Samvær med baby.... hva er POENGET???

[Anonym bruker]

Vel, det burde hun vel i grunn ha tenkt på FØR hun fikk barn med en mann hun ikke ville dele livet sitt med!

[Gjest Yunie]

Ja, MOR skal skjermes. Babyen har rett på en far. Jeg er så lei av at denne debatten dessverre stort sett dreier seg om mors ønsker og krav. Far er bare en sideperson som aldri kan måle seg med mors herlige egenskaper zzzzzzzzzzzzzz.........

[Isola&Lille+julegave]

De var to personer om å lage ungen, ja (selv om hun ikke var planlagt). Men hadde hun vist det hun vet NÅ da hun ble gravid, hadde hun tatt abort.

 

Han gjør mor SYK rett og slett, og dermed går det også ut over babyen. Syns bare ikke far skal ha rettigheter for en hver pris! JA, han er jo pappa uansett og JA ungen har krav på å bli kjent med begge foreldre, men mor (og dermed også barn) MÅ kunne skjermes i begynnelsen hvis de har behov for det. Det er jo ikke snakk om mange ukene...

 

Men, men....

[Anonym bruker]

Det er ungen som har rettigheter. Er dere 19 år gamle?

 

Hvis mor ikke er istand til å ta vare på barnet og barnets interesser får hun gi fra seg daglig omsorg da. Eller vokse opp! Egositiske kjerringer som bare tenker på seg selv er kvalmende og umodent.

[Anonym bruker]

Uff, alder og modenhet henger ikke nødvendigvis sammen, og det er dette innlegget et godt eksempel på.

 

Venninna di er veldig opptatt av seg selv. Hun vil ikke møte bf fordi hun blir stresset av det. Hun vil ikke ha han hjemme hos seg fordi han tråkker på hennes grenser. Hun har behov for ro og hun vil ha tid til å bli kjent med babyen. Meg, meg, meg...

 

Nå har hun blitt mor, og dersom hun ønsker det beste for babyen sin på lang sikt må hun begynne å tenke annerledes. Dersom du er en god venninne som ikke bare jatter med, så burde du hjelpe henne med å endre fokus fra seg selv og over til barnet.

 

Det høres ut som det ligger an til et langvarig, konfliktfylt forhold til faren. Venninna di bør gå noen runder med seg selv og se på hvordan hun best kan tilrettelegge for far-datter forholdet på lang sikt. Sånn som det er nå virker det som hun trenerer det og rett og slett ikke forstår at hun skyver datteren foran seg som en unnskyldning, samtidig som hun ikke gjør det som faktisk er best for datteren.

 

Det beste for datteren er at mor og far samarbeider og at hun får et forhold til sin far helt fra starten. Og det sier seg selv at det bør begynne med en gang babyen er født. Far trenger også tid til å sette seg inn i alt det nye og bli kjent med barnet.

[Anonym bruker]

Til alle dere med fungerende pappaer... HOLD MUNN, dere aner IKKE hva dere snakker om.

 

Det er ikke alle pappaer som fungerer med samvær i mors hjem.. (jeg ble f.eks voldtatt av pappaen under samvær.. mens baby var i samme rom.. 2 uker etter fødsel!!!!!)

 

Jeg har vært gjennom en grusom rettsak og heldigvis ble jeg hørt!!! (naboen ringte politiet, hun visste at far var grusom, at han fikk medhold i at han skulle ha samvær og at han skulle være der da det skjedde.. pga av mine skrik ringte hun politi, som kom raskt. Jeg ble undersøkt og det var ikke tvil om at det var voldtekt.. så i den forekommende rettsaken ble jeg hørt, og far fikk ikke samvær da han valgte å voldta mens han hadde samvær første gang han så babyen sin... fremfor å bli kjent med baby) han ble dømt til fengsel.. (alt for kort etter min mening, men likevel....) Ja jeg hadde valgt å føde babyen som er resultat etter en bytur.. da jeg beholdt tlf.nr så holdt vi kontakten og forsøkte oss på å være sammen.. Forholdet var grusomt, så jeg gjorde det slutt før babyen kom..

I mitt tilfelle valgte jeg ikke å få barn med denne mannen spesifikt, men jeg valgte å beholde babyen min som ble unfanget i fylla mens jeg gikk på p- stav!! (ikke visste jeg at antibiotikakuren som jeg nettop var ferdig med dagen før den fatale kvelden kunne ødelege prevangsjonen...)

