Da har vi havnet i det salige konfirmasjonshelvetet! (barnevernsak???)

[Anonym bruker]

Trodde ikke det var mulig å dra konflikten så langt, men jammen skulle det skje. Vi har hatt åååååårelange konflikter med biomor, som siden jeg ble sammen med hennes eksmann (som hun var sikker på skulle komme tilbake) har hatet meg. Vi har mesteparten av tiden hatt en god tone og gode samvær med den yngste, mens den eldste som nå konfirmeres har blitt mer dratt inn i konflikten av mor. Mor har involvert barnet og fått han spes mot meg, og han er svært lite på helgesamvær hos oss. De få gangene han er her er det stort sett sure miner og han snakker ikke til meg. Jeg prøver å gi han rom, og trekker meg litt unna slik at han får tid med far, men det ser ikke ut til å hjelpe. Selv om han er sur prøver jeg også å være hyggelig, foreslå kino eller lignende, og spørre hva han ønsker til middag og litt sånn, men jeg kjenner jo at jeg blir sliten av å hele tiden få rappkjeftet svar tilbake. Far ble skikkelig sint her etter jul da guttungen rett og slett gikk over streken og kalte meg hore. Da fortalte faren hans han noen sannhetens ord om hva som er greit og ikke. Vi forsøkte også å gå i dialog for å få han til å forklare eller gi til kjenne sien behov... Det hjalp litt i starten, men nå er det like ille. Resultatet er at biomor ikke vil si hva hun har tenkt vedr konfirmasjonen, hun sier bare at vi ikke er velkommen. Vi vet jo datoen, men hun vil ikke si hvor selskapet skal være, og vil ikke ha oss som en del av dagen...

Er det mulig???

 

Ja, vi kan sikkert laget et eget selskap, men det kjennes litt feil det også. Det forsterker jo bare enda mer avstanden og ungene får en opplevelse av å leve enda mer i krigssonen! Herregud, hva kan vi gjøre. Det er jo mor som er gal, ikke ungen, men han blir jo helt ødelagt han også!!! Kan dette være sak for barnevernet?

[Kyllingbein]

Nei synes ikke det. At han er til tider ufordragelig kan skyldes alderen like mye som mor.

 

Men jeg ville fått til et meklingsmøte eller annen form for rådgivning. Synes det er veldig synd for mor at hun vil nekte dere å komme. Ring noe slags familievernkontor e.l og spør-

 

Kanskje er det fint å få innspill utenfra for mor? Ofte blir man litt blendet av hat, misunnelse eller hva som helst og ser ikke at negativ adferd og holdning mot dere også skader barna.

[Anonym bruker]

Jammen ikke godt å si hva dere skal gjøre i denne situasjonen, men det høres ut som dere har med en særdeles vanskelig person å gjøre, å da tenker jeg spesielt på eksen til din mann.

Hun bør ikke slippe unna med sine planer når det kommer til konfirmasjonen å det hun har tengt å gjøre, Det er en dag man ikke kan dele i to selskaper...herregud er det mulig tenker jeg bare...

men trøst deg med at denne gutten vokser opp å en dag ser galskapen selv, han er i en alder hvor han er lett påvirkelig å synes synd på sin mor.

Vist det nå skulle bli sånn at det ikke er mulig å lage til en felles konfirmasjon for familien,så hadde jeg tenkt som så at ...gutten er stor nok til å velge, vist han nå velger å velge bort sin far på en så stor dag så er det ikke stort dere kan gjøre med dette....han må stå for sine valg i livet , nå som han er blitt så stor å skal konfirmeres .

Du kan heller ikke gå rundt å dytte puter under armene på en ufordragelig og utakknemmelig tenåring....si til han at han er hjertelig velkommen til å være den dagen han respekterer pappan sin å hans valg.... for det virker på meg som han er der bare for at han må....si at han kan velge selv, men at du setter stor prist på at han tenker seg om godt, for du bryr deg tross alt om gutten, å syns det er synd at det skal være sånn.....

[Anonym bruker]

De andre over her har støtta deg, og da er du vel like langt unna å forstå din egen rolle her.

 

Hvorfor tenker du at mannen din og moren til sønnen hans må feire konfirmasjonen sammen hos moren når det er så dårlig relasjon mellom moren hans og deg? Synes ikke det er noen selvfølge at man fortsette å være i samme selskap når man er gått fra hverandre jeg, heller ikke uten den informasjonen at far har ny partner som konfirmanten ikke liker.

 

Skjønner hvorfor mor ikke vil oppgi adresse til selskapet hvis det er sånn at dere bare ville dukke opp uinvitert "fordi det kjennes feil" å lage til komfirmasjonsselskap i deres hjem. Har far forresten bidratt økonomisk til konfirmasjonen med utlagt til lokaler og servering? Eller tenkte han at mor ikke har behov for hjelp? Mor er så ressurssterk?

 

Du vet kanskje ikke at konfirmasjon er av de utgiftene som bidrag ikke er ment å dekke. Skulle dere i tillegg snylter på hennes arbeid og innsats, skjønner jeg at hun ikke anser dere velkomne.

 

Pleier dere forresten feire barnas bursdager kun hos mor i hennes hjem, og hva med jul og 17. mai?

 

 

 

[Anonym bruker]

Synes for konfirmanten sin del (selv om han for øyeblikket er en ufordragelig drittunge, det går over , at bare far skal gå i selskapet. Kan ikke være lett for mor heller. Kanskje synes hun det er flaut overfor gjestene at de er skilt.

[Anonym bruker]

HI her. Ja nå er konfirmasjonen over, uten at noen av oss var tilstede. Vi sendte pengegave til gutten og skrev et langt kort fra hele familien vår. Mor nektet far å komme, selv om han hadde kommet alene. Hun truet med å "lage et helvete" dersom noen av oss dukket opp, så vi valgte å ikke gjøre mer. Det med barnevernet nevnte jeg fordi jeg mener det er omsorgsvikt/i hvertfall grådig feil av mor å trekke gutten inn i en slik konflikt. Hun styrer, bestemmer, skaper splid og helt sikkert usikkerhet i gutten som gjør at han kanskje også avreagerer hos oss. Men han tok også mye mer avstand fra far den siste tiden og det synes jeg er bekymringsfullt. Jeg har alltid vært bevisst på å la far få rom til "bare sine unger" noen ganger, og den eldste har også fått alenetid uten sitt helsøsken. Ja ja...

Og for å kommentere en av de som har svart, så har vi selvsagt vært med og betalt. Vi fikk henvendelse fra NAV på dette siden mor hadde søkt. NAV hadde faktisk nedgradert det beløpet mor hadde sagt, med den grunn at de mente et slikt selskap skulle arrangeres etter "nøkternhet". De mente at dersom mor ville ha dyrere løsninger måtte evt far frivillig betale for dette. Vi betalte det beløpet NAV anbefalte, og har ikke gjort mer utav det. Kjempetrist for konfirmanten synes jeg da...

[Anonym bruker]

HI her igjen... Når det gjelder hva jeg tenker om å delta i samme selskap så tenker jeg at vi må kunne heve oss over konflikter og være voksne mennesker. Hvis dette var noe gutten selv hadde bestemt så greit nok, men dette er faktisk mor. Og det er ikke henne denne dagen dreide seg om. Jul og 17 kommer igjen hvert eneste år, så det blir en tåpelig sammenligning synes jeg. Skulle nesten tro du som skrev dette var biomor