HAN VIL IKKE! Hva gjør jeg? Erfaringer?

[**Cayenne**]

Vet ikke helt hvor jeg skal legge denne, så legger den her...

Jeg er en gammel dame på 39 år som veldig sterkt ønsker meg et barn til før det er for sent. Egentlig mest på grunn av at jeg føler det er veldig riktig for våre to barn å få et søsken til, men også fordi jeg ønsker en (relativt) stor familie. Jenta på 7 er veldig klar for en til, mens gutten på 4 har sine utfordringer og medfører en del slit, men mindre og mindre.

Hovedproblemet er at gubben er 100% negativ til å få flere barn, han er i begynnelsen av 40-åra og har funnet ut at nå skal vi reise og ha det moro etc. etc. før vi dør. Samtidig er han veldig ansvarlig, og mener først og fremst at det vil gå ut over oppfølgingen av barna vi allerede har hvis vi får en til.

Det mest irriterende er at jeg nesten aldri har følt så mye overskudd som de siste månedene etter at barna begynte å bli "store", og er klar for å ta på meg det meste av ekstraarbeid (noe han forøvrig ikke tror på).

Noen som har liknende erfaringer - og hvordan gikk det? Gode råd mottas med stor takknemlighet!

[**Cayenne**]

Dytter litt på denne... Er litt desp og trenger hjelp og gode råd!!!

[Gjest]

Du får prøve å forklare han kor viktig dette er for deg.

Svigermor fortalte meg at ho hadde lyst på ein unge til, men ikkje svigerfar. Ho er litt skuffa den dag i dag, fordi ho ikkje pressa gjennom viljen sin.

Og som om ikkje det er hardt nok, så har svigerfar på sine eldre dagar sagt: "ja, det hadde sikkert vore kjekt å hatt ein unge til".

Hadde han berre tenkt på det for 20år sidan, så hadde ikkje svigermor hatt det så tungt som ho har hatt det.

 

Det er lettare å angre på barn ein ikkje fekk, enn å angre på dei ein har fått.

[snuppo]

det er ikke lett, men du må bare snakke med mannen din, han vil ikke ha flere, bli enige prat sammen.

[Lillemor&gjengen]

Jeg er enig med de andre her at du burde ta en lang prat med mannen din. Forsøk å gjør det når dere begge er avslappet, i godt humør og ungene ikke stresser slik at dere har tiden for dere selv.

 

Bare husk at dere er to om dette, og at begges mening bør telle line mye. Dere er heldige som allerede er velsignet med to barn -

Men syns det var litt dramatisk med formuleringen " før vi dør".

Et vennepar av oss fikk sitt første barn nå i april og mannen er 43:-) han er jo langt fra mosegrodd:-)

[Noah 08.]

Vanskelig dette ja.. de finnes et forum med flere i samme situasjon- når mannen ikke er klar..

Jeg har litt av samme "prob." jeg er 29,har et barn på 3 år, samboer er snart 42 og har 2 barn fra før,han har sagt ja til et felles barn og vi har så sått begynt å prøve,men håper jeg får fast jobb før spira sitter.

 

Jeg vet at jeg ønsker 3 barn.. men nå får jo vi 4 tilsammen da (om vi er så heldige å bli gravide),så da er det vel nok å følge opp

 

Håper du får mannen din til å innse hvor viktig dette er for deg.. jeg skjønner deg godt,og har dere tid og energi til et barn til så hvorfor ikke?

Et lite barn kan også være med på reise,jeg har vært på mange ferie/flyturer med 3 åringen siden han var 5 mnd.