 

SÅ dere som er i fungerende forhold.. Bare IKKE vær bedreviterske!!!1

[Anonym bruker]

For det skjer jo kjempeofte at man blir gravid i fylla på p-stav med en idiot som voldtar i samværstiden.

Godt valg av far til ditt barn!

[Anonym bruker]

Hvis far gjør mor stresset, hvorfor ikke la far ta babyen på en trilletur den timen han har samvær??

 

Tror mor det blir så "mye bedre" etter 3 mnd? At far skifter personlighet og alt blir bare idyll??

 

Både du HI, og venninna di høres super egoistiske ut. Du ser det ikke selv, men sånn er det å være egoistisk - man ser bare seg selv.

 

Synes det er flott at pappan viser interesse, tross at han er en "drittsekk".

 

Alltid to sider av en sak, skulle nå gjerne likt å høre pappans versjon.....

[Anonym bruker]

De er godt voksne mennesker på henoldsvis 41, og 47 år og klarer ikke komme til enighet om hva som gagner de alle best ?

 

Ler.

[Anonym bruker]

Dette er bare trist, trist, trist.

 

Nok en mor som setter seg selv framfor barnet.

 

Stakkars lille jente som får alt så skjevt helt fra begynnelsen.

[Trøndermoraღ05ღ10ღ11ღ13ღ14]

Poenget er sjølsagt at far skal få mulighet til å bli kjent med ungen sin, han er like mye forelder som det mora er. Hvorfor skal han måtte vente 3 mnd før han skal få møte ungen sin, fordi mora trenger ro? Møter hun ingen andre på de 3 mnd, har hun ingen andre faste avtaler? Det handler ikke om hva som er best for mor, men hva som er best for barnet.

 

Hadde flisa blitt snudd, og far nekta mor å se ungen på 3 mnd, tror jeg ikke at mor hadde vært videre blid. Ingen unnskyldning at far ikke føder og kan amme, det går for det samme. Utrolig egoistisk å ville nekte far å bli kjent med sitt eget barn. Ingen sympati fra meg, annet enn til far (som burde få sett ungen sin langt mer enn en time i uka, og da på noe annet enn så stusselig som en kafe.

[Anonym bruker]

8.50....

 

Jeg valgte ikke far som farsemne.. jeg kjente han ikke og som du sier så regnet jeg ikke med å bli gravid på p-stav i fylla.. jeg hadde en one-night stand.. jeg bare valgte ikke bort babyen...(jeg kunne ikke i min villeste fantasi forutsi at far var sååååå til de grader skrudd i hue!!!!!!)

[Anonym bruker]

Det er ikke bare babyn som skal knytte seg til far men også får som skal få knytte seg til barnet.

Sett deg inn i sitvasjonen hvor du har et barn og ikke får se det, hvordan hadde det føles for deg?

Ikke få oppleve knøttet ditt i flere mnd....

 

Jeg er alene med to barn og mine har til nå ikke hatt mye samvær med far.

Her flyttet far langt unna da han vet selv også at han ikke klarer vanlig samvær. (han var utsatt for en ulykke kort etter nummer to ble født og forandret seg voldsomt til det negative etter dette)

 

Det er slitsomt når han er her, å holde på smilet så unga ikke ser meg irritert,sint eller lei meg over hans oppførsel.

Men alikevel lar jeg han bo i mitt hus i noen uker hvert år, (delt over flere ganger.) Hvorfor gjør jeg det når jeg føler at jeg ikke kan slappe av og går litt på nåler i alle de dagene han er her, jo fordi han er pappan til barna mine. Nå er barna såpass store at jeg ser gleden deres med å få være med pappan sin. Og i di dagene han er her klarer han stort sett å være den snille pappan de fortjener. Desverre er det alltid slik at mot de siste dagene blir han for sliten og rekker seg litt ut og bort og barna kan føle seg litt avvist.

Men i det hele er det greit at barna vokser opp med å vite at det er pappan deres det er der de kommer fra.

Nå er mine barn i tilegg heldige og har en hverdags"pappa" som er i livet vårt hver dag og gjøre de ting som pappar skal .

Når han kom inn i livet vårt tilbydte barnas far seg å bli borte og la min nye mann ta hele papparollen, men jeg mener at det ikke er den rette måten å gjøre det på for en dag vil de ønske å vite om hans familie og han.

