Jeg ser ned på kvinner som har mye barnevakt for sine barn!!

[Anonym bruker]

Jeg ser også veldig ned på de som kan tilbringe tid med ungene men velger seg selv.

 

KVALMT.

 

De skulle ikke hatt barn da! rett og slett.

[Anonym bruker]

TAKK 20.41

 

Akkurat hva jeg snakker om....

 

Hilsen HI

[Anonym bruker]

ser ikke ned på folk, hva folk velger å gjøre må bli opp til dem så får hver og en feie for sin egen dør. mener folk at bekjente av dem virkelig gjør sine barn ille så får man sende bekymringsmelding til barnevernet. Pass på at dere ikke hever hodet så høyt at dere snubler.

[Anonym bruker]

Må si det er deilig å se at det er flere som reagerer på hvordan det har blitt.

Jeg synes ihvertfall at det er trist, og synes verden går litt i feil retning.

 

20.41

[Anonym bruker]

Må si det er deilig å se at det er flere som reagerer på hvordan det har blitt.

Jeg synes ihvertfall at det er trist, og synes verden går litt i feil retning.

 

20.41

[Anonym bruker]

Må si det er deilig å se at det er flere som reagerer på hvordan det har blitt.

Jeg synes ihvertfall at det er trist, og synes verden går litt i feil retning.

 

20.41

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at du beskriver litt mer "ekstrem" tilfeller, der mor velger et mer sosialt/fest liv for seg selv enn kjærnetid med barna. Men det rare er at hvis det hadde vært en mann som hadde gjordt det samme, så hadde nesten ikke noen giddi å løfta et øyelokk for saken.... Egentlig litt trist at det bare er kvinner som skal kritiseres når barna kommer hjem til tomme hus, har ikke far et ansvare her? eller er han ikke god nok?

 

 

Jeg har perioder jeg jobber mye, og det samme har mannen. Vi mener at barnet må ha noen å komme hjem til og som er til stede (mentalt også) for barnet. Så vi bytter på å være den som er mest hjemme.

 

Jeg må innrømme at jeg synes det er en gammeldags tankegang når man gang på gang må kritisere sine medsøstre når det gjelder barna våres. Og for noen dårlige forbilder vi er for hverandre, og ikke minst døtrene våres!

 

Mamma var hjemmeværende og var kanskje den mest perfekte husmor, men jeg har alltid ville at hun skulle gått etter noen av drømmene sine og ikke bare leve for oss (barna sine). Jeg vil vise mine barn at det er mulig, og at det å være mor er ikke bare å være hjemme og gjøre "huslige" ting. Våre barn voker opp i et hjem der det er like naturlig at far er "husmor" en stund og omvendt, samme gjelder ved ute arbeid, bilmekking, vedhogging osv.

 

Men jeg skal være enig med at foreldre generelt burde være flinkere til å ha kvalitetstid med barna sine. Og at det er en litt trist utvikling, når barna alltid kommer hjem til tomme hus. Men det er like mye far sitt ansvar som det er mors!

[Anonym bruker]

Når noen starter en tråd med "Jeg ser ned på..." tenker jeg at dette er en meget ung og usikker person som prøver å heve seg over andre for å styrke selvtilliten.

 

Hvem er du til å dømme?

Enda verre er det at du har småbarnspedagogikk.

[Anonym bruker]

Jeg merker jeg blir bare matt av folk som ser ned på andre for hvordan de velger å leve. Akkurat som om det finnes en oppskrift på hvordan det perfekte liv er... Hadde vært en kjedelig verden gitt! Hvis alle levde a4...

[Anonym bruker]

Det er f*** meg det verste pisset jeg har hørt på DiB i alle mine år her inne!!!!! Og her inne er det ubeskrivelig mengder piss fra drittkjerringer, så det er litt av en prestasjon.

[Anonym bruker]

OK.. ser ned på var kanskje feil valgte ord. Beklager det...

Men ja, jeg mener ekstreme tilfeller... Jeg ser ikke ned på folk som må jobbe, det er ikke det det handler om. Det handler om å velge seg selv frem for barnet ofte.. Ja, det syns jeg er veldig trist!!

 

Sikkert rart at jeg nevner kvinner og ikke menn.. men jeg syns det er ett større svik av kvinnen om hun hver kveld må ut, enn om mannen må det.

Rart, men kanskje det sitter igjen fra min kultur.. (den Nederlandske om noen skulle lure)

 

At en småbarnspedagog syns det er ugunstig med mye barnepass, er vel ikke så underlig.. (eller enda verre, som ble nevnt her) Jeg har tross alt utdanning som gir meg kunnskap om hva det kan gjøre med vår små håpefulle dersom de har forskjellig omsorgspersoner hver dag. (og i noen tilfeller to vidt forskjellige hjem/liv ved å bo 50/50

Det er ikke bra for ett lite barnesinn å ha det slik. (spesielt når de bor halvparten av livet hos far og andre halvpart hos mor.. da burde de ikke ha mange forskjellige barnevakter i tillegg.)

