Min historie så langt :)

[Mammatil3?]

Hei igjen

 

Her er jeg da ... selv om jeg trodde det ikke ble å skje.

Altså, jeg er gravid igjen etter en MA i slutten av Februar (foster 7 uker og 4 dager)men, selv var jeg kommet til uke 11 altså bare en uke før jeg kunne puste LITT lettere.

På ultralyden oppdaget de dessuten muskelknuter som nok var årsaken til aborten -iallefall medvirkende fikk beskjed fra ett hold om å gå hjem å prøve vidre(Rikshospitalet), og fra ei gammel heks som hadde etterkontrollen (sorry at jeg kaller henne det,men hun så slik ut og oppførte seg slik ...ufølsom dame som ikke tenkte på at dette var ønskebarn) om å bruke prevensjon og ikke utsett kroppen min for dette flere ganger.

Vel,jeg gikk hjem, gråt en skvett og retta ryggen og gikk vidre med livet ....så kom mensen igjen 4 uker etterpå og alt var ok..... og siden det er 2 år siden sist jeg ble gravid(ja, mistet da og, og fikk samme beskjed fra rikshospitalet) trudde jeg ikke jeg skulle bli gravid igjen så innmari fort(Sist gang gikk det over 2 år og da var vi AKTIV ) ....og egentlig hadde jeg lagt det litt på hylla ...orka ikke mer akkurat da.....tenkte jeg ikke over at mensen ikke kom (legen sa også at det var normalt i min alder som er 42 år at mensen blir litt til/fra etter en abort)....så ....etter 8uker i "ventemodus" begynte jeg å ane uråd....mensen kom ikke,men KVALMEN og Ømme pupper kom så det holder, dette overrasket meg max....(har aldri vært kvalm i mine svangerskap- har 2 barn(har bare 1 igjen for, datteren vår døde som 14 åring noe som har resultert i vårt ønske om ett barn - ikke som erstatning ,men som en trøst kansje) og 2 aborter....så nå sitter jeg her ....snart ti uker på vei og kjempe forvirret ....alt ser bra ut enn så lenge - ingen blødninger eller smerter slik det var med de andre 2 som gikk galt ...og tankene mine er kaos ... hva gjør jeg? skal jeg prøve å bære fram? eller skal jeg innse at jeg nok ikke klarer det og avbryte nå? ...valgets kval....trur jeg blir koko....eller nei, blir vel egentlig ikke det,men det er tøft ....!!

Sånn, fikk litt ut - forvirrende? ja, for meg også ......men men .....

[Moonfreckle]

Gratulerer!

 

Joda, jeg ser spørsmålet ditt på slutten er, men for meg høres det jo ut som at dere virkelig ønsker et barn til og da ser jeg ingen grunn til at du ikke skal satse på at det denne ganen skal gå bra!

 

Men en ekstra tett oppfølging hos lege/ultralyd kanskje?

 

Lykke til!

[Kristin43]

Siden det ser ut til at barnet er hjertelig velkommen til verden, ser jeg ingen grunn til å ikke la naturen gå sin egen gang:-)

 

Jeg husker deg fra tidligere i vinter og ønsker seg lykke til videre. Jeg er 43, har mistet en gang men er nå straks 31 uker - det kan gå veldig bra denne gangen selv om du har mistet tidligere:-).

 

 

[tini44]

Leser mellom linjene at du ønsker å beholde lille spiren i magen din, og da tror jeg nok du vil få større kvaler ved å velge å ta en abort enn om du mister. Du vil nok alltid tenke på at det kanskje kunne gått bra denne gangen.

 

Nå er jeg ingen psykolog, så dette er bare meninger.....

 

Selv er jeg 44 år, og er gravid med nr 2. Den første er 22 år, og jeg hadde aldri tenkt at jeg skulle få flere barn. Nå er jeg 18 uker på vei med en liten gutt, og etter å ha gått igjennom masse testing viser det seg at alt er i skjønneste orden.

 

Har vært veldig redd og bekymret siden jeg fant ut at jeg var gravid, men det begynner å roe seg nå.

 

Håper du finner ut av det.

 

Klem og lykkje til