 

HI jeg skjønner at det er stressende for din venninne å tilbringe tid med en mann som hun ikke lengre kommer overens med.

Men da må hun se på løsninger, å stenge far borte fra sitt barn er ikke en løsning så lenge han ikke utfjør noen fare for barnets helse. (altså han ikke er voldelig )

Om hun ikke ønsker å ha han i hus eller tilbringe tid med han kan hun finne en tredjeperson hun stoler på til å være den som tar med barnet til samvær og er der med far og barnet.

Mor trenger ikke være tilstede i den ene timen hun kan heller være hjemme å slappe av litt en time eller to for seg selv gjør vel de fleste nybakte mødre godt.

Eller hun kan snakke med helsestasjon og få samvær der om hun ikke har noen hun stoler av venninner eller familie.

 

Jeg syntes ærlig talt en time i uka er allt for lite jeg da.

Din venninne har låst seg inne i hvor ille allt er og hvor synd det er på henne istede for å ta ansvar for sitvasjonen hun er i å se på det som er for barnets beste i det lange løp. Og finne de beste løsninger for å få til ting.

Om mor ikke vil se far så trenger hun ikke det men hun skal ikke nekte barn og far å se hverandre

[Anonym bruker]

Om det er en belastning for mor burde hun tenke annerledes, det handler ikke bare om henne men om barnet også. Hun "eier" ikke ungen slik, barnet er ikke en kroppsdel du får vondt i.

 

Ikke undervurder barnet selv om det er baby, barnet kjenner igjen stemmer og barnet føler, lukter og er med. En god start for far og barn er en god ting. Noe annet er mors behov (som jeg synes speiles ut her). Hun tar hensyn til sine egne følelser og legger det til grunn for barnets og farens følelser, det er ikke det samme.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg synst en time i uka må være det minste en nybakt far kan forlange!

 

Det faller på sin egen urimlighet at pappaen skal måtte vente til barnet er tre mnd'er.

 

Dersom det er så vanskelig for mor å møte opp på en kafe (det kan jeg forstå) får de møtes ett annet sted. Om det ikke er mulig å møtes hjemme hos mor, har de vell besteforeldre som kanskje kan stille opp? En time hjemme hos svigermor kanskje?

 

For å si det sånn, så er det ikke alle som synst sin svigermor er den mest perfekte i ukene rett etter fødselen heller. Men de fleste klarer å bite tenna sammen og la det nye barne møte besteforeldrene sine minst EN TIME i uka uten at akkurat det er grunnen til at de mister melken.

 

Så da burde din kjære venninne kunne klare å la barnefaren møte BARNET SITT en time i uka også. Minst!

 

 

[mamma]

Tror du vikrelig at det ikke finnes fedre som har eneansvaret for sine barn fra fødselen av? Noen blir faktisk fra tatt sitt barn ved fødselen, noen dør i barsel, noen ønsker ikke barnet sitt, så ja det kan være en reel problemstilling, ikke for din venninne men for mange. Og her blir det brukt som ekempel for å få deg til å se saken fra flere sider.

 

Hvis dette stresser mor så veldig kanskje hun kan forhandle seg frem til å møtes et annet sted enn på kafe, kanskje han kan komme hjem til dem, eller hun hjem til ham, kanskje kan en tredje person som begge parter godtar, være med hvis hun føler at det er en trussel i å treffe ham på et ikke offentlig sted. Men det er hans barn og disse få timene han får sammen med barnet er jo på langt nær nok, men de har alikevel en hensikt, de skaper en forbinnelse mellom far og barn og handler ikke om mor i det heletatt. Det er mye som er stressende når man har et lite barn og som kan få konsekvenser, men her har mor en mulighet for å forhandle seg frem til noe som passer bedre for henne hvis det virkelig er så vanskelig som du skal ha det til, men hun gjør sin datter en stor bjørnetjeneste hvis hun allerede før datteren er 3 mnd forsøker å skape ond blond mellom seg og barnets far. Virker som dette møte med far blir tillagt skylden for det meste som er vanskelig når man har et lite barn. Hvis fokuset blir lagt på at dette korte møte er positivt for barnet kanskje det ikke blir så stressende. Hennes konflikt med faren kan taes hånd opp på andre måter hvis hun kommuniserer dette til de riktige personene.

