Hormonhelvette...

[nr2påvei:)]

Må bare inn å klage litt... Kjenner på meg at hormonene spiller meg et puss og at dette går ut over samobern min.. Det jeg stortsett gjør når han kommer hjem fra jobb er å klage på at han aldri rydder opp smulene før han drar på jobb om dagene, at sønnen hans synger mens han pusser tenna( slik at speilet ser ut som at det er spøla gjørme oppover det) , at han aldri er hjemme på kvelden, for han er på trening 5 dager i uka.. Å når han kommer hjem er han så sliten at han ikke orker å snakke , dusjer å legger seg... Kjenner jeg er glad for at jeg har minste mann hjemme med meg, hvis ikke hadde jeg sikkert hatt mer å klage på.. Tar utrolig lett til tårene. Bare noen ser litt skeivt på meg har jeg bare lyst hjem å legge meg under dyna å gråte. Attpå til føler jeg at jeg ikke gjør annet enn å vaske klær, legge de sammen, legge på plass, så vaske igjen... Kjenner at dette kan begynne å gå utover forholdet.. når jeg sier det til samboern, får jeg bare beskjed om at jeg overdriver å at jeg bare skal roe meg ned. Blir såååå lei meg å frustrert.. Vil jo ikke være den som klager og griner for alt....

[zoia/Adam/Theodor/Frida <3]

Hørte ut som om du beskrev meg! Jeg hadde ei sånn uke forrige uke,men heldigvis er det lettere denne uka!

Sist uke gråt og kjefta jeg om en annen Stakkars sambo og gutta mine!

Men det går over!!! Har ikke tatt til tårene siden før helga!!!!

 

Lykke til! ))

[tjaloot]

Uff... Har det sånn her også. Det føles ut så jeg bor med et lite barn av og til. Han er verdens snilleste men kan si 200 ganger til han at han må ta skittentøys korgen ner trappene for meg, pliiiis ikke trø inn med skoene på i stua og 100 andre ting. Men det føles ikke ut som han hører på meg i det hele tatt. Og nå som jeg er så kvalm tar det all energi bare å vaske gulvet. Så ekstra frustrerende nå :-(

 

Hører av og til selv hvor masete jeg er, men klarer ikke å stoppe.

 

Snakk om hormonmonster...

[Phillippa]

Hehe du har min fulle forståelse og sympati:)

Når jeg er i godt humør kan jeg le av det og alt er bra..

Men plutselig er hormonene helt på ville veier og ALT er galt...

Min samboer er en rolig type som absolutt ikke gidder å krangle, så når jeg blir sur og aggressiv sier han minst mulig-Hvilket gjør meg enda mer sint!!!

Noen ganger hadde det vært godt med en reaksjon spør du meg;)

Trøster meg med at det går over...