Hvorfor tror ettbarnsmødre de vet noe som helst om å ha det travelt?

[Anonym bruker]

Kjenner at jeg blir svett nå, av de typen innlegg vi har hatt de siste dagene.

 

Hvorfor kan ikke folk bare være gode mødre og nekte ungene barnehage og sitte hjemme med barna på fanget døgnetrundt, er temaet som går og går. Gjerne illustrert med at "min venninne er aleine med 3 barn og gjør aldri noe morsomt med dem, og selv om hun har fri må de i barnehagen".

 

Altså, hva vet egentlig jyplinger med mann og et eneste barn om hvordan andres liv ser ut?

Tenk, jeg syntes jeg hadde det travelt allerede da jeg var student og bare hadde meg sjøl å holde rede på.

 

Da jeg ble mamma til nr. 1 fikk jeg meg en vekker, i det jeg skjønte at det ikke lenger var snakk om å fylle egne behov - de kom i så fall etter noen andres (og siden jeg var aleine allerede før fødselen, verdsatte jeg hvert eneste øyeblikk jeg kunne gjøre noe annet enn å fylle barnets behov. det tok uansett opp nok tid.)

 

Når jeg nå er aleine med 3, syns jeg livet kan være herlig og barna er verdens beste. Men som ordtaket går: "Ingen vekker sitt andre barn bare for å se det smile". Ikke snakk om at jeg har råd til å gå glipp av en tilkjempet femminutt uten barn. Man lærer seg faktisk å nyte de øyblikkene da man fortsatt kan være en person (meg) og ikke bare en funksjon (mor). er man ikke selv et individ, lærer man bare ungene å enten herme etter den selvutslettende atferden, eller verre, å utnytte den.

 

Så når en besserwisser på 22 og et halvt år skal instruere sånne som oss i å være mødre ("kan ikke barna få være med på å gjøre husarbeidet, da?") så bare fnyser jeg. Vedkommende har åpenbart ikke prøvd tingene i praksis. Om jeg støvsuger og gjør reint den dagen jeg har fri og ungene er i barnehage, betyr det at jeg frigjør lørdag formiddag, så jeg kan være sammen med dem.

 

 

[Anonym bruker]

Lille gutt på 19 mnd elsker å hjelpe meg han:)

Har han og hans tvilling søster hjemme hver dag, men gud så deilig det skal bli med barnehage i august.

 

De med kun ett barn vet ikke hvordan det er. Jeg har en gutt på 5 år også, og det er som du skriver godt med en 5 min hvor jeg bare er meg.

[Anonym bruker]

LIKER!!! Takk HI!!!

 

Fikk mitt første sjokk da jeg ble mamma første gang. Et enda større sjokk nr 2 ankom scenen. To vidt forskjellige personligheter på de to. Jeg hadde det egentlig riktig så bra med nr 1 (ser jeg nå!!!!), med nr 2 sliter jeg fryktelig (temperamentet og noen plager den vesle har som gjør at kun sovetiden til baby er mammas hviletid, og knapt nok det)....

 

Å inkludere barn i husarbeid er en egen kunst. Det krever faktisk mer tid. Og tid er noe man faktisk ikke har tilgjengelig hele tiden.

[Anonym bruker]

Jeg har en liten krevende gutt, og trodde livet som mor skulle bli gull og grønne skoger. Den gang ei, jeg har vel ikke sovet mer enn 2 timer sammenhengende på 1 år Har måttet leid inn vaskehjelp for å holde orden i huset, få unna klesvasken etc. Jeg takler ikke alt sammen alene, og faren til gutten har stukket av. Det holdt med et barn, jeg trengte ikke han også.

[Anonym bruker]

For å være en god forelder, må man først ta vare på seg selv Her utnyttes alle minutt som kan i løpet av uka, til bare å være meg selv ( Jeg nekter å gi slipp på den jeg er og var før barna kom, og pleier denne person hver gang jeg har muligheten) Barna er ikke tjent med foreldre som er selvutslettende !

 

Hilsen alenemamma med 3 !

[Anonym bruker]

Hvis du skiller mellom din "person" og "funksjon", så er du litt ute å kjøre.... stakkars deg. Man kan da fortsatt være mor og ivareta seg selv. Det er jo selvutslettelse i praksis!

