Gå til innhold

skal ta planlagt ks igjenn..


Anbefalte innlegg

og fytti jeg gruer meg =(( sist gang så var jeg selvsagt livredd da også, lå der helt i min egen verden og skalv som bare det.. når jeg fikk spianl bedøvelsen så virka den for høyt oppe hos meg.. som gjor at jeg slet med å puste selv.. de sa vi ser du får oksygen så bare slapp av.. jaddå skikkeligt kjekt å hørre når du føler du ikke får trukket noe oksygen inn og ligger der stuck på bordet og kommer deg verken opp ellr ned.. ALt i alt etterpå så gikk det jo helt fint..ingen plager og mista ikke mer enn 300 ml blod.. men er ett annet ks denne gangen og ting kan skje.. jeg er livredd døden og alt som har med det å gjør, så å bli "slakta" på ett operasjonsbord i våken tilstand er ikke akkuratt noe jeg ser frem til... jeg tørr heller ikke å ligge i narkose da jeg er redd for det også!! Hater å ver slikt.. er det bare meg som er det?

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/143268866-skal-ta-planlagt-ks-igjenn/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Vondt å lese, jeg er så redd til tider att jeg ikke enn gang tørr å bli gravid. min største frykt er nok store komplikasjoner, puste prob og død selv om sansynligheten er liten. klarer ikke jeg og legge fra meg att jeg kan være en av 2000 liss. men dette var kansje ikke noe betryggende. men anbefaler deg snakke med jordmor om dette,evnt bli henvist til fødselslege/psykolog. kan hende dem kan veilede og hjelpe deg:D

huff ja er noe dritt det der!!

Jeg prøvdte det sist gang, og spurte om det var muligt å få noe beroliggenes før sånt at jeg ikke skulle bli hysteriske der inne.. men neida det fikk jeg ikke for da gikk det til ungen åg og da måtte de ta henne ut fort sånt at hu ikke skulle bli påvirka av det så mye.. da spurte jeg om narkos.. men neida det fikk jeg heller ikke for det gikk også i ungen og det ble haste snitt da også.. men jeg kunne selfølgeligt få det etter at hun hadde kommet ut.. jammen jeeses da er jo hele poenget vekke.. jeg lå søvnløs hele natten før, gikk på do hele tiden og verka noe sinnsygt i magen pga den hellsikkens klyster driten man må ta før inngrepet.. og itillegg sto i dysjen lenge og grein for jeg var redd og nervøs :(

 

Så etter at alt var blitt gjort og det hadde gått noen dager så var det jo slik samtale da ang fødselopplevelse osv.. og da komenterte hun at jeg var veldig redd der jeg lå osv.. jammen hallo sier jeg.. det var jo det jeg sa fra begynnelsen av.. så skal pigedde snakke med dem denne gangen..

Heji, jeg har det AKKURAT som deg... jeg er også LIVREDD for at det skal skje meg noe... Skal ha mitt 4 ks på 4 år. Jeg fikk også så mye bedøvelse at jeg slet med å få puste. kjempe ekkelt. dette gav jeg beskjed om sist før ks da jeg lå på opperasjonsbordet. Dette gikk supert da. Men denne gangen er jeg livredd for at livmoren skal revne osv osv...

vet også tallene er lave.. men hallo, pluttselig er vi en av tallene. jeg har ikke gruet meg eller tenkt på noen av komplikasjonene eller farene ved de 3 første ks. men denne gangen er jeg livredd for alt. hatt bra opplevelser på alle 3 tidligere ks. Nå tenker jeg, tenk om det går gale og alle barna må vokse opp uten mor:-( neji dette er jo til å bli gal av. føler at veeeeeldig mangen, selv de som føder vanlig har slike tanker og redsler. For når jeg forteller dette til folk så sier de pluttselig, slik hadde/har jeg det også. Jeg skrev testament osvosvosv sier folk da...

så vi er nok ikke de eneste.

akkuratt som å hørre meg.. er livredd for å måtte "forlate" de stakkers små ungene mine =((( ei vennina av søskenbarnet mitt var en av de tallene som måtte desverre gi tapt på livet på bordet.. hun nøs mens hun lå der og så sa hun at ååå nå er der noe som ikke er helt som det skal.. så gikk hun vekk.. blodpropp i hjernen... og dette skjedde rett før jeg skulle ta ks sist gang... skikkeligt kjekt liksom :/ Er kanon klar for å få henne ut for jeg sliter veldgt md alt så er så trøtt og sliten fysiskt av det også..

