svigermor kom med møbler til barnerommet :-S

[Anonym bruker]

Jeg vet hun mener det vel, men at hun kanskje ikke helt forstår hvilken stil jeg ønsker meg. Jeg har i lang tid leita rundt på Finn og i brukthandler og loppiser for å finne de perfekte møblene til lilles nye rom. Og jeg bruker mye tid på å pusse opp disse og ordne dem slik at de passer inn i min ide. Seng og kommode har jeg ikke funne enda og det har jeg leita veldig lenge etter for å finne det absolutt perfekte. Og dette har jeg snakket en del om og sagt at jeg synes det er så vanskelig å finne seng.

 

Så i går kom da altså svigermor og far med hengeren full av noen avlagte møbler. En helt enkel furuseng som en gang har vært en del av en køyeseng, den var fæl. Helt enkel, jeg kunne laga den sjøl. Ikke noe å ta tak i for å gjøre den bra. Og så en foliert kommode, også helt uten noen form for sjel. Og prikken over ien var den rustrøde sovesofaen fra 70-tallet som de mente jeg kunne ha på gjesterommet.

 

Jeg ville grine, men fikk meg ikke til å si noe som helst. Hvordan ville dere kloke damer håndtert denne situasjonen? Hvordan får svigermor (spes henne) til å forstå at jeg ønsker å bestemme selv over hva som skal inn i huset her.

 

Hører med til historien at hun gjør det samme med klær. Da hennes mor døde, tok hun av masse klær som hun skulle prakke på meg. Klærne var jo ubrukte, men jeg har en litt annen stil enn ei dame på 80 år. Nå når jeg begynte å bli stor i magen, kom hun dragende med morens gamle kåpe. Grønn og mørkeblå med alldeles forferdelig snitt. Heldigvis passet den ikke.

[Anonym bruker]

Denne svigermora mangler antenner! Det gjør delvis min svigermor også. Av og til får jeg meg til å si fra, andre ganger overlater jeg problemet til mannen min. Det hadde jeg gjort i denne situasjonen. Møblene skulle i alle fall forsvunnet ut rimelig kjapt og svigermor skulle hatt beskjed på forhånd.

[AnonymeAnine]

Ok, jeg forstår ikke problemet med å si ifra. Det er vel bedre å si ifra med en gang enn å komme med masse unnskyldninger og løgn for å ikke bruke det hun kommer med? Det går jo an å si ifra på en ordentlig måte.

[Anonym bruker]

Uff...Det høres ut som svigermoren til søsteren min. Søsteren min og mannen er veldig gode med farger og har, uansett hvor de har bodd, hatt veldig delikate rom. Så bygde de hus og svigermor, som bare vil vel, kom på overraskelsesbesøk med gulvtepper til salongen og spisestua. Hele stua gikk i duse beige, krem og bruntoner, eikeparkett, svakt gammelrosa gardiner osv. Og svigermor sa følgende: " Jeg synes den blasse stua deres trenger litt farge" og ga dem to tepper med store firkanter og rundinger i rødt, blått, orange og svart!

 

De måtte jo legge dem ut for å se, og svigermor syntes det ble "sååå fint!" Teppene var dyre og fine, men de kunne jo ikke ha dem. Så etter litt om og men, så byttet de det ene, og la det andre i kjellerstua. Svigermor var småfornærmet en stund, men det blåste over.

 

Er det ikke en av tingene hun kom med som du kan bruke, ihvertfall en stund? Da kan du i det minste si at "kommoden passet, men de andre var ikke helt det vi hadde tenkt". Så har du kommoden i et år, og så bytter du den ut med et "blinkskudd"...

[Anonym bruker]

Høres om som min tante og min onkel. De kommer alltid drassende med masse avlagte greier som de tror jeg vil ha.

Til og begynne med så takket jeg pent ja og tok tingene med til Fretex. Men nå har jeg begynt å si fra. "Nei, jeg har ikke plass", "nei takk, men den passer ikke helt" osv. Tror de har tatt hintet for det er lenge siden sist de var innom med noe gammelt ræl;)

[Anonym bruker]

Sånn er min svigermormor når det gjelder klær. Men hun er så gammel og mener det så vel at jeg har ikke hjerte til å si at vi ikke vil ha det. Jeg tar imot og takker pent og så gir jeg videre til Fretex. Hun har helidigvis ikke spurt hvorfor jeg aldri går i de gamle klærne hennes...

 

Dere kan jo enten si tydelig ifra at neitakk dere ønsker ikke dette. Eller dere kan fortsette å ta imot, takke pent og plassere det på bortgjemte steder i huset eller på loftet og håpe at de tar hintet etter hvert. Hvordan du velger å gjøre det kommer vel an hvilken personlighet både du og din svigermor har.

[Anonym bruker]

Hihihi... Må bare le litt!

Stakkars, hun mangler vel bare antenner for hva som passer seg.

