Min fødselshistorie (lang) :)

[Tøvsjura]

Natt til fredag 22.04.11 våknet jeg av vonde tak i korsryggen og noe som kunne minne om svake menssmerter, jeg stod opp og gikk på do og oppdaget en del slim noe jeg ante kunne være deler av slimproppen. Gikk og la meg igjen og med visshet om at fødselen var i gang, var ikke i tvil om at disse takene som kom og gikk var begynnende rier, sovnet jeg. Våknet i 11-tiden og oppdaget at disse takene fremdeles kom og gikk slik de også skal gjøre når en fødsel er i gang. Etter en liten stund fikk jeg kravlet meg ut av sengen og tuslet så inn på badet, her oppdaget jeg til min store glede mer slim med tilhørende blod (ekle detaljer, men en fødsel finnes ikke glamorøs), et sikkert tegn på at man er i åpningsfasen. Nå var det ingen tvil om hva som var på ferde! Utover dagen fortsatte takene å komme med jevne mellomrom, ikke direkte smertefulle, men heller ikke behagelige. I 17-tiden var vi bedt bort på middag hos samboers tante og onkel, men riene hadde økte i styrke og kom med tettere mellomrom; ca 8-10 minutter så jeg ba samboer om å kjøre bort barna først slik at jeg fikk snakket med fødekoordinator i ro og mak. Fikk snakket lenge og vel med veiledende jordmor og det ble bestemt at jeg kunne komme inn når jeg syntes det ble ubehagelig å være hjemme, i tillegg ble det avgjort at jeg kunne komme inn på fødeenhet B7, en avdeling hvor naturlig fødsel står i fokus, dette fordi jeg har født naturlig uten hjelp av bedøvelse/medikamenter tidligere.

 

Etter telefonsamtale med fødekoordinator hoppet jeg fort i dusjen før jeg og samboer dro bort for å spise middag. Det ble ikke så mye middagsspising på meg ettersom riene ble kraftigere og plutselig kom med 5-minutters mellomrom, så det ble et raskt middagsbesøk før vi dro hjem igjen. Vel hjemme fikk vi stelt barna og lagt dem før jeg ringte moren min og ba henne komme bort for nå var det snart på tide å dra til fødeavdelingen merket jeg! Ca 21.00 ringte jeg føden for å fortelle at vi kom innover, noe jordmor sa seg enig i (hun hørte at det var fødsel på gang hos meg), deretter bar det av gårde til Fredrikstad.

 

Kl. 22.00 var vi vel fremme og ble innlosjert på en stor og flott fødestue. Vi ble utrolig imponert over rommet vi fikk tildelt; det var kjempestort, hadde dobbeltseng og ingen skumle gjenstander som lystgass, diverse slanger osv. hengende på veggene. Badet var enormt med et kjempestort badekar og romslig dusjkabinett, her hadde de virkelig tenkt komfort! Det var overhodet ikke slik jeg hadde forestilt meg, jeg forbandt nemlig fødestuer med skumle gjenstander og slanger på veggene, ukomfortable og smale sykehussenger med tilhørende benstøtter samt baderom så små at det knapt går an å bevege seg, det var nemlig slik på Ullevål. Etter at ”sjokket” hadde lagt seg fikk jeg på meg et ctg-belte som skulle måle rier og fosterlyd. Jeg hadde på forhånd bedt om å ikke bli undersøkt (vaginalt) mer enn nødvendig ettersom jeg synes slike undersøkelser er ubehagelig (skrekkopplevelse fra 1.fødsel er årsaken), noe som var helt greit for jordmødrene på avdelingen, de var alle så forståelsesfulle. Deretter ble jeg spurt om jeg hadde med meg et fødebrev som de kunne få lese i mellomtiden, så jeg fant brevet fram og ga det til jordmor som virket glad over at jeg hadde tatt meg tid til å skrive et. En halvtime etterpå kom jordmor tilbake for å sjekke ctg-maskinen og alt så veldig fint ut. Deretter fortalte hun at det var tid for vaktskifte og at jeg kom til å bli tildelt en ny jordmor som skulle være med under fødsel, så ønsket hun oss lykke til og forlot oss.

