Jeg ser ned på kvinner som har mye barnevakt for sine barn!!

[Anonym bruker]

Da skjønner jeg hovedinnlegget annerledes nå. Og ja, du har vært heldig. Du har funnet en som ville satse på deg, ikke en som bare var ute etter sex. Jeg har i løpet av mine 3 år som singel kun funnet noen som ville ha moro med meg til de fant ei "ordentlig" jente og ordentlig forelskelse som de kunne satse på. Derfor er jeg glad for at jeg ikke presenterte noen av dem (bortsett fra den ene, som jeg skulle flytte sammen med, helt til han plutselig fant seg en 18-åring og flyttet med henne istedet for), for mine barn. Jeg sier ikke at man MÅ vente i 6 måneder med å presentere mannen for barna, men barn merker veldig fort om mamma og kompisen er kjærester eller bare venner - de merker mye mer enn vi tror. Og da beror det på ren flaks om man faktisk beholder mannen eller ikke - det hjelper ikke å være hyggelig, søt, morsom og omtenksom, ihvertfall ikke her i gården.

 

Jeg for min del skal aldri ha en ny mann i livet mitt - for min egen del. Kanskje kjipt for barna å aldri ha en farsfigur i livet sitt, men jeg orker ikke å bli skuffa og brukt som midlertidig løsning flere ganger.

[Anonym bruker]

0847..

 

Akkurat det jeg snakker om!! Godt noen forstår hva jeg mener... Og det er ikke snakk om litt barnepass fra tid til annen... men når det blir mer barnevakt enn tid med mamma (og pappa) det er snakk om...

 

HI

[Anonym bruker]

Du som har utdannelse innen småbarnspedagogikk burde vite at det ikke alltid er bare bare å ta ut et barn fra bhg 50 %.

 

Blir helt matt av deg.

[Anonym bruker]

Nå skjønner jeg hovedinnlegget annerledes ja. Men altså, du var heldig med nykjæresten. Ikke alle er like heldige og finner en som vil satse på deg, med en gang. Jeg sier ikke at man MÅ vente i 6 måneder før man presenterer mannen som kjæreste for barna sine, men barn er utrolig oppmerksomme på små detaljer, og klarer å se om mamma kun er venn med kompisen, eller om det er noe mer der. For min del er jeg glad for at jeg ikke presenterte noen av mine kjærester/flørter for barna - bortsett fra en som jeg skulle flytte sammen med - også alenefar, som fant seg plutselig en 18-åring som han flyttet sammen med istedet for meg. Jeg har bestandig blitt brukt som mellomløsning mens mannfolka ventet på noe "ordentlig" jente og ordentlig forelskelse som de ville satse på. Standardforklaring er at de vil gå sakte frem, ikke forhaste seg, ikke er klar for dame og forpliktelser AKKURAT NÅ - så plutselig vips, har de fått seg kjæreste og snakker om å flytte sammen/offentliggjør det blant venner og på facebook. Kun noen uker etter jeg fikk beskjed om å ikke forhaste meg og at de ikke var klare for forhold.

 

Jeg for min del vil ikke ha en ny mann i mitt liv. For min egen del - kjipt for barna å aldri oppleve farsfigur og bare gå der med mora (siden jeg heller ikke har noen annen familie her jeg bor, og hele fars familie kuttet kontakten).

[Anonym bruker]

Det er velkjent at man ikke må ha 100% barnehageplass, bare tull at barn faller ut av gruppen om de er der halv plass. I de aller fleste barnehager kan man ha alt fra en dag til uken til 50% plass eller 100% om nødvendig. Jeg som småbarnspedagogikk ser ikke at det er til det beste for barna å være i barnehagen 8 timer hver dag i 5 dager i uken. Ja lettere å få en stabil gruppe, men om de ansatte jobber litt anderledes lar det seg helt godt gjøre å ha barn kun 50% i bhg.

 

Men hva er din begrunnelse for at du blir helt matt av det da 09.37?? Når du har besøk av venner fungerer da vel det helt fint om de ikke er hos deg 8 timer 5 dager i uken?? Gjør det vel?? Ikke så veldig anderledes i en barnehage om man legger opp til det.....

[Anonym bruker]

09.38

 

Trist å høre du ikke ønsker noen mann i ditt liv =( Tenker du har blit skikkelig såret litt for mange ganger., og syns det er forferdelig trist.

Sender en klem

 

HI

[Anonym bruker]

Ikke bare det at jeg har blitt såret, men at det skjer etter samme scenario hver gang, som gjorde at jeg gikk lei. Hva er vitsen i å involvere seg i noen, bruke tid, krefter og følelser på noen hvis man vet på forhånd at man blir dumpet for noen bedre etter en kort stund...

 

[Anonym bruker]

Enig med deg. Har flere bekjente som har barna i barnehage full tid samtidig som de har barnevakt omtrent hver helg for å gjøre sine ting. Dra på fylla, jenteturer etc.

