Noen førskolelærere her? Et pedagogisk spørsmål!

[rødt&blått]

I vår barnehage er regelen den at barna på alle premisser skal kunne velge hvem de vil leke med og når. Dette har slik jeg ser (og hører) det blitt et spill blant flere av barna der det går prestisje i å si nei om noen vil inn i leken, eller å ekskludere barn fra en allerede etablert lek uten noen "god" grunn. Argumentene for å ikke inkludere, samt ekskludere, er i mine ører ren og skjær frekkhet og en stygg uvane som begynner å likne mobbing. Om et barn får avslag på spørsmål om å få være med i leken, er de voksne snare med å ta med seg det "ekskluderte" barnet til andre barnegrupper eller at dette barnet må være med en voksen.

 

Spesielt sårt er dette når vi kommer i barnehagen på morgenen og mitt barn får avslag etter endel tisking og hvisking mellom barna(for å avtale om de skal si ja eller nei) som allerede har etablert en lek.

Mitt barn er absolutt ikke bedre enn de andre når det er hun som er av de første i barnehagen, men som mor ønsker jeg at barneoppdragelsen skal baseres på å inkludere andre! Det har utviklet seg slik at jeg ønsker å levere så tidlig som mulig slik at ihvertfall mitt barn slipper å bli stående å få avslag på å få bli med..

Det er i mine øyne mobbe-forebyggende og lære seg å inkludere og å gi rom for at flere skal få være med. Eller i beste fall gi avslag på en hyggelig måte hvis det der og da blir veldig forstyrrende med flere i leken...

 

Er jeg helt på villspor her? Pedagogene i barnehagen ser på det som tvang om de skal å få med flere barn i leken, og skylder på myten om at "jenter er tosomme". Kanskje jenter historisk sett er tosomme fordi det ikke blir jobbet aktivt for at de skal kunne fungere flere enn to? Eller?

Jeg har mange tanker om dette temaet og higer igrunn på å finne ut gode forklaringer på hvorfor barnehagen vår mener at de driver lekepedagogikken riktig!!

 

Dette ble plutselig veldig langt! Håper noen ønsker å svare meg!

[olla]

Ikke førskolelærer, men har jobbet i barnehage.

 

Vi drev ikke etter denne "pedagogikken", så jeg vet ikke helt hva de i din barnehage mener.

 

Men på den annen side så forstår jeg det litt, vi skal ikke alltid kreve at alle skal leke med alle, de skal få velge selv. Men når du sier at barnet blir møtt med hvisking og tisking der jentene diskuterer om de vil være med din datter, da lyser varsellampene mine. For som du sier, så er veien ikke lang til en beveger seg mot mobbing.

 

Visst jeg var deg, så ville jeg sagt ifra til de ansatte, gjerne ped.leder på avdelingen(styrer om du føler ped.leder ikke vil høre), og sagt at du synst det er ubehagelig å levere barnet sent fordi du føler at de andre barna velger/velger vekk ditt barn. Vær gjerne veldig personlig, og ikke fortell hvordan dette er for deg og ditt barn.

[Maia&Mathias <3]

Førskolelærer her... Vi har heller ikke denne "pedagogikken" i vår barnehage, tvert imot så har vi litt mer "tvang" for at ingen barn skal føle seg ekskludert. Du skriver ikke hvor gamle jentene er, men jeg mener at hvis de er 4+ så vet de absolutt hva de gjør og d de gjør vil jeg si grenser til mobbing. På vår avdeling har vi d sånn at hvis et barn kommer å spør om å få være med på leken skal barna i leken ha en veldig god grunn til å si nei til det ene barnet som kommer å spør. Dersom d er 2 eller flere som kommer å spør sammen om å få være med i leken har de lov til å si nei.

Hvis disse jentene som sier nei er en veldig sammensveiset gjeng så ville jeg som pedagog prøvd å splitte opp gjengen litt ved å dele de i mindre grupper slik at de ikke står så sterke sammen. Min erfaring er at når de er alene leker de gjerne sammen med de som de vanligvis sier nei til å leke sammen med.

 

Jeg ville tatt dette opp med pedleder på avdelingen, ev styrer eller representanten fra SU (foreldre som sitter i sambarbeidsutvalget) for å høre om d er flere foreldre som opplever det på denne måten. JEg synes d absolutt ikke er en bra pedagogikk og dette bør endres på slik at d kan bli større inkludering. Kanskje d kan være et prosjekt på avdelingen som går ut på vennskap og hvordan vi skal være med hverandre?

[ISA]

Hei.

 

Jeg jobber som ped leder, på min avdeling skal alle ha en å leke med, det er ikke lov å holde noen ute og aldri skal ett barn gå alene.

