50/50 - bytte annenhver uke istedetfor hver uke?

[Silje_33]

Har noen erfaringer med bytte hver annen uke istedet for hver uke?

 

Jeg leste VG Helg om 50/50 barna nå i helgen. Veldig fin artikkel på 10 sider. Der sier barna selv at de blir slitne av å flytte hver uke. Noen gjør det for at ikke mamma eller pappa skal bli lei seg. Noen har endret samværsform og har falt mer til ro.

 

Jeg har selv prøvd ordningen med selv å flytte hver uke. Bodd 1 uke hos kjæresten og 1 uke hjemme med barna. Ja, det er klart man blir sliten av det.

 

Sønnene mine på 9 og 4 flytter hver uke mellom meg og far. Bor ikke langt fra hverandre. 1 km.

Den elste sønnen min sier det blir "mye hit og dit og hit og dit". I vinterferien hadde jeg barna 2 uker i strekk og så var de 2 uker i strekk hos far. Da opplevde jeg at de rakk å falle til ro - spesielt i siste uken. Og om man går over til en slik ordning blir antall flyttinger i året halvert.

Har noen erfaringer med 50/50 og bytte annenhver uke?

[Anonym bruker]

Vi har det sånn med min samboers datter på 12 år. Vi hadde tidligere annenhver uke, men vi ser at jenta har fått det mye bedre med å bytte hver 14. dag i stedet. Hun rekker å slå seg mer til ro på en måte. Og ettersom jeg har barn som er til sin far annenhver helg så har vi nå en helg med bare mine, og en helg med bare henne noe som er positivt for de alle. Eldste jenta trenger litt tid sammen med bare oss voksne så for oss har det vært positivt.

[Anonym bruker]

Ikke personlig, men en venninne av meg har vært lærer i "hundreogørten" år og hun sier at ut fra samtaler med foreldre og observasjon av barna, så er det veldig mange som har godt av 14 dager i slengen istedet for annenhver uke.

 

Men så spørs det hvor gamle barna bør være før man setter igang med noe sånt og det har jeg ingen anelse om.

[Anonym bruker]

Vi har også 50/50 for stebarnet, og jeg har vurdert å foreslå å gå over til to og to uker i stedet for en. Da tror jeg alle får mulighet til å slå seg mer til ro.

Venninna mi hadde det sånn selv. Foreldrene hennes skilte seg da hun gikk på ungdomsskolen, og etter en stund med annenhver uke gikk de over til to og to uker. Hun sa selv at det ga henne mer ro, selv om hun egentlig ønsket å bo kun hos den ene.

Hvis man synes to uker uten barnet blir lenge går det kanskje an å vurdere en middagsdag underveis, altså at barnet/barna spiser middag og er en ettermiddag hos den de egentlig ikke er hos? Det gjelder vel kanskje mest de minste barna, hvis de ikke opplever det som rotete igjen, da.

[Anonym bruker]

Det har blitt foreslått med to uker av gangen her også, fordi ungene ikke rekker å falle til ro. Men ungene vil ikke. De skjønner ikke sitt eget beste her da. De er gamle nok til å kunne bestemme dette selv.

[Silje_33]

Ja, da kommer vi til å bytte. Sønnen min på 9 (straks 10) sier at han vil bytte og det med å falle til ro er viktig. Læreren sier at han "virrer rundt" i klasserommet av og til og ikke klarer å falle til ro og å konsentrere seg, slik han kunne før. Han ønsker å bytte, men er helt klar på at han ikke ønsker å bo bare ett sted. Lojaliteten til oss foreldre er stor når det gjelder barna. "Tenk om mamma/pappa ville bli lei seg". Han har selv sagt at han er sånn. Lojal. Og ikke vil gjøre noe som gjør at vi blir lei oss. Mye å tenke på for et lite barn.

 

Så da får vi se på kabalen nå over sommerferien med min eks, min nye samboer (med to barn) og samarbeid med hans eks, osv. Skikkelig puslespill. :oP

Jeg gjør mye for å få til en god ordning for barna. Og særlig når det kommer spesifikke ønsker fra de selv.

 

Silje_33 (nå byttet nick til Silje_75)

 

 

[Silje_33]

Jeg har forresten også spurt eldstesønnen om han ikke vil savne den ene foreldren da, men han synes det var viktigere å være på et sted lengre av gangen. Vi har tidligere hatt "alenedager" - dvs. at den foreldren han ikke bor hos finner på noe med han eller broren en ettermiddag feks.