Levende fostre er dilemma ved aborter

[Anonym bruker]

Hele det første innlegget ditt var vissvass. Hvilken rett vi har tiol å mene at ditt barn ikke har livets rett? Ingen har sgat det!! Det er så slitsomt med folk som ikke kan ha en saklig diskusjon, men er somtydeligvis føler seg programforpliktet til å servere oss en hel masse følelsesmessig info om egen familie.

[MammaSprett]

Til 14.48 - jeg kommenterte 12.15....

 

Klart det er mange og kanskje nesten alle som driter i min sitasjon...men jeg ville nå dele likevel;-)

 

[Anonym bruker]

Driter i din situasjon? Det gjør vel de færreste, men din situasjon er ikke det som diskuteres. Det diskuteres senabort ved misdannelser og feil. Ingen har vel sagt at man skal ta livet av barn som blir født til termin? Dermed blir dine innlegg helt på siden av tema. Det blir sentimentalt og irrasjonelt.

[Anonym bruker]

12.15 her. Er du ikke edru? At jeg vil velge ikke å gi livreddende behandling til MITT barn har da INGENTING med ditt barn å gjøre! Hvor frekk og selvopptatt er du som trekker så syke konklusjoner?

[Anonym bruker]

motbydelig! synes dette er grusomt

[Gråsonen]

Jeg må bare si til deg HI at din venninne er lite proffesjonell når hun gir deg slike spesifike detaljer.

 

Klart man skal få lov til å snakke om spesielle hendelser på jobben. Jeg kan si såpass at jeg jobber tett innpå gravide. Hvor og med hva vil jeg ikke si for det er lett å kjenne til meg.

På sykehus har man en brief etter slike hendelser og man kan snakke med både prest og psykolog. mao man trenger overodet ikke å snakke om dette detaljert med veninner.

At et foster født i mors 22. uke lever i flere timer uten livreddende hjelp er vissvass. Som tidligere nevnt her oppe så får foster som er levedyktig livreddende hjelp om de er sterke nok til å få det. Linjene er marginale.

Et foster født i mors uke 22 har ikke mulighet til å skrike. Det vil muligens komme hvese lyder men den lille kroppen har nok med å prøve å overleve sjokket over å komme ut av magen såpass tidlig.

 

Premature opp til 30 uker skriker ikke reglemessig.

 

 

Dette er et utrolig smakløst innlegg.

[Anonym bruker]

Jeg har lest gjennom alle innleggene her og det er mye tøvete påstander ute og går. Og så understreker noen sine meninger med å påstå at de jobber i helsevesenet, har vært med på mange senaborter osv. Hvis dette er tilfellet så ville dere vite at ingens situasjon er lik, og ingen foster er like, noen er veldig sterke andre ikke.

 

For ca 12 uker siden var det ei jente innpå her som fødte sin lille prinsesse i uke 21. Den lille tapre jenta levde i 40 minutter før hun døde. Og det helt uten noen form for hjelp.

Omtrent på samme tid fødte veninnen til en bekjent av meg sine tvillinger i uke 22. Den ene gikk i koma og våknet aldri, han døde etter nesten tre døgn, den andre var våken og viste kampvilje, men også denne måtte gi tapt noen dager etter den første. Nå fikk disse to livreddende hjelp så vidt meg bekjent. Men det viser da at så små kan leve ganske så lenge.

 

Ut over det vil jeg ikke delta i debatten. Følte bare det ble så feil når så mange kom med påstander som jeg vet er feil.

[Anonym bruker]

Da jeg var student på sykepleien, så reserverte jeg meg mot å være med på aborter.

 

Men en medstudent var med på en senabort, og fosteret levde da det kom ut. De la lokk på bekkenet og bar det ut av rommet. Men der var liv, og det allerede i uke 16. Var nok kun litt bevegelse og klynk, men likevel..... Tro det eller ei, men slikt foregår på norske sykehus i dag........

 

En skal ikke glatte over slikt, for å beskytte de som tar abort(eller tenker å gjøre det). De bør faktisk være klar over hva de velger.

 

Jeg er ikke abortmotstander, men ville aldri tatt en abort selv. Det er grunnen til mine reservasjoner. Orker det ikke.