 

Kort tid etter at første jordmor hadde forlatt oss kom den jordmoren som skulle assistere meg under fødsel. Hun var en blid, forståelsesfull svenske som jeg mildt sagt likte veldig godt, hun er uten tvil den aller beste jordmoren jeg har hatt! Hun lurte på hvordan jeg hadde det og jeg fortalte hvordan jeg ville ligge under selve fødselen, hvilke smertelindring jeg ville og ikke ville ha osv. Fosterlyd og rie-registreringene ble også undersøkt, og hun observerte hvordan jeg pustet under hver ri, noe jeg fikk skryt for i etterkant. Riene kom hvert 5. minutt og da de satte inn fikk jeg både samboer og min mor til å massere/trykke meg i korsryggen hvor riene satt godt, det var deilig! Jeg pustet meg rolig og fint gjennom riene og følte at dette gikk veldig bra, engstelsen og redselen for smertene jeg hadde hatt i forkant av fødselen forsvant som dugg for solen og jeg følte meg klar for action. Etter 1 times tid lurte jordmor på om jeg ville ha akupunktur i korsryggen for å lette på smertene, noe jeg takket ja til. Fikk akupunktur under første fødsel og det hjalp godt på, men den gang gikk det knappe 30 minutter fra akupunkturen ble satt til jeg følte trykketrang, denne gangen varte og rakk både timene og riene.

 

Da klokken var 03.00 spurte jordmor om hun kunne få sjekke åpning, noe jeg sa ja til. Kl. 03.15 ble jeg fortalt at jeg hadde 8 cm åpning og dette ga meg en helt ny energi. Jeg kom meg ut av senga og begynte å gå litt rundt i rommet samt henge over prekestolen for å få tulla lenger ned i bekkenet. Da riene tiltok ropte jeg på massørene mine og pustet meg igjennom så godt jeg kunne. Jeg drakk litervis med vann og søt saft, samtidig spiste jeg det jeg orket av Marie-kjeksen jeg ble tildelt, noe annet orket jeg ikke. All væsken fikk blæra mi til å jobbe på spreng og jeg løp titt og ofte på do. Etter en stund med vandring rundt omkring i rommet la jeg meg ned i sengen for å slappe av, jeg merket godt at jeg var søvnig. Riene var ikke ekstremt smertefulle så da klokken var 05.05 fikk jeg rie-stimulerende akupunkturnåler satt i hver hånd og hver legg. Dessverre hadde disse nålene motsatt effekt på meg noe som resulterte i at jeg sovnet (!) og slik lå jeg i mellom 15-30 minutter. Til tross for at det var en smule kjedelig å sovne midt under fødselen med 8-9 cm åpning, var det også utrolig godt, kroppen bestemte seg der og da for at søvn var viktigere enn mer effektive rier.

 

 

Etter å ha sovet litt følte jeg meg passe klar til å ha fødselen overstått så jeg spratt nok en gang ut av senga og påbegynte ny vandring i rommet. Riene begynte å bli ganske ubehagelig og jeg følte meg mer enn klar for action. Etter å ha observert meg en liten stund bestemte jordmor seg for at det var på tide med fortgang i sakene så hun bestemte seg for å ta vannet mitt. Vannet ble tatt 06.25 og like etter økte riene i voldsom styrke, det var rett og slett grusomt! Jeg følte godt hodet til lille snuppa presse på og bestemte meg for å reise meg opp fra liggende stilling for å ligge over saccosekk. Etter hvert som trykketrangen økte steg også stemmenivået mitt, jeg stønnet, peste og skrek så det å lydisolere fødestuene var nok ingen dum idé. Ca 10-15 minutter senere ba jordmor meg om å legge meg ned i den stillingen jeg ville føde i, noe jeg gladelig gjorde. La meg til rette på siden og kjente godt at det var på tide å trykke. Assisterende jordmor holdt det ene benet mitt mens jeg presset alt jeg kunne, denne snuppa hadde det travelt og etter kun 3 (intense) press skled hun ut, 23. april 2011 kl. 07.06 en knapp halvtime etter at vannet ble tatt. Hun ble lagt direkte på brystet mitt og jeg ble forelsket i henne med èn gang jeg så henne og fikk holde henne, så perfekt, så liten og så fin <3 Helt klart verdens nydeligste jente <3

 

Litt etter fikk samboer klippe navlestrengen deretter ble jeg undersøkt, og til tross for at jeg på et tidspunkt under utdrivelsen tenkte ”nå revner jeg!” hadde jeg ikke en eneste rift, ikke en skramme en gang! Vi lå og koste oss den første timen før vi ble tildelt barselrom og ytterligere 1 time senere ble tulla vår målt og veid. Hun var 4010 gram, 51 cm lang og hadde en hodeomkrets på 34 cm, ei stor lita jente <3