 

Lærer dem om respekt for andre, vennskap, det å dele og inkludere- fungerer fint her, veldig god lek og mindre konflikter.

 

Dette blir repetert hver dag, det viktigste jeg kan lære dem er nemlig sosial kompetanse og empati for andre enn seg selv.

[ISA]

Ang empati : de skal lære å ta andres perspektiv, derfor behandler vi andre som vi hadde likt å bli behandlet tilbake, ingen vil vel gå alene og bli visket og tisket om?

 

prøv ev rollespill..

[♡ A & E ♡]

Jeg synes det er litt situasjonsbetinget. Om to barn leker veldig godt og et barn ikke helt klarer få innpass kan en godt si "nå finner du og jeg på noe gøy sammen", man må ikke for enhver pris få alle inn i lek sammen hver gang. Men om det er noe som vedvarer og det nærmest går sport i det så synes jeg man skal sette inn krefter på å lære barna å være mer inkluderende. Det hjelper barna til empati-følelse, bygger vennskap i barnehagen og gjør barna styrket i møte med verdenen utenfor barnehagen.

Det høres jo ut som barna er blitt helt hengt opp i å ekskludere andre og det er absolutt ikke bra.

 

Forresten ikke førskolelærer, barne og ungdomsarbeider

[Gjest]

Jeg er også barne-og ungdomsarb.

Hos oss har vi jobbet utrolig mye med akkurat dette for det vil være en evig "greie" blandt barn. Jeg ville snakket med personalet og sagt noe om hvordan det ser ut fra utsiden. Ellers er jeg veldig enig med A&E over her

[rødt&blått]

Tusen takk for svar alle sammen! Kunne jo heller hatt "barnehageansatte" i overskriften fremfor førskolelærere ser jeg!

Finnes det noe konkret faglitteratur på dette feltet som noen kan anbefale? Jeg har tatt opp denne problematikken med både ped.leder og primærkontakt, men oppfatningen i vår barnehage er visst at "sånn er det bare/sånn er livet"... Problemet mitt er jo at jeg ikke synes dette er godt nok og det ser ut som det vil fortsette å være mitt problem!

 

Dette er en jentegjeng på 3-4 jenter i 5-årsalder. De bytter visstnok på å ekskludere i følge personalet, men ekskluderingen foregår både midt i leken og dersom en kommer utenifra og vil inn i "varmen".

At hun også er med på å bruke de samme kommentarene ved ekskludering er jeg ikke i tvil om, men i likhet med de foreldrene jeg har snakket med så er ikke dette noe vi liker at barna våres lærer seg til at verden fungerer. Vi ønsker oss jo inkluderende barn som behersker sosiale settinger! Det beste svaret jeg har fått fra ped.leder er at hun skal følge med på dem om det er noen som blir mer ekskludert enn andre.

 

Jeg er enig i at dem ikke til enhver tid skal inkludere flere i leken, men slik de holder på nå går det faktisk sport i å være den som sier nei. Men det hjelper lite at jeg på hjemmebane sier at mitt barn skal si ifra til en voksen når hun ikke blir hørt på det hun sier ifra om til den voksne i barnehagen.

 

Snuppa kom sent til barnehagen i går og ville sette seg ved tegnebordet med to av de andre jentene da den ene sa "vi skulle ikke leke med en til"! -helt uten at snuppa mi hadde sagt noe som helst. De to andre satt og tegnet hver for seg. -Hva i HULESTE kan jeg som mor si da, når dette er helt akseptert blant barnehagersonalet?

Da jeg hentet snuppa igjen senere på dagen lekte hun og 3 av de andre jentene tilsynelatende helt fint sammen.

 

Jeg er ikke den eneste av foreldrene som reagerer på denne type pedagogikk og heller ikke den eneste som har tatt opp dette med personalet.. men hva kan man gjøre da?

 

[olla]

Bytte barnehage.....

Jeg kjenner jeg blir provosert på dine vegne!!! At det er flere enn deg som reagerer, sier jo sitt om at dette er et problem. Og det er riktig, hva du lærer henne hjemme har faktisk ingen betydning når de ikke praktiserer vanlig folkeskikk i barnehagen.

 

For all del, en skal ikke TVINGE barn til å leke sammen, men dette er ekskluderende og på grensen til mobbing, og vil vi at våre barn skal lære det??

 

Empati, spør de hva de mener empati er, og om det er viktig.

Jeg mener ordet empati og dets betydning er VESENTLIG i en barnehage, å lære barna empati er VIKTIG i dagens samfunn!!!!

 

Ble litt engasjert her(og sint)