 

Hvis det funker for en annen mamma enn deg å ha la barna være med på husarbeid, så er vel det like reelt for henne som det er for deg at du ikke får det til? Hvorfor må vi være like som mødre, og hvorfor syns du at du har rett til å si at "22-åringer som sier at barna må få hjelpe til" ikke har prøvd ting i praksis? Hva gir deg rett til å sitte med en fasit på hva som funker?

[Anonym bruker]

Hvis du blir svett av å lese innlegg er det jaggu ikke rart du sender barna dine i bhg på en fridag...

[Anonym bruker]

Har du ikke tre barn å gjøre rent med vet du neimen ikke hva du prater om når du mener det er en god løsning! Alternativt er det ikke så nøye hvor rent det blir...

[Anonym bruker]

Jeg er firebarnsmor.. mine barn går ikke i barnehage, og de liker å hjelpe til med både brødbaking og husvask.. og jeg liker å være med de på lekeplassen, og badestranden..

Jeg er alenemamma... og har valgt å ha barna hjemme foreløbig.. OG vi storkoser oss!!

 

Jeg tror ikke ettbarnsmødre er noe dårligere enn oss med flere, jeg tror de har rett i mye av det de sier.. og jeg syns ikke vi med flere skal se ned på de heller.. Vi har da tross alt vært ettbarnsmødre selv i sin tid. Jeg for min del syns det var mer jobb med ett barn og mann, enn alene med fire..!!! Så ingen har fasiten på hva som er værst og best.. men jeg syns ikke vi skal dømme noen som lever anderledes enn hva vi selv gjør.. HI du burde holde deg for god til det.. vi vet ikke hvordan andre lever vi heller, for det er forskjellig fra familie til familie... !!!! Ble nesten provosert på ettbarnsforeldre sine vegne...

[Anonym bruker]

Jeg er ikke hi.

Du ser da forskjellen på å ha ett barn med på husarbeid og tre små?

[Anonym bruker]

Syns livet med to barn er lettere enn med nr1. Nr. 1 var krevende, mens nr. 2 bare sover og smiler. Blir litt sur når han er sulten.

Dessuten var jeg fødselsdeprimert etter førstemann, orket ikke gjøre noe som helst. Jeg får gjort mer nå.

Jeg har også begynt å tenke at husarbeid er ikke viktigere enn kvalitetstid med barna. Noe må jo gjøres, som matlaging, vasking av klær og oppvask, men å ha reine gulv og strøkent hus betyr ikke alt her i verden. Før var jeg opptatt av et perfekt hjem. Men gidder ikke tenke tilbake på den korte småbarnsperioden som den tiden jeg stresset med husarbeid. Det er så deilig å ENDELIG ENDELIG etter så mange år og faktisk bare kunne slå meg til ro med at alt av husarbeid ikke blir gjort. Når jeg plutselig ser at OJ, nå er det nesten fritt for klær i klesskapene, så tar jeg et skippertak med klesvasken. Det henger klær overalt i huset. Før ble jeg hyperstressa av slikt, nå er jeg flinkere til å leve nuet og skyve bort slike bekymringer.

 

Jeg vet ingenting om hvordan det er å ha 3 barn, men selv er jeg skikkelig dårlig til å finne på konkrete ting med barna. Hvorfor må man alltid finne på ting. er det ikke koselig å bare være hjemme og være tilstedet for barna da. Vi koser oss i hagen, eller vi leker på stuegulvet hjemme. Jeg hadde ihvertfall blitt stressa om jeg skulle dra å finne på ting hele tiden med barna. Det gjør vi en gang iblant. Vi bor også så landlig til at det er ikke så mye å finne på annet enn å benytte seg av naturen, og det er best egnet på sommeren.

 

Så lenge man er sammen, så må man da ikke finne på ting hele tiden. De fant da ikke på ting med barna hele tiden for 30 år siden, ble da folk av oss også.

[Ugl@]

Amen!

[Anonym bruker]

Du er enslig firebarnsmor og har valgt å ha dine barn hjemme... vel da bør du vel heller si tusen takk til meg, med 3, som likevel gidder å gå på jobb og betale skatt så du kan "storkose2 deg hjemme. takke faen for å ikke ha barnehage når du har fri HVER DAG! Sorry, du faller i samme kategori som 22-årige besserwissere - du aner vrikelig ikke hva du snakker om. Det koker ned til dette: De 6 timene jeg er våken etter jobb hver dag, skal brukes til ALT som du suller og duller deg igjennom i de 8 timene jeg jobber, samt de neste 6 også.

