være borte fra jenta mi når jeg er i praksis?

[*ei tulle+spire*]

hei! Jeg har søkt sykepleien nå til høsten, og håper at jeg kommer inn. Problemet er egentlig at jeg gruer meg så fælt til praksisperioden. Jeg må pendle 2 timer hver dag til studiestedet, og i praksisperioden må jeg være borte 5 dager i ett strekk i 4 mnd, kommer kun hjem til helgene. Jenta mi er veldig mammajente, og jeg har aldri vært borte mer enn en natt om gangen, hun er akkurat fylt to år. Hun går i barnehage og trives godt dær, og når jeg jobber går det helt fint at hun er hjemme med pappaen sin. Han mener at hun har godt av det, men jeg får vondt i magen av tanken, selv om det kun er for en periode. Jeg tror jeg jobber et år istedet. Hva tror dere? Hadde dere kunne dratt fra to åringene deres?

[AccidentalMum]

Kan du snakke med skolen om å ordne praksis på en annen måte? Ved et annet praksissted eller fordelt utover en lenger periode? Administrasjonsmennesker er der for å ordne! Jeg tror ikke det er krise for henne, men det kan bli en brå overgang dersom hun er knyttet til deg. Det er ikke sånn at 'det skal gå seg til' på barnas bekostning. Da er det foreldrene som skal ta støyten. Jeg har også vært mye i praksis, og det har latt seg ordne med mormor og mye pendling. Selv om det betyr hjemme kl 7 om kvelden for så å ta første fly til oslo neste morgen.

Lykke til!

[Anonym bruker]

Det er antagelig værst for deg. Det er også bare mammaer som tenker slik tror jeg. Mange foreldre er ukependlere eller langtidspendlere (sjøfolk, oljefolk osv) og det går sikkert helt fint.

 

Jeg har vært nødt til å være borte fra min datter 14 dager i slengen flere ganger. Hun lider overhode ingen nød.