Denne jenten jeg snakket om i hovedinnlegget, har ett barn som har soverom i fire forskjellige hjem!! (en hos mor, en hos far og en hos ny kjærest og en hos mormor.. Det sier seg selv at ikke er gunstig)

[Anonym bruker]

Takk 20.41

 

HI

[Anonym bruker]

21.18 Må vel si at jeg er litt forbauset over det.. men om du mener det, så er det helt iorden.. kanskje jeg får ta det som et kompliment =)

[Anonym bruker]

Synes du med det kjønnsperspektivet der rakker ned på både kvinner og menn. ÆSJ! Mannen kan jobbe mye og feste mye, ligger i hans natur. Kvinner skal være hjemme og passe på avkommet og være glad til. Du har antikvariske holdninger. shame on you!

[Anonym bruker]

21.10

 

Hvem er jeg til å dømme... egentlig er jeg ikke den som skal dømme, men syns likevel det er særdeles trist når barn blir valgt bort over fyll, fest og egentid.. (og det er ikke jobb jeg snakker om nå!!)

 

Jeg er hverken ung, usikker eller har lav selvfølelse! Jeg er bare særdeles uenig i hvordan mange lever livene sine. At det er ille at jeg er småbarnspedagog.. vel jeg vet hva det kan gjøre med barn, når de blir satt bort for mye. Derfor mener jeg det jeg mener.. Jeg har sett litt for mange konsekvenser av denne atferden jeg snakker om.. (og igjen, ikke jobb jeg sikter til! Men barnevakt 3- 7 kvelder i uken i tilleg til jobben... Det reagerer jeg på!)

[Anonym bruker]

At det er verre at kvinner sviker sine barn enn at menn gjør det på grunn av "natur". Ja, det er f*** meg det verste pisset jeg har hørt!

[Anonym bruker]

Jeg sier ikke at mannen kan feste så mye han vil.. Men jeg kan ikke noe for at jeg reagerer sterkere når en kvinne velger bort sine barn enn når en mann velger bort sine barn fremfor fest og seg selv.

[Anonym bruker]

Nei, da får jeg vel bare se ned på deg da.

[Anonym bruker]

Bare tull at hun må "følge opp" barnehageplassen. Det er ikke obligatirisk oppmøte der, og man kan justere det sånn som det passer. Barnehagen er til for barnet.

[Anonym bruker]

Det må du bare gjøre 22.02. Du er helt sikkert ikke alene om det heller.

[Anonym bruker]

Blir forbauset over holdningene her inne jeg...

Se min situasjon: har vært godt gift, tatt meg utdanning (mannen var hjemmeværende - uføretrygdet), fått meg fast jobb. På grunn av diverse ting som psykisk terror og utroskap valgte jeg å flytte fra barnefar, som kutta ut ungene rett etter det ble slutt, fordi de hindret ham i å finne en ny og mye yngre kjæreste, som han nå skal flytte sammen med.

 

Der jeg bor har jeg verken familie, nære venner eller annet nettverk. Jeg har aldri avlastning - verken fra far, kommunen eller familie. For å kunne klare å forsørge barna som jeg har, må jeg jobbe 100%, med ca 30 minutters vei til og fra jobb. Dvs, ungene er i barnehage/SFO fra de åpner og nesten til de stenger. Ja, jeg har barnevakt ETTER AT UNGENE HAR SOVNET, et par ganger i måneden. Ikke for å gå ut og drikke, men for å løpe en tur, for å besøke en venninne, for å dra på vennefest (uten alkohol siden jeg er avholds). Lurer på hvilken skade mine barn tar av at noen sitter i stua mens de ligger og sover? Det har kanskje hendt et par ganger i løpet av 2 årat de våknet mens de hadde barnevakt, men da er de orientert om dette på forhånd og vet hvem som passer dem.

 

Vi som er alene, vil heller ikke leve hele livet som single. Vi vil gjerne finne en som kan ta følelsesmessig vare på oss og våre barn. Særlig i min situasjon, siden ungene ikke har noen far i livet sitt overhode. Jeg vil ikke vente til ungene blir 18 år og flytter ut før jeg finner meg en å dele livet med. For å kunne finne noen, må man helst gå ut eller reise på besøk, istedet for å invitere mannen i eget hjem der barna befinner seg 24/7.

 

men ut fra det du skriver, skulle jeg sikkert holdt ut med utro barnefar som trua med skilsmisse hele tiden og brutt meg helt ned psykisk, fordi kvinnens plass er i hjemmet...

[Anonym bruker]

Jeg forstår poenget ditt Hi.

Det er ikke de 97% som gjør det beste for barna dine du snakker om her. Og ja, kjenner flere slike jeg også, selv om de aller fleste prioriterer barna først.

Det er egoisme i oss alle, og noen vil bruke mer tid på seg selv. Barn er sett på som prioritering nr.1 her i livet. Og det er ikke alle som mener det, og det må vi bare akseptere.

