Ultralyd og kjønn... skuffet og skammer meg!!!!

[Anonym bruker]

Var på ultralyd og fikk vite kjønnet. Regner med at dette er ganske sikkert, da hun hørtes bestemt ut. Dette er det siste barnet våres, og jeg hadde virkelig et høyt ønske... men det ble motsatt! Har ikke sagt noe, ikke en gang til min mann... Og skammer meg virkelig over at jeg overhodet tenker tanken! Selvfølgelig er det viktigste at barnet er friskt! Jeg er privilegert som blir gravid når jeg ønsker det, og som har deilige barn som jeg elsker overalt fra før... Men kan ikke hjelpe for at noe av gleden over svangerskapet ble borte... Skammer meg, men klarer ikke la være!

Er jeg alene?

[Anonym bruker]

Nei, du er ikke alene.

Jeg venter min førstefødte og har hele veien tenkt at det skulle bli en jente. Alt jeg har forestilt meg i nyfødt perioden og årene som kommer har vært med en liten jente, også viser det seg at det ligger en gutt i magen min.

 

Nå har jeg brukt flere uker på å vende meg til tanken på at jeg skal bli guttemamma, og begynner snart å bli komfortabel med det. Men jeg skammer meg veldig over den skuffelsen jeg følte og snakker ikke om det til noen. Samtidig vet jeg det er helt normalt å ha et ønske ift kjønn, og helt normalt å bli skuffet - det betyr ikke at man blir noen mindre glad i den jenta eller gutten som kommer ut!

 

Til slutt må jeg påpeke at kjønn er egentlig ikke viktig for meg i form av kjønnsroller. Jeg kommer aldri til å kle opp en jente i rosa prinsesseklær, eller en gutt i maskuline gutteklær. Jeg synes det er viktig for barn å lære at det er lov for en jente å gå i guttefarger, ha kort hår og klatre i trær. Og at en gutt kan leke med dukker og danse ballett.

[Anonym bruker]

Nei, det er du overhodet ikke. Jeg trodde også det var en jente i min mage og hadde kun tenkt på jentenavn. Å få vite at det i stedet var en gutt, medførte en omstillingsprosess jeg fremdeles jobber med.

 

Jeg som du, er også takknemlig for at barnet er frisk og at jeg kan bli gravid, men det betyr ikke at man har lov til å kjenne på en følelse av en forventning som ikke ble nådd.

 

Jeg har snakket om dette både med samboer og to nære venninner. Min samboer lurte på om jeg syns det var trist at det var en gutt. Svaret på det er at det overhodet ikke trist. Trist hadde vært om barnet hadde en hjerneskade. Men jeg syns det er kjedelig med gutt i forhold til alt det materielle. Men jeg regner med at dette ikke vil bety noe når den lille kommer ut.

 

En annen ting jeg også prøver å tenke på: Som tante trodde jeg at jeg automatisk ville føle meg så utrolig mye nærmere mine nieser siden disse er jenter. Dette har faktisk ikke skjedd. I stedet føler jeg en stor nærhet til mine nevøer, ettersom disse har bodd i nærheten og ikke i annen del av landet, som jentene har gjort.

 

Foreslår at du kanskje begynner å tenke på andre ting som gleder deg i graviditeten, så kommer nok "akseptet" av kjønnet etter hvert

 

Du kommer til å elske den lille uansett.

[Håper_og_tror]

jeg har også kjent på denne følelsen. jeg er førstegangsgravid og fikk vite kjønnet denne uken. har alltid følt meg som en jentemamma og har alltid ønsket meg ei lita jente.

 

jeg gruet meg faktisk til ultralyden fordi jeg var redd for å bli skuffet hvis det ble en gutt. skammet meg for å tenke slikt, det viktigste er jo selvfølgelig at barnet er friskt. har under hele svangerskapet instilt meg på at det blir en gutt. kansje dette var en slags forsvarsmekanisme. torde liksom ikke å håpe på jente i tilfelle det ikke var det. var så redd for å bli skuffet. har ikke tord å prate med noen om denne følelsen. da høres man jo sikkert helt grusom og egoistisk ut.

 

på ultralyden sa jordmoren at det blir ei lita jente! dette kom som et positivt sjokk! jeg har aldri følt en slik glede før. er superglad for at det blir jente, men har også litt "dårlig samvittighet" på en måte for at jeg i det heletatt har ønsket et av kjønnene. man skal jo være glad at man i det hele tatt kan få barn. å da er jo en liten gutt like supert som en jente! man vil elske de like mye uansett tenker jeg. så jeg kjenner hvordan dere har følt det. er sikkert veldig mange som har slike tanker og ønsker, men det er jo ikke noe man går å prater om høyt!

 

[Anonym bruker]

jeg har også kjent på denne følelsen. jeg er førstegangsgravid og fikk vite kjønnet denne uken. har alltid følt meg som en jentemamma og har alltid ønsket meg ei lita jente.

 

jeg gruet meg faktisk til ultralyden fordi jeg var redd for å bli skuffet hvis det ble en gutt. skammet meg for å tenke slikt, det viktigste er jo selvfølgelig at barnet er friskt. har under hele svangerskapet instilt meg på at det blir en gutt. kansje dette var en slags forsvarsmekanisme. torde liksom ikke å håpe på jente i tilfelle det ikke var det. var så redd for å bli skuffet. har ikke tord å prate med noen om denne følelsen. da høres man jo sikkert helt grusom og egoistisk ut.

