Lurer... ang alder, kriterier, erfaringer osv.

[Anonym bruker]

Jeg har alltid ønsket å bli fostermor, og har nå lest endel om det. Vokste opp i en familie hvor vi en periode var beredskapshjem/midlertidig fosterhjem. I tillegg avlastningshjem. Det har altså ingen økonomiske motiver, jeg innser jo at disse kan ikke oppfylles i arbeidet du gjør ift. en "vanlig jobb". Bare så det var understreket da..

 

Det jeg lurte på er hvor store er mulighetene for å bli fostermor før jeg er fylt 25 år? Jeg er nå snart 23. Og er det sånn at jeg burde ha relevant arbeidserfaring/erfaring med ungdom? Er med å drive rusfritt ungdomsarbeid på mitt hjemsted og er nyutdannet sykepleier til sommeren (i tillegg har jeg vært støttekontakt for ung jente med atferdsproblemer i 1,5 år). Jeg vet at byen jeg bor i har stort behov for fosterhjem for eldre barn.

 

Stabilitet forstår jeg spiller en stor rolle. Jeg er i et fast forhold, hvor planene er ekteskap, noe som selvfølgelig skal skje før vi evt. blir fosterforeldre (innen kort tid). Jeg har ennå ingen fast jobb, noe jeg også innser må til, men har fått tilbud. Kjæresten har 100 % fast jobb.

 

Jeg innser at det ikke er en "dans på roser", og husker selv min mamma som måtte være oppe en helt natt og trøste tenåringsjenta som vi var beredsskapshjem for.. Men jeg har også sett store gleder i arbeidet! Jeg elsker å jobbe med barn og unge, noe jeg alltid har gjort, og har en tendens å oppsøke "de vanskelige situasjonene".

 

Stabilt liv har jeg - uten alkohol, med treromsleilighet og en stabil familiesituasjon rundt meg. En ting jeg også lurer på er ut ifra hvilke kriterier vurderes man som kompetent til jobben? Og er det sånn at min autoritet som fostermor blir satt i tvil pga. lav alder?

 

Mange spørsmål og utgreiinger, håper likevel at noen tar seg tid å svare! Og veldig gjerne egne erfaringer som fostermor/fosterbarn.

Hilsen ei som lurer litt :-)

[Anonym bruker]

Oi.. det kom visst to ganger, beklager!

[Anonym bruker]

Du høres perfekt ut:)

Det er ingen fasit på hvordan fosterforeldre skal være, men man må virkelig brenne for det.

Man må ikke være gift heller, men de legger vekt på at dere har et bra og stabilt forhold (så de kan være ganske sikker på at dere ikke går fra hverandre). Men jeg vet om en alenemor som tok inn en jente på 16, så fosterforeldre kommer i alle varianter.

 

(Vi var ikke gift når vi ble fosterforeldre)

 

Siden dere er så unge vil de nok anbefale dere et lite barn (0-3år), siden de prøver å "matce" barnet med fosterforeldre.

 

Meld dere på PRIDE-kurs eller gå på info-møte, så får dere svar.

(man kan gå hele PRIDE-kurset før man bestemmer seg for å ta i mot et barn eller ikke, kurset er en måte å bli sikker på seg selv)

 

Lykke til!!

Dere blir nok gode fosterforeldre.

 

Hilsen fostermor til en, snart to

[Anonym bruker]

Du høres absolutt ut som at du er klar for å bli fostermor. Du er klar over hva konsekvensene kan bli og du har erfaring hjemmenfra. Alder betyr en del for modningen, men for deg så har du mye erfaring og et stabilt liv som absolutt gjør at du stiller sterkere enn andre på din alder. Ta kontakt med bufetat eller barnevernet der du bor slik at du får begynt på pride...der vil bufetat vurdere om du er klar for å bli fosterhjem. Masse lykke til.

 

Hilsen ei som ble fostermor i en alder av 26 år (alle andre på pridekurset vi gikk på var minst 10 år eldre enn oss og vi følte oss utrolig unge. Vi er i dag fosterfamilie for et barn som har bodd her i 4 år og det går veldig fint).

[Anonym bruker]

Jeg var 28 når jeg starter på Pride

 

1859