[Anonym bruker]

Skjønner ikke helt din vrangsnudde argumentasjon.

 

"Hva gir deg rett til å sitte med en fasit på hva som funker?" Eh, jeg har ikke prøvd å fortelle andre hva de skal gjøre- det er vel NETTOPP dét jeg er lei av å høre fra 22-åringene, som skal belære oss andre i at "barna kan da lære at senger skal res opp" og annet naivt vrøvl.

 

Prøv sjøl å dra med deg 3 små inn på soverommene for å underholde seg med sengeredning, (du kan få låne 2 av mine barn gratis siden du er blant de mer uerfarne) og jeg skal love deg at du kommer til å gjøre ALT annet enn sengeredning: mens du legger trekket på, kryper treåringen inn i det og nekter å komme ut, samtidig som 5-åringen vil hoppe i senga og toåringen ha putekrig! Dette er min erfaring fra å prøve tingene i praksis, og jeg r den siste i verden til å kritisere andre - jeg bare forteller dem at det FINNES mer slitsomme liv enn deres egen lille boble.

 

Og ja, morsrollen er en funksjon, den er ikke hele meg. Jeg fikk den da jeg var 27; og da hadde jeg merkelig nok allerede et liv og en identitet som jeg ikke helt fikk til å utviske. Men bevares, hvis du klarer det, så sett i gang. Ingen kommer til å takke deg....

[Anonym bruker]

Voksnes toskeskap er mer anstrengende enn alle mine unger til sammen, så der er ingen sammenheng...

HI

[Anonym bruker]

Ettbarnsmødre kan ha det like travelt som en trebarnsmor, fordi vi alle er forskjellige, gjør ting forskjellige og setter ulike krav til oss selv.

Jeg var mye mer travel med nummer en enn jeg er med nummer to.

Hvorfor ikke bare la folk få klage litt når de er slitne og drite i å alltid skulle ha det verre enn alle andre.

[Edelweis]

Jeg er veldig enig i det du sier HI. men jeg tror nok at 1barnsmødre kan ha det like travelt som oss med flere, fordi det er realiteten for dem, de vet ikke bedre, det er dette som er deres definisjon på travelt, det de opplever med det ene barnet.

 

når det er sagt, så synes jeg det er flott at barn går i bhg, ikke bare for at mødre skal kunne være yrkesaktive, men også for sosialisering. har ikke tid til å skrive mer i denne debatten nå, fordi jeg skal kjøre barna mine i barnehagen (hah) for så å dra på skolen og ha avsluttende eksamen så jeg kan få meg en jobb som ped.leder i bhg som er så viktig for barna =)

 

ha en fin dag.

[Anonym bruker]

Jeg tar meg ofte i å tenke at det skulle vært deilig å ha to barn. Min ene krever oppmerksomhet HELE tiden. Min tid går med på å jobbe (er selvstendig næringsdrivende, så jeg jobber 7 dager i uken - 50-60 timer), og å være sammen med henne. Mens vi er sammen, prøver jeg å få laget mat, vaske opp, vaske klær og jobbe i hagen. Å lage mat er det eneste som ikke gir meg dårlig samvittighet, for hun skjønner at vil hun spise, må jeg koke.

Hun vil ikke være med på husarbeid. Hun har aldri vært interessert i det. Hun vil bare leke, og hun vil at jeg også skal leke. Jeg gjør det av og til, men det er vanskelig når jeg ikke kan la være å se rotet rundt meg. Jeg er ikke pirkete - det er skikkelig rotete!

 

Jeg skulle gjerne brukt tiden hun er på skolen til å gjøre husarbeid - men da er jeg nødt til å jobbe. Det er det viktigste, for vi må betale regningene og kjøpe mat.

 

Ja jeg har bare ett barn, men tro meg, jeg setter enormt pris på noen minutter alene for meg selv.

[Anonym bruker]

Om du HI har så travel hverdag så ville jeg ikke hengt så mye her inne. Dette er en skikkelig tidstyv. Dårlig gjort å si sånn om oss som bare har ett barn. Vi som mennesker stiller ulike krav til oss selv..

[Anonym bruker]

Vel, det kan være svært travelt å være mor til kun ett barn. Det kommerhelt an på barnet.

