunnet lite liv i magen, og da ble jeg anklaget for å lyve for å få fødselen satt i gang..! Overhodet ikke sant, jeg var oppriktig redd for at noe var skjedd med barnet, fikk ikke kontakt i det hele tatt på et døgn. Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være så vanskelig for helsepersonell å opptre omsorgsfullt og støttende i en slik situasjon fremfor å anklage folk og skyve problemet foran seg og vente på at ting går galt. Ser ut til at det blir en like fæl fødselsopplevelse som sist på KK, ja....

[Emmasmamma]

Huff, "TrustNoOne fødeklar", jeg ble uvel av å lese innlegget ditt! Hvor langt er du på vei?? Dette hørtes helt hårreisende ut. Jeg ville fortsatt å stå på krava hvis jeg var deg (selvom det er tøft når man er så dårlig).

 

Jeg ble satt i gang etter tre uker med svangerskapsforgiftning sist, da var blodtrykket mitt på 160/110. Jeg var millimeter fra å dø under fødsel, og jeg har forsikrey meg om at jeg blir satt i gang pronto om jeg skulle vise noen tegn denne gangen.

 

Oppdater gjerne om hvordan det går med deg:)

[idakristanaa]

det hørtes alvorlig ut spør du meg... jøss!! du må jo få hjelp.. hvor langt er du på vei???????????

[Endelig nr 2 på vei]

Huff - dette hørtes ikke godt ut! Har du noen gang hatt migrene? De symptomene du beskriver ovenfor ligner veldig på de jeg får i forbindelse med migreneanfall. Jeg pratet med legen min om dette senest i dag, og han forklarte at enkelte får flere migreneanfall under graviditet på grunn av endring i hormonnivået.

 

Uansett hva dette er hadde jeg krevd å få en skikkelig kontroll på det! Ikke vær redd for å stille spørsmål med det lege og jordmor sier - er det ikke derfor de er der for pasientene sine?

 

Lykke til - og god bedring!

[ViVenter*15/07/11-Nora*]

Jeg kan ikke så mye om dette, men jeg tenker at hvis du er redd og usikker så ta kontakt med føden. Om det ikke er noe, så er jo det fint, og du kan slappe av:))

 

Jeg har vært i elendig i formen dette svangerskapet (er nå i uke 34), og jeg har levert inn en haug med urinprøver og tatt blodtrykk ofte fordi min magefølelse sier at noe ikke stemmer. Jeg orker ingenting, konstant trøtt, masse vann og verk i hender og føtter. Men "neida, vi finner ingenting"

Helt til jeg fikk hjertebank, og en lege på sykehuset bestemte at jeg skulle ta en stoffskifteprøve! Og i dag har jeg fått vite at jeg har lavt stoffskifte. Skal starte på medisiner etterhvert nå.

 

Så er du engstelig -ring føden!

[TrustNoOne (but Me)]

Jeg er nå 38+4 ifølge ultermin, og 40+6 ifølge menstermin. Jeg har mer eller mindre kapitulert nå, den eneste legen som var enig med meg og som faktisk ba meg ha lav terskel for å ta kontakt, er ikke mulig å få tak i siden han er overlege og utrolig opptatt... Fastlegen min er frustrert på mine vegne, og har ringt mange ganger på mine vegne for å skaffe hjelp, men til ingen nytte. Jeg kjenner jo selv at noe er galt, og når bevegelsesmønsteret til babyen er endret, fra å være kjempeaktiv til nesten ingen bevegelser, må jeg si at jeg sitter med en fæl følelse. Men hva kan jeg gjøre når ingen hører på meg og ingen ser ut til å bry seg noe særlig? Er jo for ille at jeg går og håper på nyresvikt på daglig basis slik at noen griper inn