Hva skal jeg gjøre?

[Anonym bruker]

Jeg er nå i uke 28 av svangerskapet. De siste 9 mnd har jeg jobbet i et vikarbyrå, der jeg kunne velge og vrake i jobbvakter. Om jeg ville, kunne jeg til og med jobbe dobbelt - noe jeg til tider benyttet meg av.

Etter noen mnd fant jeg ut at jeg var gravid. Fann dette ut ganske tidlig i svangerskapet, og jeg valgte å fortelle dette til min arbeidsgiver så fort jeg kunne. Han ble ikke noe særlig glad for det, noe jeg merket siden jeg ikke hørte noe fra han på noen uker (fikk fortsatt vakter i butikken jeg jobbet mest i, av sjefen der). Siden jeg fortalte om graviditeten, har jeg kanskje fått èn telefon i mnd., menst før var det heller èn telefon per dag! Nå har det seg sånn, at jeg har ganske dårlig rygg fra før. Hadde et lite uhell når jeg var yngre, og dette har plaget meg siden. Ikke kronisk, men når jeg sitter eller står lenge, løfter tungt osv.

 

Problemet mitt er at jeg var hos legen i dag. Jeg fortalte han, at siden jeg jobbet i ferskvaredisk, og at eg som oftest jobbet alene på kveldene fikk jeg så vondt i ryggen, at når jeg kom hjem, så er det så gale at jeg må ligge resten av kvelden. Dessuten kjenner jeg det i ryggen i flere dager etterpå. Dessuten er det ingen som vil ansette en gravid i uke 28. Heller har jeg ingenting å sykemelde meg fra, siden jeg kun er ringevikar. Selv om jeg egentlig har hatt større prosentstilling en mange av de andre som jobber i ferskvaren. Så nå sitter jeg her. Uten penger. Det er 3 mnd igjen til termin. Hva skal jeg gjøre?

 

Svaret jeg fikk var: Du må bare jobbe.

 

Hvordan i alle dager skal jeg kunne jobbe? Skal jeg slite meg totalt ut på èn eneste vakt i uken? Løfte tungt, stresse og ikke minst bare få noen hundrede kroner for det?

 

Ja, greitt, noen hundrede kroner er bedre enn null kroner. Men er dette så bra for barnet? Jeg gjør selvsagt det som er best for barnet, og jeg kan ikke forstå om dette ikke påvirker barnet mitt.

 

Tok meg en telefon til NAV også. Forklarte situasjonen, fikk til svar: Du må bare jobbe.

 

Der fikk jeg heldigvis en liten lettelse (TROR JEG). Hun sa at dersom jeg jobber TO ganger på TO uker, resten av svangerskapet, så går det kanskje at jeg får svangerskapspenger istedenfor engangsstønad? Stemmer dette? ¨

 

Det hørest kanskje teit ut, men jeg er egentlig ganske desperat.

Slik det er nå, er det samboeren min som betaler lånet på leiligheten, fellesutgiftene, alle regningene osv. Eneste jeg betaler for er mat til vi går tom for penger. Da blir det som oftest til at vi låner penger av foreldrene våres. Noe vi etter min mening burde slippe. Nå har det gått så langt at jeg er begynt å bli deprimert. Har egentlig ikke matlyst, gråter bare jeg begynner å tenke på det.. Jeg har alltid vert glad i å jobbe, men nå som jeg ikke kan, så føler jeg meg totalt ubrukelig. Det verste er at allerede nå har jeg begynt å føle meg ubrukelig som mor.

 

Her er mitt desperate spørsmål. Er det en måte der jeg kan få tak i penger på? Hva skal jeg gjøre?!

 

Beklager at innlegget ble så langt, har bare mye på hjertet

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke helt - såvidt jeg vet har du rett på sykepenger så lenge du har jobbet i minst 4 uker - og det har du jo... De kan regne et snitt over siste 3/6/9 mnd for å beregne sykepengene, og du kan være sykemeldt fram til termin om det ikke er mulig å jobbe... Snakk med nav igjen - kan ikke skjønne hvorfor du ikke har rett på sykepenger????

Husk at en annen mulighet er at du begynner permisjonen tidligere - den kan startes opp til 12 uker før termin, men du spiser da selvsagt opp tid sammen med babyen etter fødsel..

[Anonym bruker]

Var det jeg og trodde, men får jo bare beskjed av NAV om å jobbe så mye jeg kan. Jeg spurte om det var en mulighet for noe slags form for penger, men der fikk jeg ikke mye hjelp.. Kanskje jeg ikke burde ringe, men heller møte dem ansikt til ansikt? Men.. kan jeg få sykepenger selv om jeg ikke har noen faste vakter og siden jeg er vikar?

 

Nei, huff.. Har ikke noe lyst på tidligere permisjon, vil selvsagt ha mest mulig tid med gutten min etter fødselen. Kjenner jeg får dårlig samvittighet bare jeg tenker på det!