[Anonym bruker]

Du kan bare fnyse så mye du vil. For min del syns jeg det var mye mer krevende å være student enn å få barn. 1 barn var krevende det også, men det var f.eks fullt mulig å gjøre husarbeid. (Fikk ikke dårlig samvittighet en gang slik jeg gjorde om jeg prioriterte det fremfor å lese). Det er bare å tilrettelegge. Sette vaskebøtta i kjøkkenvasken og beregne dobbelt så lang tid. Tåle å bli avbrutt mange ganger og delvis "boikottet". Kanskje det stresser deg, men for min del er det ingen problem. Med 3 barn fra 0-4 år syns jeg fremdeles det var mer stress og travelt å studere. Husarbeidet er fullt mulig å gjøre fremdeles.

 

Vi er forskjellige og respondere forskjellige på forskjellig typer stress. Noen du syns er stress kan jeg ta med knusende ro, og omvendt. Vi kan godt være ydmyke å ta i mot råd fra andre. Ikke forkaste dem og fnyse fordi personen som kommer med rådene ikke har vært i samme situasjon. Du trenger tross alt ikke følge dem. De på 22.5 år med liten erfaring i å ha barn kan være til hjelp da de gjerne ser situasjonen med andre øyne og utenfra. Ofte har vi en tendes til å kjøre oss fast i et spor.

 

Jeg blir dessuten lit fornærmet over påstanden at man ikke kan sette seg inn i andres situasjon fordi man ikke har vært i den selv. Jeg kunne f.eks lett sette meg inn i hvordan det var å få barn på både godt og vondt uten at jeg hadde det selv, fordi det interesserte meg veldig.

 

 

Med dette hovedinnlegget viser du at du fremdeles ikke kan sette deg inn i andres situasjon uten å være der selv. Når du først er i situasjonen er din oppfatning den eneste riktige. De som er annerledes enn deg har for liten erfaring, tar feil og er sytepaver? Kanskje det er du som har for liten erfaring med forskjellige menneskertyper!

[Anonym bruker]

Man suller og duller seg vel ikke gjennom en hverdag med 4 barn HI?

Det at du velger å jobbe er faktisk ditt valg. Syns det er kjempefint at noen er hjemme med barna sine også jeg. Hadde f.eks kontantstøtta økt så hadde jeg hatt råd til å gå hjemme jeg også. Det handler ikke om å ikke GIDDE å jobbe for alle. Skal ikke dra alle over en kam sånn.

Dessuten finns det utrolig mange 22 åringer som er kjempeflinke og kommer med masse gode råd. Man er ikke nødvendigvis noe bedre mor med 3 barn.

[Anonym bruker]

Generelt sett når det gjelder å vite hvordan andre har det. Det går faktisk an å tenke seg til situasjoner.

 

Jeg har "bare" ett barn. Det hadde vært som en lek om jeg hadde vært frisk (det hadde 3 også vært er jeg rimelig sikker på). Jeg prøver å la vær å være misunnelige på alle dere friske som syter og klager over dårlig tid osv. Dere har jo så mange timer i døgnet dere kan gjøre ting på!

 

Men jeg tenker egentlig mest at enhver er ekspert på sitt liv og dersom man spør om råd på steder som dette, så vil folk komme med sine oppfatninger og synspunkter. Det er vel derfor man spør?

[Anonym bruker]

Kunne forsåvidt skrevet det meste av det HI skriver selv, men hvorfor kan vi ikke bare godta at vi er forskjellige?

 

De som ikke har barn er best på barneoppdragelse, og får en ahaopplevelse med nr en. de som har bare ett barn vet ikke hvordan det er å ha to, tre osv...

 

Jeg har vært alenemor, student og jobbet samtidig og andre studenter var så sliiiitne da de dro fra forelesning at de hadde tre timers middagshvil...

Jeg har en venninne med 5 barn OG mann. De får til det meste uten å stresse og uten at jeg hører hvor slitne de er..

 

Vi velger å gjøre ting forskjellig. Må vi virkelig fortelle andre at vår måte er best? Må vi være bedre enn de som gjør ting litt annerledes enn oss??

[Anonym bruker]

Jeg var 32 når jeg fikk første og eneste barn jeg har. Syns det kan til tider veldig slitsomt, men samtidig må jeg anerkjenne at flere barn ville nok oppleves sterkere.

 

Det holder i hvert fall for min del.