 

Synes faktisk synd på barna som ikke får sett foreldrene sine så mye...

[Anonym bruker]

Vondt å lese du har hatt det slik =( Skjønner jo man blir skeptisk da.. kanskje drømmemannen dukker opp når du minst venter det.. og i mellomtiden, deilig å ha slått seg til ro med tilværelsen (?)

 

HI

[Anonym bruker]

Takk 14.17

 

Godt å se at noen er enige i det kan bli litt for mye barnevakt for noen små tasser der ute

 

Hi

[Anonym bruker]

Helt enig med deg Hi!!!! du får fram ett ganske godt poeng her!!!godt at noen har øyne oppe å ser det som skjer i verden!! verden har blitt sånn at det skal være selve barnehagen som skal oppdra ungene for at kvinnenne skal i jobb osv pga likestilling. det var ikke slik før likestilling kom til verden. Og kanskje mange ikke vet hvordan den kom hit, det er en familie i usa som eier dollarene som er en av de mektigste her i verden som kom med likestilling! mange tolker sikkert dette som veldig bra osv , kanskje er det bra på noe vis også, men grunnen til likestilling egentlig var(hans egen forklaring) at kvinnene oxo skulle komme seg i jobb punkt 1: da kommer dobbel så mer av befolkningen til å skatte! punkt 2: da må automatisk barna deres på barnehage! punkt 3: hvem oppdrar barna da ?barnehagen! og hvem styrer og bestemmer læreplanen på barnehagen: kommunen!!! håper dere får en øyevekker her!!!!!

[Anonym bruker]

Jeg måtte ha barnepass fra i går til i dag, fordi jeg har jobbet begge dagene. Skolen har hatt stengt....

 

Jeg har forholdsvis store barn, men har vært alene med dem i alle år. Jeg har sjelden hatt barnevakt kun for fest. Det har vært nødvendigheter. Og jeg ser også på det som en nødvendighet for en aleneforelder å ha en helg bare for seg selv i ny og ne. Det trengs.

 

Far her gidder ikke ha samvær(hans valg), så det har jeg ikke hatt.

 

Fester har jeg vært på, og ser ikke ned på dem som liker det. Grunnen er enkel. Barnet er da ikke med på fest, og heller ikke limt til mor.......

 

Fatter ikke at selv om du er hjemmeværende(det har jeg selv vært), så skal du ha lov til å se ned på andres valg. Hva med barn som er hos besteforeldre? Hva er galt i dagens samfunn som sier at det er kun foreldrene som har rett på å være med barna? Hva med flergenerasjonssamhold og -forhold? Er ikke dette gode minner for barna? Dess mer de er med besteforeldre, dess tettere forhold får de. Mine barn har også oldeforeldre de har nær kontakt med pga dette. Dette kommer med TID, ikke bare et kjapt besøk her og der fordi foreldre vil ruge alene på sine barn!

[Anonym bruker]

Har bare leste de aller første innleggene, å jeg er enig me HI. Hvorfor i faen skal vi ha barn hvis vi kun har født de fordi alle andre skal ha de? Det virker som om det er mange her som føler seg truffet av det HI skriver. Kanskje alle her inne som blir så fornærmet, burde ta seg en runde med seg selv. Jeg vet om et veldig bra tilfelle. Ei mor på snart 40 år som jobber skift, ja. Klart at hun da må ha barnevakt hvis det er etter barnehagen er stengt. Men hva gjør hun når hun har fri? Jo, hun får eldste datteren sin til å passe dem eller andre. Selv er hun ute å kjører bil, trener, tar sol. Dette gjelder i ukedagene. Hva gjør hun i helgene? Jo, hun fester fredag og lørdag. Hvem er det som har ungene? Enten er det datteren eller andre som må ha de. Hun er sjeldent eller aldri ute å leker med barna sine, det er alltid noen andre som har de. Hadde JEG vært alenemor til tre barn, hadde jeg ikke prioritert å festet hver eneste helg. Ligget fyllesyk å ikke fått gjort en dritt med ungene mine. En annen viktig ting, er det ikke rart at hun er den første til levere ungene sine i barnehagen å den siste som henter dem? Hun jobber skift, hun har fri noen ganger på dagtid. Men neida, tidlig i barnehagen, seint å henter dem. Hvor mange timer ser for eks dette mennesket til barna sine? Å tenk på barna, hvor mye får de egentlig vært sammen med moren sin?? Dette er nok bare et av veldig mange eksempler, dessverre.

 

Hvorfor skal noen se ned på kvinner som er hjemme med barna sine? Er det noen her med veldig dårlig samvittighet? JEG misunner de som har råd og mulighet til å være hjemme med barna sine. Hadde jeg kunnet det,hadde jeg også gjort det.

 

Jeg ser også ned på mennesker som har muligeten til å være litt med ungene sine, men som prioriterer helt feil.