Men ja, de 3% er noen j***** egoister.

[Anonym bruker]

08.34

 

Jeg sier ikke at du skal holde ut med utro barnefar som truer og herjer... Jeg har heller ikke sagt noe på de som har barn i barnehage. Barnevakt ett par ganger i mnd er vel ikke det samme som hver kveld heller... (mener jeg bestemt)

 

Så om du hadde lest noe av det jeg har skrevet, så skjønner du at det ikke er folk som lever slik du beskriver jeg snakker om.. Jeg snakker om de som velger seg selv fremfor barna hver dag etter jobben.. og hver helg!! Men du var vel kanskje for opptatt av å henge deg opp i at jeg skrev spesifikt om kvinner... men jeg har ALDRI sagt noe om å jobbe, for så være sammen med barna sine...

 

Selv har jeg vært i din situasjon.. var alene med to små i en periode på tre år.. Jeg vet hvordan det er å være alenemor.. (far til mine barn gikk desverre bort, så jeg hadde mine barn 100%) men likevel fant jeg meg ny mann, uten å ha barnevakt hver kveld...!! Tenk det går ann... Jeg har ikke nødvendigvis sagt at kvinnens plass er i hjemmet, men at kvinner som har barn burde være sammen med de!! (det går fint an å ta med barna ut av hjemmet...) og igjen, det er snakk om etter arbeidstid.. for som jeg har påpekt flere ganger... JEG VET FOLK MÅ JOBBE!! det er ikke det som er saken, men det er så alt for mange som har fryktelig mye barnevakt i tilleg til barnehagen... og DET er ikke bra for barnet!!! JEg er ikke imot skilsmisser.. og jeg er ikke for at kvinner skal bli herset med av sine menn.. Det har jeg vel ikke skrevet i noen av innleggene heller...!!! Jeg fant en mann, som jeg er veldig glad i, uten å ha mye barnevakt...!!! Og når man blir sammen med en alenemor, så må man regne med at man er sammen med barna... for de er en del av morens liv... enkelt som det.

[Anonym bruker]

Lurer på hvordan du klarte å finne en mann uten å ha så mye barnevakt som du skriver, med 2 barn på fulltid? Det anbefales at man venter ihvertfall i 6 måneder før man presenterer nykjæresten for barna - hvordan fikset du dette da? Enten var du heldig med å finne en som ikke sviktet deg, og presenterte ham for barna tidlig, eller må du ha hatt en del barnevakt (ikke HVER kveld, men tviler på at folk nøyer seg med å treffes en gang i måneden i begynnelsen av forholdet når man er nyforelsket og nesten ikke klarer å puste uten den andre).

Og JA; må innrømme at jeg ser ned på kvinner som mener kvinnens plass i utgangspunktet er i hjemmet, selv om jeg mener også at 10 øremerkede pappapermisjonsuker er bare noe tull og vas. Har selv vært gift med en som mente at vi kvinner var programmert fra naturen til å eeeelske å vaske, rydde, lage mat og ta opp ungene om natten - selv om han har vært hjemmeværende og jeg jobbet 100%, måtte jeg faktisk ta nattevåk med ungene hver dag, gjøre 80% av husarbeid og lage middag i de fleste av tilfellene. Så slike mennesker klarer jeg ikke helt å forholde meg til dessverre...

 

 

[Anonym bruker]

Jeg var veldig heldig med min nye kjæreste. Nei jeg hadde ikke barnevakt mer enn 1-2 ganger i halvåret. Men han var alenepappa, og da fant vi på mye med alle våre barn sammen. Når barna var lagt, kunne vi kose oss med voksentid. Jeg møtte han på Teknisk museum, og da var barna med.. vi klaffet veldig godt alle sammen.. (var barna som startet leken.. og vi voksne som skravlet mens vi ventet på barna som lekte..) Så fant vi ut at siden begge var alene, kanskje vi kunne finne på flere ting sammen med barna.. og slik gikk det til at vi sakte men sikkert ble kjærester... (har forresten aldri hørt at man MÅ vente 6 mnd til man skal hilse på ungene... hva med resten av venner og slikt.. kan de hilse på barna før man har vært venner i under 6 mnd da??) Jeg mener jo ikke at kvinnens plass er utelukkende i hjemmet.. men sammen med barna.. (det at kvinners plass er i hjemmet betyr vel at hun ikke skal arbeide utenfor hjemmet, og det kan jeg ikke huske at jeg har nevnt noen steder!!) Jeg har heller ikke sagt at kvinner skal elske å vaske (hvor har du det ifra..) men at hun kan bruke sin fritid borte fra jobben sammen med barna, fremfor å ha barnevakt hver dag!! (igjen.. ikke les at jeg sier hun skal være hjemme hele døgnet for å vaske, skrubbe og kokkelere.. for det er ikke det det er snakk om..bare at hun ikke skal ha barnevakt og avlastning hver eneste dag etter bgh.. for det er det jeg reagerer på)