 

på ultralyden sa jordmoren at det blir ei lita jente! dette kom som et positivt sjokk! jeg har aldri følt en slik glede før. er superglad for at det blir jente, men har også litt "dårlig samvittighet" på en måte for at jeg i det heletatt har ønsket et av kjønnene. man skal jo være glad at man i det hele tatt kan få barn. å da er jo en liten gutt like supert som en jente! man vil elske de like mye uansett tenker jeg. så jeg kjenner hvordan dere har følt det. er sikkert veldig mange som har slike tanker og ønsker, men det er jo ikke noe man går å prater om høyt!

[Anonym bruker]

hei

 

Tror det er mange som har gått gjennom det samme som deg. Men dette er litt tabu, for øverst på listen for oss alle er jo et friskt barn. Men under dette ligger det,tror eg, for damer et lite håp om en datter og for menn et håp om en sønn.Og dette gjelder kanskje mest om en har to eller tre av samme kjønn. Men tro meg, du blir like glad i dem uansett:) Jeg er så heldig å ha to gutter og to jenter fra før, venter nå nummer fem. Når en har vært så heldig og fått 4 friske barn, ligger spenningen mest i om barnet er friskt..(og at det hadde vært mest praktisk med likt kjønn som minstemann, så klær og utstyr kan benyttes denne siste gangen også

Lykke til jenter, og husk at opplevelsen ved å møte den lille for første gang vil overskygge alle tanker en tidligere skulle hatt i forhold til kjønn:)

[mammatil2+lillegullimagen]

Synes du skal tillate deg å kjenne litt på skammen som du sier og kanskje involvere mannen din i tankene du går å bærer på. Ikke godt å gå rundt med slike tanker, iallefall uten å kunne dele dem med noen.

 

Jeg har to barn med samme kjønn og gikk mange runder med meg selv før dette svangerskapet; om jeg ønsket en tredjemann for å kunne få det andre kjønn eller om det var ønsket om 3 barn.

 

Du kommer jo til å forgude den lille uansett når h?n kommer, men for å gjøre ventetiden litt bedre, hva med å starte litt innkjøp til den lille, kanskje strikke et søtt babyplagg el.l.....tror mammafølelsen kommer snikende da:-)

 

Stå på!

[Anonym bruker]

HVA? Er du skuffet for at du ikke har en jente i magen? Er det fordi du ikke får gå ut og kjøpe rosa kjoler nå?! Hjelp, jeg begynner å lure på hvilke grunnlag folk egentlig får barn på. Er det for å ha en nusselig liten "dukke" man kan vise frem til andre?! Det viktigste er selvfølgelig at barnet i magen er friskt! Noe som faktisk ikke er noen selvfølge. Kjenner jeg faktisk blir flau på andres vegner...

[Leoliten]

Men hvilket grunnlag har du for å dømme andre for hva de føler og tenker?

De er jo glade (som de også skriver) for at barnet er friskt, men de hadde en følelse og ønsket seg veldig det kjønn det ikke ble.

Det er vel opp til enhver hvordan de føler for det, de blir jo like glade i den babyen som kommer ut!

De sier de er enige i at de skammer seg for det, men søker etter trøst og støtte i dette formuet, så kommer det en som deg som må rive de ned.

 

Har du ikke noe hyggelig å si, ikke si noe!

[Gjest Lealla]

Jeg var "redd" for at jeg skulle føle det slik dersom det viste seg at jeg skulle få en gutt denne gangen og. Men da jeg kom på UL og fikk vite at vi hadde ennå en liten frisk og rask gutt i magen så forsvant den følelsen og vi ble overveldet av lykke over at vi skulle få en lillebror.

 

Jeg tror at ved første møte så spiller ikke kjønnet noen rolle. For noen er første møte på UL mens for andre er første møte når den lille kommer til verden

 

Lykke til alle spente mammaer, hvor heldige er ikke vi? :)

[Cryst@l]

Jeg må si jeg var litt omvendt. Jeg har fra dag en sagt at det bor en gutt i magen, kun for å forberede meg fra dag en.. Når ultralyden nærmet seg kjente jeg på ønsket om jente og det ligger der sterkt, men jeg var fremdeles overbevist om at det var en gutt. Jeg har snakket med samboer om dette og han har fra dag en inntilt seg på en jente. Nettopp av samme grunn.. for å ikke bli skuffet. Litt feil å si skuffet, men samtidig blir man jo det og det må da være lov å si det?!? man elsker jo ikke barnet mindre av den grunn! Da ultralyden kom hadde eg en tanke i hode, gutt eller jente? frisk eller syk var ikke en del av det en gang, seff er det friskt! da jormor sa jente gjorde hjerte mitt ett ekstra hopp.. jeg ble kjempe glad, men samtidig litt skuffet over at det ikke var en gutt!! ehe.. da måtte eg le litt.. Det spiller ingen rolle for meg, men samtidig er det jo noe eget med jente Jeg spurte mannen om han synes det var dumt og det sa han at det var det aldeles ikke. Dessuten fikk han jo rett på kjønnet.. hehe.. ønsket om jente er der, men jeg vil f,eks ikke sitte igjen med 3-4 jenter! Vi jo ha en gutt en gang!

Ikke hold det for deg selv, det kan gjøre at du føler skam og kan gi deg dumme og fæle tanker og i verste fall depresjoner!

[Anonym bruker]

Tusen takk til alle som har svart meg, og som har det litt på samme måte : ) Jeg vet selvfølgelig at jeg kommer til å elske den lille like mye som de andre! Vi har begge kjønn fra før, så det er ikke snakk om abstinenser av noe slag : ) Men det er da lov til å ønske seg... Kan med hånden på hjertet si at jeg elsker barna våre like høyt, uansett kjønn, og at jeg selvfølgelig gleder meg til å treffe den lille! Er over halvgått svangerskap nå, og synes tiden går fort!

En riktig god sommer til alle!!! Uansett gutt eller jente!!!