Gå til innhold

Levende fostre er dilemma ved aborter


Anbefalte innlegg

http://idag.no/aktuelt-oppslag.php3?ID=19274

 

I Sverige er det ikke rutine på drepe fostrene før de kommer ut.

 

Romanen "Tilly" handler om ei sykepleierske som står ei stund med en jentefoster i armene. Jenta dør i armene hennes, og sykepleiersken slutter i jobben og tar jenta med til et begravelsesbyrå.

Fortsetter under...

Selv om du synes det er åndssvak så skjer det likevel!!!

Hva gir oss rett til å la et barn dø på den måten bare fordi det ikke passer oss å få et barn med feks downs? Det er jo en av grunnene til at det utføres senaborter her i Norge også...

Og jeg vet om jordmødre ( i Norge ja) som har holdt disse barna i timesvis før livet ebbet ut.....

 

Man må da ha lov til å mene at det er groteskt?

 

Eller skal vi leke strutser og stikke hodet i sanden og late som at det faktisk ikke skjer?

At det ikke angår oss?

 

 

De fleste av oss tenker "vanlig abort innenfor den perioden som selvbestemmelsen gjelder for" når vi leser ordet abort. Derfor syns jeg denne artikkelen er malplassert, og jeg syns det virker som at du prøver å piske opp en abortdebatt. Man tolker overskriften din dithen at noe gjøres feil på norske sykehus, og at fostre i tusentall skrapes ut mens de puster og hyler. Det er jo ikke riktig.

 

Personlig syns jeg ikke det er groteskt eller slemt at man tar abort på den vanlige måten innafor 12 uker. Jeg har gjort det sjøl, og lever godt med det, selv etter at jeg også fikk barn.

 

Men jeg syns det er mer enn problematisk at man i ett og samme land bruker store medisinske ressurser på å redde noen barn som fødes for tidlig, mens fostre ved nesten samme svangerskapsuke kan "aborteres". 22 uker mener jeg er for seint uansett grunn, når vi veit at enkelte premature barn ned mot 24.uke mottar massiv legehjelp for å overleve, og noen av dem klarer seg også. Da er det blitt en merkelig industri.

 

Men en viktig løsning er at teknologien og diagnostiseringen kommer kvinna til gode, slik at hun kan gjøre et informert valg innenfor rimelig tid. Jeg ville aldri ha ønsket å bære fram et barn med downs, det veit jeg allerede før jeg er gravid, men jeg ville likevel ikke ha klart å gjennomføre en såkalt abort hvis jeg var kommet så langt som til uke 22. Det ville jeg oppleve som en fødsel.

 

hilsen hun over deg.

Til 02.16

 

Jeg forstår hva du vil frem til - men kan ikke si jeg er helt enig med deg likevel!

Synes det er skremmende hvilket sorteringssamfunn vi har kommet inn i....

Har selv født et barn med omfattende diagnose - og ville om jeg hadde visst detpå forhånd ikke tatt abort!

Det folk glemmer når de tar forstervannsdiagnotistikk osv er at det blir stort sett kun sett etter downs og trisomi 18 og 13.

Jeg kan love dere folkens at downs er laaaangt i fra det verste barnet deres kan bli født med - men likevel sjekkes ikke alle disse andre diagnosene. De kan ikke sjekke for 100vis av diagnoser

Etter å ha tilbragt mnd på Riksen vet jeg at det er mye annet jeg ville vært mer bekymret for enn akkurat det!

Går jo selv gravid nå - og skal ikke sjekke fosteret vårt for noe. Her tar vi livet som det kommer - og jeg kan love dere at på tross av tøffe hverdager så har vi et rikt og godt liv - hvor vi virkelig har lært å glede oss over de små tingene i livet ;-)

Når det er sagt - så må selvfølgelig alle ta de valga de synes er rett for dem - dette er hva som er rett for meg ;-)

 

 

 

Annonse

Det er venninna mi som har gjort det i sin jobb som jordmor - så det vet jeg med 100% sikkerhet!

Det skjer faktisk - og jeg synes det er tragisk :-((

Fosteret skulle fjernes ved en senabort fordi det hadde downs. Når det kom ut hadde det en apgar scor (eller hvordan man skriver det) på 8 eller 9....

Den hadde litt tungt for å puste - men venninna mi satt med den i armene i flere timer før den døde!!!

Venninna mi sa at det er noe av det verste hun har vært med på!!! Men det er jobben hennes å være med å utføre senaborter , så da er det prisen å betale!!!

Om dere velger å tro på meg eller ei er HELT opp til dere!

Jeg vet det skjer her i Norge og det er ille!!!

Foreldrene får jo selvsagt ikke vite om dette - men tenk på det bitte lille livet - og at det skal avsluttes på en sånn måte!

Dere kan synes at denne tråden er langt over streken (ikke jeg som startet den) - men vi må da kunne ha øyne åpne og faktisk ta inn over oss litt realitet også. Det virker på meg som at mange gravide bare ønsker å lukke øyene og kun se de rosa skyene - og bare vil høre om de fine historiene. Det er desverre ikke sånn her i livet - og jeg har som sagt selv erfart det med eget barn.

