Sykepleierstudiet

[hopplaaa har to guttetroll:)]

Jeg tenker litt på å utdanne meg til sykepleier , en av hovedgrunnene til at jeg tenker på dette studiet er alle mulighetene man har som sykepleier.Da tenker jeg på videreutdanning og jobber.

 

Men jeg har to barn , helt grei økonomi ,ikke noe gjeld utenom boliglån og studielån. Har også veldig lyst på et barn til, jeg er nå 30 år og vil ikke vente for lenge med eventuelt et barn til, men da må vi ha bedre inntekt på sikt. Føler vi må ha litt mer å rutte med hvis vi vil øke familien og der kommer utdannelsen inn i bildet. Vet vi ikke tjener oss rik som sykepleiere med tjener mer enn det jeg gjør nå iallefall.

 

Jeg har alltid strevd med å finne ut av hva jeg skal" bli når jeg blir stor", men jeg havner alltid i omsorgsyrker så tenker at sykepleier kan være riktig retning. Vet ikke helt om jeg vil ha en karriere på sykehus eller eldrehjem men man må innom iløp av studie vet jeg. Tenker retning helsesøster eller jordmor.

 

Men så til spørsmålet da, er det noen som har tatt denne utdannelsen litt "opp i åra" med familie som vil fortelle hvordan det er: Jeg må også jobbe deltid for å få økonomien til å gå rundt. Er detter mulig med barn og jobb, er studiet for tung til det ?

 

Håper noen orker å lese og dele sine erfaringer :=)

[Clemencia]

Hei, jeg svarer selv om jeg ikke helt oppfyller kravene.. Er ihvertfall sykepleierstudent, og er ferdig til sommeren, og kan dele erfaringer om hvordan jeg har opplevd det hittil.

 

Sykepleiestudiet bør du være veldig motivert til, jeg synes selv at det er mye jobb, mye selvstudier (ihvertfall hvor jeg studerer) og det krever endel. Det er mange som dropper av studiet, og den første praksisperioden (som for oss er på sykehjem) tar ofte "knekken" på manges sykepleierdrøm, og de fleste slutter etter denne.

 

Hørtes negativt ut, men jeg kan understreke at det er ingenting annet jeg heller vil bli enn akkurat sykepleier! Men om du tenke helsesøster/jordmor, så er det likevel viktig å tenke at du skal først gjennom tre år studie hvor du "fungerer som sykepleier", og i tillegg kreves det sannsynligvis (mener det er litt forskjeller nå og da, så dette er jeg ikke sikker på) minimum ett til to år arbeidserfaring som sykepleier før du får begynne på jordmor/helsesøster. Så å gå minimum fem år i en jobb du kanskje ikke trives i, det er ganske lenge. Likevel er det nok mange som også ombestemmer seg etterhvert, og liker eldreomsorgen også. Personlig synes jeg det er givende!

 

Jeg har selv vært relativt "lettlærd" gjennom både ungdomsskole og videregående, og får lett gode karakterer. Men deltidsjobb har jeg faktisk ikke hatt disse tre årene (bortsett fra støttekontakt), da jeg opplever at studiet er krevende nok. Her er det nok individuelle forskjeller som må tas i betraktning, for de fleste i mitt kull jobber hver tredje helg et sted i helsesektoren, og ser ikke ut til å ta noen skade av det

 

Lønnen som sykepleier er jo omdiskutert.. Hehe Det er ikke verdens verste lønn, synes jeg da. Men du må også ta i betraktning et veldig stort ansvar og mye jobbing bak i de fleste tilfeller. Startlønnen som nyutdannet ligger vel på rundt 280.000, om jeg ikke tar helt feil? Det store problemet, opplever jeg, er muligheten for å få 100% fast jobb. Det er ofte vanskelig! Likevel er det mange ekstravakter å ta av, men dette kan jo bli litt uforutsigbart for mange småbarnsforeldre.

 

Sykepleier er virkelig et givende yrke, og om du ønsker å jobbe nært mennesker, så er det en mulighet. Men medaljen har også en bakside, og vi har mange "containerfunksjoner", hvor vi møter pasientene i de vanskelige fasene og møter noen ganger utfordrende situasjoner. Og andre ganger er det kjempeherlig! Jeg elsker jobben, bare så det er sagt

 

Jeg har mange venninner i kullet som er småbarnsforeldre, og flere hos oss er som du sier "opp i åra". Sånn som jeg forstår dem, er det krevende, men likevel verdt det. Og jeg tror nok også det vil kreve litt ekstra av mannen din i disse årene.

 

Ville anbefalt deg å ta kontakt med en rådgiver ang. yrkesvalg, som kanskje kan bidra litt. Eller du kunne ta kontakt med noen innen jordmor-/helsesøstertjenesten, og hørt om du kunne stilt spørsmål og evt. deltatt på noe i arbeidet (kanskje lite sannsynlig det siste.. men vi har i alle fall to dager hospitering på helsestasjon i 2. året).

 

Kanskje ikke helt et svar som forventet, men men.. Lykke til iallefall, og velkommen som sykepleier om du bestemmer deg for det!

[Gruffalo:-)]

Jeg er snart ferdig med første året på sykepleierstudiet, og kan jo fortelle om min opplevelse.