[Anonym bruker]

Ha ha, enig 21:18.

 

HI forsøker å forsvare sine fordommer med å påpeke at hun både har lang utdannelse og har bodd i 4 land. Ser ikke akkurat ut til at det hjalp nevneverdig mot fordommene dessverre .

 

Oppgulp om at kvinner som liker på jobbe blir "som menn", hører vel mest hjemme på 50- tallet.

 

 

[Anonym bruker]

Du er bekymret for de 3% du mener har for mye barnevakt??

 

Hva med å faktisk bry seg og engasjere følelsene sine der det trengs, det er vitterlig LANGT større problemer mange barn har i sine hjem enn akkurat det.

[Anonym bruker]

Jeg har også vært hjemmeværende mor tidligere - venter en liten jente i august og hun skal gå i barnehage fra neste år av.

 

Ingen av delene er feil, fordi begge deler har passet best på de ulike tidspunktene jeg har fått barn på.

 

Og, ja jeg har høyere utdanning og er smartere en og se ned på andre mennesker - det gidder jeg ikke bruke tiden min på. Er derimot svært overrasket over at du som så lang utdannelse, fremdeles ikke vet bedre. Jeg synes faktisk bare oppriktig synd på deg - det må være trist.............

[Anonym bruker]

Hva med mennene som har barnevakt? Vet om flere som lar moren sin passe ungen(e) de helgene de har ungen. DET er liksom greit da eller? Siden du har glemt å nevne menn i hovedinnlegget? Det er nok et problem som er en anelse,for å si det mildt, mer utbredt enn disse kvinnene du snaker om som "ikke gidder ta vare på barna sine".

[Iiiiik]

Jeg er et stykke på vei enig i budskapet - det er viktig for barn å være så mye sammen med foreldrene som mulig. Samtidig er jeg helt uenig i måten det formidles på. La oss si at det er 3% av barna som ser foreldrene altfor lite. Hva med å prøve å forstå hvorfor foreldrene prioriterer som de gjør? Er mor deprimert? Mangler hun grunnleggende tilknytning eller omsorg for barna? Har hun et dårlig ekteskap som hun flykter fra? Har hun selv hatt en traumatisk oppvekst og mangler derfor modeller på hva god omsorg er? Og ikke minst - tror du barna hennes får det bedre når du ser ned på henne i stedet for å strekke ut en hånd?

 

Jeg skjønner at du er såret over negative kommentarer når det gjelder dine egne valg og egne prioriteringer, men tror du det hjelper å gjøre det samme mot dem som velger annerledes enn deg? Min grunninnstilling er at alle foreldre elsker sine barn og at de i hovedsak ønsker sine barn det aller beste. Hvis de allikevel velger noe som ikke er i barnets interesse, så hjelper det barnet forsvinnende lite hvis jeg møter foreldrene med fordømmelse.

 

Hvis du selv har en utdannelse, så har du kanskje også tilegnet deg noen analytiske evner og du burde ha fått med deg at alt ikke alltid er som de ser ut til. Kom deg ned fra din høye hest og kom folk i møte i stedet for å fordømme dem!

[Anonym bruker]

Nå har jeg bare lest å skummet gjennom tråden her, men blir utrolig overasket over hvor mange som dømmer andre mennesker utifra deres livs situasjoner ..... Å som selv syns di gjør en strålende jobb med å være foreldre ... Brenn aldri broer du kansje selv skal over !!!!! sier jeg bare ....

Når man setter barn til verden så er den økonomiske delen en trygghet for barnet, å hvem vil ikke gi barna økonomisk trygghet ?

Å i dagens sammfunn så må man jobbe, spesielt synd er det på alenemødre som skal klare å stable seg sånn tålig økonomisk, tror dere virkelig ikke at disse stakkars mødrene skulle ønsket seg mere tid med barna ? jo så apsolutt ... Men skal man gi barna en trygg oppvekst , så nytter det ikke henge hjemme å vente at staten skal punge ut for at man valgte å sette et barn til verden...

 

Jeg har selv vært heldig å kunne bruke mye tid på barnas oppvekst hjemme. Men om jeg hadde vært alenemor så hadde jeg måtte jobbe tre ganger så mye for å fø på mine barn.....for å hatt mulighet til å gi barna det samme som di har den dag i dag.

 

jeg beundrer dere mødre som står på, fortsett med dette uten å ta innpå dere dritt fra misunnelige å dømmende mennesker.....

barna vil se opp til dere uansett en dag, di vil se at mamma jobbet hardt for at di skulle få ha et trygt hjem....

Å til dere som ikke klarer å leve livet uten å dømme andre , skam dere....ingen vet hva fremtiden bringer, ingen kan planlegge eller vite hvilket liv som venter....men en ting er sikkert......overaskelsen blir stor den dagen du kansje sitter i samme situasjon selv.....