Gå til innhold

Hvordan lære min snart toåring at maten ikke skal kastes på gulvet?


Anbefalte innlegg

Han liker ikke skorpe. Tenker at det er greit nok, og kutter vekk skorpa før han får brødskiva. Men av en eller annen grunn mener han fortsatt at det er noe ved brødskiva som ikke er spiselig. Spiser en del av skiva, og kaster resten i gulvet.

Både jeg og pappaen hans er raske med å si klart i fra at vi ikke kaster maten vår i gulvet, men han hører jo ikke etter. Ser bare dumt på oss og fortsetter.

Er SÅ lei av å ha stuegulvet dekt av brødskiverester og pålegg smurt utover :(

Fortsetter under...

Dere må vise han hva som er alternativet, altså hva han skal gjøre i stedet. Jeg har lært gutten min at dersom han av en eller annen merkelig grunn mener at noe ikke skal spises så legger han det ved siden av tallerken. Det kan en liten pjokk lett forstå.

 

Man gir ikke time-out til et barn som ikke er 2 år en gang (og etter min mening gir man ikke det i det hele tatt)

Liker ikke skorpe? Tror du gjør en bjørnetjeneste der. Kan du ikke bare la skorpen være på, og så kan barnet kaste den. Du kaster den jo selv.

 

Jeg har jobbet i barnehage og her kaster man ikke mat. Skorpen skal spises, eller kommer det ikke ny brødskive. Vi viser skjønn for dem som ikke har tenner da. Vi har hatt mange foreldre som prøver seg med "mitt barn liker ikke skorpen", men har aldri opplevd at barn viser det selv.

Og den som kaster mat på gulvet får et par sjanser...før man snur stolen. Tull og tøys ved bordet=snu stolen i 30sek.

Jeg regner med at du synst dette er veldig strengt, men jeg har jobbet i 3 forskj bhg. Og alle har hatt samme ordning. Mest sannsynlig fordi barnet ikke lider noe nød, og at det funker.

Sønnene mine var litt sånn, bare slang fra seg maten når de ikke ville ha mer. Men etter å ha snakket med barnehagen så ble vi enige om at de bare fikk en halv brødskive av gangen, og så fikk de beskjed om at når hele skiva er spist opp så får de mer. Jeg pleide å smøre to hele skiver til dem, men da spiste de bare innmaten og slang fra seg skorpa. Det ser ut som det funker å bare gi dem litt av gangen ;)

Her i huset blir maten satt vekk hvis guttungen oppfører seg på en måte som vi ikke liker ved matbordet. Om det er å kaste maten på gulvet, helle melk i grøten eller noe annet kommer ann på humøret hans. Han får maten tilbake når han lover å spise pent(vi spør om han skal spise pent nå og han svarer ja) Har funket hittil

Annonse

Det går over. Husker da mine heiv biter på golvet.. trakk bort fatet, og ga bare biten han hadde hevet på golvet. Når den var spist, fikk han resten av fatet igjen...

Biten ble gjerne tatt opp igjen gang på gang, men det gikk over etterhvert...

 

hadde to tette, og tok mange maktkamper ved matbordet.. da kunne han ikke løpe bort mens jeg ammet minstemann.. jeg vat sjef..

 

gikk veldig bra det!!

 

(og time-out er genialt.. i alle aldere.. man slipper kjefting + + +) enkelt og effektivt... reaksjon direkte på det ugreie ungene gjør-- funker supert.

Men jeg gjorde ikke det ved bordet alltid.. da satt de jo der fast...

 

Ellers MÅ du ikke la han slippe skorpa.. Har unger her hos min eldste (6 år) som enda ikke spiser skorpa!!! Men jeg sier bare "Spiser du ikke skorpa?? Da får man jo ikke skarpe tenner" sånn litt spøkefullt. Og de fleste spiser det når de er her...

 

Lag heller bitene med skorpa EKSTRA småe.... :D LYKKE TIL

I det han kaster noe på gulvet eller annen uønsket oppførsel i forhold til mat si gjerne med streng stemme "slik oppførsle vil jeg ikke ha noe av", ta opp igjen maten, legg det på tallerkenen og sett den utenfor rekkevide . Så leder du samtalen inn på noe du vet han synes er interessant, snakk om barnehagen, mennesker han liker så snakke om, en spennende leke, det dere skal/har gjort i dag, noe som får fullt fokus, som holder ham sittende ved bordet. I det du merker at han har fokuset bort fra maten og mer på temaet du snakker om, kan du sette tallerkenen tilbake uten å si noe om den, men fortsett å snakke om dette nye temaet og hold samtalen der. Etterhvert vil han "glemme seg" og fortsette å spise. Gjenta fra begynnelsen ved uønsket oppførsel, tar litt tid og krefter med det funker etterhvert.

Det er viktig å ikke ha fokus på det negative for lenge, det holder med en kort streng kommentar, heller ikke mye fokus på maten. Snakk om andre ting ved bordet, du kan godt løfte skiven eller gi ham en skje middagsmat så han husker at det er mat der, men snakk alltid om andre ting. Negativ stemning gjør at man blir sta og viljeløs, fokus på maten gjør at man begynner analysere (studerer) maten, det er lettere å gjøre det til en negativ analyse enn en positiv enn.

Snakk om andre ting så spiser han uten å tenke over det.

Vi serverer alltid det samme som vi spiser, men de kan gjerne sortere å la ting ligge igjen, men det blir alltid servert med skorpe, med gulerøtter, med erter osv - noe går inn, noe går inn og kommer ute igjen, noe går aldri inn. Men de ser det og blir vant til at det er der.

Dulle dulle dille dille. Gjør ditt, si datt, skjær av det ene og skjær av det andre. Er dere voksne, eller hva??? Ta for fillern ansvar for barnet og bruk foreldremyndigheten!

 

Mat el bestikk på gulvet (med vilje): Måltidet er over.

Leking, klining og grising med maten etter at den mest klossete alderen er over: Måltidet er over.

Frekkheter, særheter, sutring og plukking i "liker-ikke"-alderen: Måltidet er over, og man venter til neste måltid før det blir noe spiselig igjen. Da liker de merkelig nok alt mulig. Hunger er den beste kokk...

Men herlighet... du lar da ikke en to-åring sulte fordi han kaster mat på gulvet??

 

I barnehagen så gjør vi som hun andre sier; de får ikke ny brødskive før de har spist opp den de har fått. Og drar stolen bort fra bordet 30 sekunder.

 

Det funker :)

En unge SULTER ikke fordi om den må gå med bare ei halvskive i magen i tre timer...

 

Her var også måltidet slutt når de begynte å grise med maten, kaste den på gulvet osv. Da sa vi enkelt å greit at når du gjør sånn så er du nok mett. Neste gang kan du heller si fra at du er mett. Så tok vi maten bort og løftet ungen ned av stolen.

 

Gikk så fint, atte. Ungene sluttet å grise med maten, sa fra når de var forsynt, og sultet ikke i hjel.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...