 

Det er tøft.

 

Jeg er gift, 31 år og har to små barn (3 og 6). Dagene flyr og jeg føler kanskje aldri at jeg har nok tid til ting jeg gjerne skulle gjøre..

 

Nå til høsten har jeg bestemt meg for å hoppe over til deltid og fullføre resten av studiet i 75 % tempo. Det passer bedre til min familiesituasjon, og jeg tror jeg vil få litt bedre samvittighet da:-)

 

Studie er tøft, selv om det ikke er så vanskelig å komme inn rent karaktermessig. Mye praksis, noe jeg synes er helt topp, men også tøffe eksamener innen både anatomi, sykdomslære, etikk og medikamentregning. Det krever full oppmerksomhet og konsentrasjon.

 

Jeg er likevel veldig glad for at jeg begynte og angrer ikke et sekund. Ingen utdannelse passer meg bedre enn dette, og du får en jobb som er spennende, givende og god.

 

For meg er det riktig å fortsette på deltid nå, men det er flere i mitt kull som klarer seg helt greit på fulltid selv med hus og familie hjemme.

 

Lykke til med valget:-)

Jeg er veldig fornøyd med mitt valg!

 

 

 

 

[dollypopp *tvillinggravid*]

For min del handler det bare om motivasjon. jeg startet rett før jeg fylte 25, var da 2 mnd på vei med første. Fullførte dette studiet før jeg hadde 1 år permisjon. Har nå gått 2 år til og det har mye av tiden vært et skikkelig slit.

Men så kommer det helt an på hvilke skole du velger. Der jeg går er det masse obligatorisk undervisning, en del 80 og en del 100%. Og med en mann som jobber mye og en liten som har vært mye syk, har det ikke alltid vært like lett. Men man får ingen ting gratis her i verden, så man får det til om man vil:-) Jeg har måttet skrive en del ekstra oppgaver for å ta igjen tapt undervisning. I tillegg til praksis til sent på kveld og eksamenslesning så har det vært mye i perioder, men igjen, vil man så kan man!

Jeg vet at en del høyskoler har veldig fritt løp. Det krever selvfølgelig at man er disiplinert, men da kan man hvertfall være hjemme med syke barn en gang innimellom. Så er lurt å sjekke i forhold til hva som passer for deg.

Jeg er nå gravid i uke 31 med nr 2, så tar de siste 4 mnd av studiet etter permisjonen. Har brukt 5 år i stedenfor 3 når jeg er ferdig, men så har jeg rukket å få 2 barn og utdannelse innen jeg er 30:-) ( 1,5 mnd før...hehe).

 

Du må hvertfall være klar for å jobbe en del. Både med teori og praksis. Dersom du er innstilt på det skal du nok komme deg greit igjennom!!

Noen skoler er flinke til å tilrettelegge praksis steder i forhold til reisevei ol for de som har barn (ikke min skole...). Er lurt å undersøke en del sånne ting.

 

Lykke til med valget! Hilsen kommende jordmordstudent;-)

Ser ikke for meg at selve sykepleieryret er noe for meg heller. Ikke over lang tid.

[Ms.Nurse]

Er noe yngre enn deg, men har barn og er etablert, så svarer allikevel jeg

 

Fullførte først 1.året, fikk et barn, og så tok de neste 2 årene så fort permisjonen var over. Det er ikke noe tvil om at;... det er tøft å gjennomføre på heltid med småbarn og en familie som krever sitt. Praksisperioder, obligatorisk undervisning og tøffe eksamener. Jeg satt selv og tok sykdomslære eksamen nyoperert 4 dager etter op. Det krever en hel del motivasjon og gode støttespillere Interesse for faget gjør jo ofte ting lettere også!

 

Men viktigst av alt; det er utrolig givende når man endelig har kommet seg gjennom det! Som nevnt over her er ikke lønnen 280.000 i startlønn, men rundt 350.000. Ansinnitet kommer jo i tillegg, og når man er rundt din alder har man jo ofte litt De fleste spl jeg kjenner ligger rett i underkant av 400.000. (Full ansinnitet er rundt 375-380.000 i grunnlønn og så kommer tilleggene oppå det).

 

Kjenn på magefølelsen din, den er ofte en god pekepinn Jeg trives i alle fall utrolig godt med jobben

[lille trollungen]

Startlønnen er nok ikke så mye som 350000 + tillegg.. Kommer sikkert litt an på arbeidsplass, men jeg var nyutdannet i oktober og har en lønn på 331000 + tillegg i året. Jobber i staten.

[Ms.Nurse]

jobber i kommunen og ifht siste lønnsoppgjør (KS per 01.05.11) er minstelønn ved 10 års ansinnitet 381 500 i alle fall er noe høyere i kommunen enn staten her jeg bor i alle fall

[Ms.Nurse]

alt kommer jo an på ansinnitet da, men de færreste starter på 0 år he he. 0 år er da 328 800 i så fall, mens 4 år er 332 000 og 8 år er 342 900 Dette er det KS har utarbeidet per 1.5.2011 i alle fall, men da kommer jo også forskjellene mellom kommune/stat/privat inn i bildet det samme gjelder stillinger med vaktsykepleierbeskrivelse