 

Er ikke enkelt, men tror jeg enten hadde tatt sjansen på å fornærme henne med å si at du vil ordne møbler selv da du gar en plan med rommet. Men egentlig er det vel mannen din sin oppgave å si fra?

 

 

[Anonym bruker]

Hi her...

 

Hun kom med et gulveteppe også, etter sin mor. Et skikkelig flott egentlig, men det passer ikke inn her. Et sånn der med masse mønster i rødt, brunt sort og hvitt, i sånn tusenogennatt-stil.

 

Det som gjør det så vanskelig er at hun er jo bare tvers i gjennom god og snill. Og hun vil være hjelpsom. Da blir det vanskelig å si i fra, synes jeg. Men nå må jeg bare si det på en pen måte at dette nok ikke passer så godt, det er ikke noe der jeg kan bruke. Og jeg kommer ikke til å bruke det heller. Mannen min har sagt fra om mye annet til henne, men denne greia får jeg ta sjøl. Jeg skal jo tross alt leve med dama i mange år enda :-)

 

Takk for meninger, råd og støtte!

[LillaGorilla♥♥]

Hehe, hun er litt som min egen mor.

Hun vil bare det beste, og vil gi oss ting gratis så vi slipper å bruke så mye penger. Og så synes hun jo at samtlige klær og møbler som hun brukte når jeg var liten for 30 år siden er såååååå flotte.

 

For all del, mye er fint, og vi har tatt i bruk noe- men endel av det er gresselig stygt.. :S

 

Da sier jeg bare at jeg ikke har behov for det jeg, eller at det ikke passer helt inn i vår stil. Alternativt at jeg ønsker å kjøpe litt nye ting. Ærlighet varer lengst!

[Anonym bruker]

Hehe, jeg har også ei sånn svigermor. Hun er ikke onskapsfull eller noe sånt, men vi har bare ikke kjemi eller samme smak. Hun prakker hele tiden masse stygge ting på oss, og jeg har bare måtte sagt ifra når det er noe jeg virkelig ikke har bruk for eller vil ha! Du må si ifra!!

[Anonym bruker]

Vel min svigermor kommer aldri med noe, ikke til ungene og ikke til oss. Kanskje en kvast med de billigste blomstene fra nærbutikken om noe har hendt..

Dere har da i det minste på en eller annen måte en gavmild svigermor...

[Anonym bruker]

dere kan egentlig være glade dere for at dere har en svigermor som bryr seg... her har vi aldri noen gang fått noe som helst til mini utenom bursdag og jul. der er det nemlig kun søstra til mannen og hennes familie som betyr noe..

vi har nettop kjøpt oss et lite småbruk( ikke i drift) og er sååå fornøyde med vårt nye liv og nye hus som vi har total renovert..

når vi fortalte dette til svigers reagerte dem med å le av mannen og lurte på hva i alledager han tenkte med og hvordan i alledager HAN skulle ha råd til noe slikt..og herregud for noe teit å gjøre liksom.. han er yngst av 3 og veldig lite verdt i dems øyne. eneste dem sa når vi fortalte at vi skal ha en liten en til var at jaja var vel kanskje på tide nå siden mini blir 4 i sommer. søstra hans hadde jo nemlig ikke mer enn 2 år mellom og det var jo det som var mest ideelt liksom...

uff masse klaging her men kjenner faktisk jeg blir litt missunlig av og til på dere som har svigermødre som bryr seg. greit nok dem er kanskje litt mye av og til men dem viser bare at vil hjelpe dere. :):)

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Hi her...

 

Takk til deg anonym 13:55, og dere andre også for tankevekkende ord.

 

Jeg er veldig glad for at svigers bryre seg, og jeg har ingen problemer med kjemien med henne. Jeg har tatt en prat med henne og forklart om drømmen min om å lage det perfekte rommet til vesla. Jeg sa at hele mitt liv har jeg måttet ta til takke med sånt som var til overs fra andre og som ikke passet sammen så hjemmet mitt har sett ut som en sigøynervogn. Men at jeg nå heller ville ha mindre ting og heller være nøye med det som kommer i hus. Jeg liker brukte ting, men det må være noe jeg ser at jeg kan gjøre noe med. Det er ikke mye jeg har i huset som er helt nytt, og mye er veldig gammelt, men det er sånt som har fått sjarme med tia. Vi blei enige om at jeg og hun sammen kan gå på brukthandel og loppis og så kan jeg finne ting jeg liker og så betaler hun. Tingene hun har kommet med til barnerommet setter vi på låven så lenge og så ser jeg hva jeg gjør med det etterhvert. Verre var det ikke. men jeg passet veldig på hva jeg sa så jeg ikke skulle såre henne.

 

jeg skjønner veldig godt hvor sårende det er for dere som føler at deres svigers ikke bryr seg. Det er forferdelig at noen kan sette forskjellig verdi på sine barn. Dere får sette deres egen verdi og prøve å overse hva deres svigerforeldre mener. Jeg vet det er vanskelig, men med tia blir dere flinkere til det. Tro meg, bin there....