Noen "frivillige" flaskemødre?

[littlefairy]

Bare lurer på om det finnes noen som har valgt dette selv der ute. Og hvordan syns dere det har gått? Er det noe dere angrer på etc eller har det bare vært greit? Fordeler/ulemper?

 

Fullammer selv, mitt første barn, og på sykehuset spurte de om jeg ville amme, og i ettertid har jeg tenkt på det spørsmålet.. Må jo bety at det er noen som velger rett og slett å ikke amme?

Har jo veldig lyst på en til etterhvert, og selv om jeg vet at det er "best"(?) og amme så har jeg faktisk tenkt tanken på å kanskje bli flaskemamma med andremann.... (JA det er kanskje dumt, og mer jobb etc enn å bare dra fram puppen i rykk og napp...

Men tenker så fælt på at pappan vil være mer på banen, at kontakten mellom far og barnet blir tettere, og også det å ha litt "frihet" i ny og ne. Er det bare egoistisk?

 

Mini her har full flaskenekt og det betyr at jeg må være tilgjengelig 24timer i døgnet. OG jeg stoorkoser meg med det! Det handler ikke om det på en måte. Syns det er helt greit og totalt verdt det å kunne være der for babyen min hele tiden, og det er jo kjempekos å amme og kose på puppen...

Men på en annen side så skulle jeg ønske far fikk litt av denne kontakten også, selv om han bidrar på mange andre områder.

 

Noen tanker om dette dere? Kritikk taes også imot... hehe....

[3 nøtter til Askepott]

Jeg er frivillig flaskemamma. Orket ikke å være tilgjenglig 24 timer i døgnet, og så hadde jeg ikke villet sitte å amme i full offentlighet heller.

 

Nå slipper jeg å holde meg våken hele døgnet, tviler på jeg hadde klart å fullamme når jeg har store problemer med å få sove igjen hvis jeg våkner.

 

Jeg driter i hva andre her inne synes om det, er jo bare her du får kritikk uansett, er ingen i min omgangskrets som har reagert negativt på det hvertfall.

[Purr+Purrfect]

Jeg ble i utgangspunktet ufrivillig flaskemamma, dette er førstemann. Men jeg tenker at neste gang så kan det godt hende at jeg velger det helt frivillig. Jeg trives godt med det. Så hvis jeg kan feks del-amme neste gang så tror jeg at jeg hadde valgt det.

I en travel hverdag og en baby som ikke sover så forstår jeg veldig godt hvis noen velger å ikke amme.

[Mrs Bad enkelt og greit]

Tja er det nok på en måte. Med nr 1 prøvde jeg å amme i 2-3 uker men måtte gi meg for det gikk bare ikke. Så da ble det flaskebaby.

Denne gangen hadde jeg mye mer erfaring og var forberedt på at det kanskje ikke gikk å amme. Lillegutt nektet å gape og hadde dårlig sugerefleks. Så etter ca 3 dager sa jeg at jeg gidder ikke mer og at vi begynner på flaske med engang. Han fikk flaske mens jeg prøvde å amme også.

Har også fått mer fornøyd og unger som stråler i stedet for at både jeg og baby gråter. Ville egentlig ikke amme med nr 2 men tenkte at jeg måtte prøve litt for å se. Syns det er fint med flaskebaby og få hjelp av mannen.

[C.L.H85]

Jeg hadde på forhånd tenkt å være flaskemamma, men tenkte jeg skulle amme de første ukene slik at vesla skulle få noen antioksidanter og slikt først.

 

Når det er sagt så var ammingen en test fra min side for å se om det var noe for meg. Det var det altså ikke, var bare utrooolig masete pluss at det hormonelle tok heeelt over på meg... Pluss at jeg nekter å amme offentlig eller foran familie medlemmer, så da måtte jeg ha forskansa meg inne i 6 mnd;)

 

Tuppa er kjempe fornøyd med flaska og far kan ta mer del i matingen;) Litt mas med vasking av flasker å sånn, men det blir en vane. Utover det så kunne jeg ikke brydd meg mindre om hva andre mener om det. Det er alltid noen som skal mene å synse når det gjelder amming... Det er privat og mellom mor og barn mener nå jeg;))

[Februarmamma 2011 og 14?]

Åh, der traff du meg! Jeg har ammet min første i 3,5 måneder nå og har ikke hatt noen spesielle problemer med det. Allikevel syns jeg ikke jeg tok et informert valg når det gjaldt å amme eller ikke. Jeg gjør det med glede når det er det beste for barnet. Men det har sin pris. Ingen skal komme å fortelle meg at det er "mere praktisk". For meg var det en stort offer å gi slipp på den friheten jeg var vant til og jeg opplevde det som grovt urettferdig at min mann var fritatt for dette, og på en måte kunne leve som før. Det finnes ikke likestilling i forholdet i den perioden som barnet ammes. Så det hender jeg ønsker at jeg hadde en god unnskyldning for å slutte snart. Gutten min spiser ofte (hver 1,5 time) og det hender at pappaen gir ham en flaske slik at jeg får en pause på 3 timer. Det er deilig, men de timene går ekstremt fort.