Annonse

Jeg kjenner meg godt igjen i katastrofetankene dine. Første fødsel endte i akutt ks, og da jeg i neste svangerskap skulle ta planlagt ks, var jeg livredd. Jeg var MER livredd for vaginal fødsel (som uansett var uaktuelt), men jeg syntes tanken på nok et ks var forferdelig. Man er så hjelpeløs der man ligger, og det er jo mye som kan gå galt. Jeg var overbevist om at alt kom til å ende i masse komplikasjoner også denne gangen. På operasjonsbordet lå jeg og skalv og gråt og var helt utenfor. Først da jeg skjønte at spinalbedøvelsen virket som den skal, og så at barnet skrek og var i fin form, slappet jeg av. Det var vel først da jeg innså hvor redd jeg EGENTLIG hadde vært.

 

Denne gangen gikk alt fint! Ingen komplikasjoner. Det gjør jo vondt de første dagene, men jeg ble raskt bedre. Nå tenker jeg at dette kan jeg faktisk gjøre igjen, og da skal jeg forsøke å GLEDE meg!

 

Det er mye som kan skje under og etter et ks, det er jo en grunn til at legene ønsker at man skal føde vaginalt hvis det er mulig. MEN planlagte ks i Norge i dag er ikke forbundet med en stor risiko for å dø. Ikke i det hele tatt! Den er vel ca den samme som risikoen for å dø under en vaginal fødsel. Dvs det KAN skje - men man kan også bli truffet i hodet av en takstein, eller bli overkjørt av en buss. Ks er en rutineoperasjon, alle legene og sykepleierne vet hva de gjør, og sannsynligheten for at dette kommer til å gå KJEMPEBRA er stor!

 

Håper du snakker ut med lege/jordmor om dette. Jeg gjorde det, og fikk mye god hjelp i forkant av ks. Jeg ble først frustrert over at jordmor mente at planlagt ks var så enkelt og greit, mens jeg selv svartmalte alt og var livredd for komplikasjoner. Da hun skjønte hvordan jeg hadde det, var hun veldig støttende og hjelpsom.

Når man tar ks så er man i en risiko for å få blodpropp.. er derfor man har den gassbind greiene på beina for å hindre det... om hun hadde fått det uannsett vet jo ingen, men det skremmte meg iallefall nok for å si det slikt :S

Ja jeg er nødt til å snakke med dem nærmere ang dette.. jeg er i tillegg alenemor så har liksom ikke x-en akkuratt her til å trøste meg og å snakke med familien min føler jeg ikke hjelper helt.. de sier bare det går så bra atte.. planen er at x-en skal flytte inn hit igjen nå snart slikt at jeg skal få komme meg litt før selve inngrepet.. men han drøyer det hele tiden.. jeg sliter med panikk angst fra før av, så jeg sliter med å sove pga smerter i bekken osv, + jeg ligger å gal gruer meg sånt :(

er 1 mnd nå ca til selve inngrepet.. de skal ta det litt mer på sparket..det kommer ann på hva form jeg er i.. derfor jeg er inne på ul hver 14 dag..

Bezzy: ikke la deg skremme av ulike debatter. Helt normalt å grue seg og ha endel rare tanker før man skal gjennomgå en opperasjon, men et planlagt Ks er et rutine inngrep som er meget trygt! Det er noen komplikasjoner man må ta høyde for,men det er sjeldent farlige komplikasjoner. Ting kan skje både under Ks og vaginalfødsel. Man vet aldri hvordan sin fødsel blir og man kan ikke sammenligne med andres opplevelser. Du vil finne drøssevis med skremselshistorier begge veier så er du i utgangspunktet nervøs for Ks eller lar deg lett påvirke hadde jeg latt være å lese slike debatter! Legen har informert deg om hva du kan forvente og eventuelle komplikasjoner. Det går nok så bra så. Lykke til alle sammen! Hilsen en som skal ha sitt 2.snitt i sommer.

takk for gode ord :) hadde ks sist og, so veit liksom ka eg går til. Og som du seier bør ein holde seg vekkefra slike diskusjoner, men eg er liksom der at eg BERRE MÅ lese slikt uansett :P hehe..meg sjølv å takke :) satser på det går bra, eit planlagt er jo uansett tryggare enn eit hastesnitt :) får tenke slik!! og det er IKKJE risikofritt under ein vaginal fødsel heller...det har eg og erfart...følte meg tryggare under forje ks vertfall :) alt i alt, detta skal gå bra :) lykke til i sommer du og :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...