Mener ikke at vi skal gå rundt å frykte å være redde - heller at dere alle sakl vita at det handler om hvordan man selv ønsker å takle en situasjon. Man kan snu alle situasjoner til noe positivt. Kanskje ikke med en gang - men senere i allefall ;-)

 

 

Jeg fatter ikke hva dere skriker for jenter! Selv om ikke dere tåler å høre sannheter, betyr det ikke at det ikke skjer. Hi her satt lys på noe som de fleste burde vite om, og som friske mennesker burde tenke over før de tar senabort på levedyktige foster.

Jeg forstår at det er lettere å lukke både øyne og ører for slikt, men det blir ikke borte av den grunn...

Jeg har utført en senabort i uke 20. Synes du er jævlig frekk som påstår at jordmor holder barnet i flere timer før det dør. Er du helt kokko i hue ditt ??

 

Det er en abort, ikke en dødfødsel. SKJERP DEG! Blir jævlig provosert av sånne folk som deg.

 

 

Og, ja jeg hadde valgt senabort igjen for fosteret hadde avvik som ikke var forenlig med liv.

Barnet var dødt allerede i det barnet kom ut.

 

Du er rett å slett bare syk i hue ditt HI.

Skriker? Du er klar over at dette er et skriftlig forum? Og at folk har forholdt seg til vanlig bruk av store og små bokstaver?

 

Jeg haringen problemer med å forhold emeg tilrealiteten ved aborter.Men det er stor forskjell på tidlige og sene aborter. Tidlige aborter kalles stort sett abort,sene aborter for senabort.

 

Det er uryddig ikke å klargjæøre hva man mener.

Du anklager andre for ikke å ville høre sannheten? Sannheten har jeg ingen problemer med. Løgn derimot gagner ingen. Jeg er abortmotstander på min hals,og du bare ødelegger for "saken" med tullet ditt. Ingen som tar deg alvorlig.

Annonse

Kjenner jeg blir provosert nå!!!

Men det er vel meningen på denne siden også....

Hvilken rett har du til å kalle meg en løgner? Og hva får deg tilå tro at jeg ikke snakker sant?

Jeg kunne (men her er vi anonyme) nevnt navn på sykehus det skjedde på - navn på jordmor som utførte inngrepet og dato for når det skjedde om jeg ville!!!

Jeg personlig er delvis abortmotstander. Med det mener jeg at jeg selv aldri ville utført det - men blander meg ikke opp i hva andre velger å gjøre med sine liv...

Jeg sitter ikke her og sier at dette skjer ved hver senabort!!!!!! Jeg sier at det skjedde i dette tilfellet som jeg nevnte over...

Fakta kan ingen komme seg forbi - og kalle meg en løgner kan du bare glemme!!!!

Her er det mange som putter hodet i sanden.

Hvis hennes venninne opplevde dette vet hun vel hva venninnen heter og hvor hun jobber??

 

Et foster på 24 uker kan overleve, hvorfor skulle ikke et foster på 22 uker leve litt?

 

Min svigermor hadde en abort i uke 20-22, hun hørte gutten skrik før han døde.

Denne diskusjonen blir jo for dum!

Jeg vet sykehuset fordi venninna mi jobber der - jeg vet når - fordi hun fortalte meg noe ille som hadde skjedd på jobb den dagen - og jeg vet jo hva venninna mi heter som var med på inngrepet. Mer enn det vet jeg ikke!

Men det jeg vet var at også denne jordmora var sjokkert over den lille vitale skatten - som levde så lenge uten noen form for medisinsk hjelp. Dere får tro hva dere vil - men dette HAR skjedd.

Noen fostere er utrolig sterke og gir seg ikke uten kamp! Noe som jo er en god ting for de som blir født prematurt og kjemper for livet sitt.

Denne lille jeg prater om døde jo - og ville selvfølgelig ikke klart seg uten respirator +++ Men den klarte som sagt å leve noen få timer. Sånn er det bare!

Min venninne satt med den lille i armene til den døde - og dette er selvfølgelig en opplevelse som har preget henne sterkt!

 

min svigerinna gick igenom en senabort då hon efter många rundor hos läkaren ahde fått besked om att barnet hennes inte kom till att överleva oavsett, barnet hade ryggmärgsbrock, vannskalle och downs.Detta var det tuffaste hon gått igenom men efter långa disskutioner med mannen hennes, familj osv. så valde dom att avslutta graviditeten istället för att få det barnet, ha henne i liv i kanske några månader. DOm hade en dotter sen tidigare och visste att hon hade lidit starkt under detta.

 

Jag tror inte att kvinnor som går igenom sen abort gör för att det är det enklaste valet, så tänk er lite för innan ni skriver såna inlägg här!

Hvis det er sant det du skriver, så er det en praksis jeg ikke kan si jeg liker.

 

Når det er sagt... Så synes jeg innlegget ditt er misvisende i forhold til når faktisk disse abortene utføres. Dette er jo ikke snakk om fostre som aborteres før uke 12. Blir på en måte å piske opp en diskusjon på noe som er veeeeeldig lett å misforstå. Hvis du er i mot abort er det greit... Men hjelper ikke akkurat saken din å utelate hva slags type aborter det faktisk er snakk om..

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...