 

Hvis vi skal ha et barn til så vil jeg seriøst vurdere å droppe amminga (eventuelt amme de første ukene), og ordne det slik at vi begge kan jobbe deltid etter de første 6 ukene. Visst er det kos når vi først er hjemme hele dagene, at han får ligge der og sutte-han elsker det jo. Men jeg trur man får like god kontakt med barnet nå det får flaske (lettere å se ham i øyene).

 

Kommer til å lese mere om forskning på morsmelk kontra MME før neste gang, har en følelse av at vi blir litt "hjernevasket" med statens anbefalinger her i Norge.

[littlefairy]

Nå ble jeg litt letta... har følt meg litt alene om å tenke sånn, og lurt på om det bare var helt idiotisk og egoistisk på en måte??!! Men jeg vurderer å bli flaskemamma med nr to, og hadde gutten min tatt flaska (er nå 5mnd) så ville jeg latt han få mer å mer flaske etter 4mnd, da hovedmålet mitt var å amme de første 4 månedene, at etter det har jeg liksom sett for meg å bli litt friere... men neeida... Bare pupp som gjelder her i gården!

Har slått meg til ro med det nå, og det er jo bare et par måneder igjen så, er jo på en måte ingen krise heller, da det bare er en liten del av livet også

 

Men takk for svar damer

 

Her er en ganske ny artikkel om morsmelk vs erstatning hvor det blir sagt bl.a:

 

– Nye studier med en mer moderne utforming antyder veldig klart at effekten av amming på barns helse må være overdrevet, sier professor Sven Magnus Carlsen ved NTNU i Trondheim.

Hvor mye har det å si at barn blir ammet?

 

– Sannsynligvis veldig lite, om det har noe å si i det hele tatt, sier Carlsen.

 

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.6932233

 

Men uansett, vi er jo skapt for å amme, så såklart er det bra for barnet! Men det finnes jo tusentalls av barn som vokser opp med flaske, og det blir jo folk av dem å =)

[Tamu]

Hei! Grunnet seksuelle overgrepå valgte jeg å ikke amme min første. Jeg ville ikke få et dårlig forhold til amming generelt og ville at jeg og babyen min skulle få et best mulig utgangspunkt. MEN dette har revet og slitt i samvittigheten min lenge. Han fikk også påvist lyskebrokk da han var 5 uker gammel og trøblet med magen de første ukene, jeg var lenge overbevist at han ikke hadde hatt dette hvis jeg hadde ammet. Han ble operert for lyskebrokk 4mnd gammel, og da jeg så han i narkose forbannet jeg meg selv fordi jeg ikke hadde "bare gjort det" altså ammet. Har også måttet forsvare meg ovenfor mamma, svigermor, tanter, eldre familiemedlemmer om hvorfor jeg ikke ammet. Et veldig sårt tema.

 

MEN, det er et stort men her! Jeg har vært nøye på å ha god tid, øyekontakt og hudkontakt når han har fått flaske. Slik at det skal bli mest mulig likt amming, at vi har en koselig matestund. Det har kun vært meg og pappaen hans som har fått lov å gi ham flaske og hvis jeg har vært ute blant folk har jeg timet det slik at jeg får satt meg et rolig sted og matet. Han har aldri ligget i vognen sin og fått dyttet melken i seg. Det er det nærmeste jeg kommer amming og jeg er glad jeg har fått ro i sjela nå! Mye mulig neste barn også blir flaskebarn, men jeg håper at jeg kanskje får oppleve å amme en gang! Hvis ikke så vet jeg at jeg har gjort mitt beste utifra mine forutsetninger OG DET er det viktigste, uansett om man gir bryst eller flaske.

 

[tenshi89]

Jeg ble på en måte ufrivillig etterhvert. Tuppa mi var så ekstrem på puppen. Jeg fikk ikke i meg mat og ble kjempe sliten siden hun hang i puppen så å si heledagen. Raste ned i vekt. Jeg begynte å miste melken litt også. Så begynte hun å bli så utålmodig når jeg skulle amme at hun bare skrek og skrek fordi melken ikke kom med engang. Så da begynte vi med flaske. Og etter det ville hun kun ha flaske. Jeg synes det er kjempe greit. Sluttet å amme når hun var 3 månder. Er kjempe greit å være litt friere. Og pappen får mye mer kosetid med henne når hun skal ha flaske.Vi passe på å kose like masse når hun får melk av flaske som hun fikk når jeg ammet. Det blir mennesker av flaskebarn også Jeg føler at man må gjøre det som føles riktig. Både mor og barn skal ha det bra. Om du synest det er flott å riktig å amme så gjør du det. Viss ikke så gjør du det annerledes. Jeg vil prøve å amme nestemann til 6 månder. Så begynne med flaske.

[El1]

Jeg begynte med flaske fordi min far var dødssyk og jeg fikk fødselsdepresjon. Ville besøke min far mest mulig mens han levde og fikk dermed hjelp av mannen min slik at jeg kunne være borte hele dager. Det var viktig for meg og ikke angre på at jeg ikke fikk sett og snakket med pappa så at jeg begynte med flaske ANGRER JEG IKKE! Tok også keisersnitt så ammingen var vanskelig fra dag 1 i tillegg til at jeg fikk beskjed om at når man opplever noe traumatisk er det enda vanskeligere. Sluttet å amme etter 2 uker.