Kanskje du også kunne være med å tilrettelegge litt å gjøre det enklere for henne?? Du kan jo kanskje være med på å finne en løsning som fungerer for alle 3, uten å kutte samvær mellom far og barn. Gjør du det er en mye bedre venninne enn du er ved å desperat forsøke å skaffe sympati her inne. Å være enig er ikke alltid den beste. Hadde du vært en riktig god venninne hadde innlegget ditt het: Hvordan gjøre tidlig samvær med far og barn mindre stressende og konfliktfylt for mor.

[Anonym bruker]

Jeg har stor medfølelse med deg i din fortvilte situasjon og stor forståelse for at du ser dette fra enn annen side, men slik HI skriver dette så er det ikke snakk om en person som ikke er egnet til å ha samvær, hun synes bare det er tull at han skal ha samvær før barnet er 3 mnd. Hun ønsker å frata en far samvær basert på barnets alder, og det er vel i grunn ingen god løsning. Hvis han er egnet når barnet er 3 mnd er han vel også egnet 6 uker tidligere?

Jeg tror ikke det er mange som ikke forstår at det finnes foreldre der ute som ikke er egnet til å ha samvær med sine barn. Men HI har ikke kunne gi et eneste godt eksempel på at dette er tilfelle. Hun tegner et bilde av en situasjon hvor bf gjør alt han kan for å få samvær og en barnemor som ikke ser lengre enn sin egen nese og følelser og som gjør det hun kan for å gjøre dette vanskelig. Det kan være at bm også i dette tilfelle føler seg truet eller trakasert, men det er ikke blitt formidlet her og da må man jo bare anta at at HI mener det hun skriver, nemlig at bf ikke er berettiget samvær når moren ikke ønsker/orker det. Slik kan det ikke være, far må også ha noen rettigheter, uavhengig av barnets alder. Handler ikke om å vite bedre, men at folk ikke klare å se dette i bm favør med de fakta de har blitt forelagt.

Håper du har fått balanse i din hverdag og at du får den støtten og hjelpen du trenger.

 

[Anonym bruker]

Så utrolig teit å diskutere om dette! hadde det hvertfall vært en god grunn til at bf ikke burde hatt samvær som at han var påvirket av alkohol, narkotika eller er psykisk/fysisk ustabil, så hadde jeg skjønt det. men så lenge bf er "normal" så har både far og barn godt av å bli kjent så tidlig som mulig! bare spør en hver person med fornuft. når barnet er så lite så blir det kjent via å kjenne lukten av far, se fjeset og bli holdt. det er sånne ting som gjør at barn føler seg trygge og lærer å stole på andre. 1 time i uka er latterlig. burde vært minst 1 time om dagen! jeg har selv vokst opp uten en far, og la meg si deg en ting: uansett hvor mye foreldrene har mot hverandre så gjør det ikke barnet noe bedre at det ikke får se en av foreldrene.

 

Må også bare si at jeg blir litt provosert over alle dere som skriver "er dere 18/19 år eller?" Det er nok ikke bare unge mennesker som kan være egoistiske og "dumme" i hodet. det er igrunn ganske umodent av dere å si sånn. for det finnes mange 18/19 åringer som er voksne i hodet og mer fornuftige enn både 30 og 40 åringer!

[Anonym bruker]

"(Dette ble ordnet på familievernkontoret mot mors vilje. Er jo anbefalt med kort og hyppig samvær i begynnelsen....) "

 

Da må jeg ha misforstått innlegget ditt, forsto det som at mor ikke ville møte opp, eller møtte opp mot sin vilje..

 

Tja, selv om man er 30, 40 eller 50 år kan man fortsatt ha tankegang på lik linje som en fjortiss

 

MVH

Skråsikker og Eplekjekk

 

[Anonym bruker]

jeg tror ikke HI la fram all nyttig info i hovedinnlegget, men det høres ut som om bf ikke er verdens beste,at han stresser mor, ikke er snill med henne og tråkker så de grader over hennes grenser.

 

synes de aller fleste her inne er jævla kvasse og sitter veldig høyt vaglende på den prektige hesten sin med kommentarer som får en til å sette kaffen i halsen.

 

ja,en far har rettigheter heldigvis, men når barnet nå en gang er 100% avhengig av mor pga mat, kan ikke han passe barnet så lenge av gangen,spesielt ikke i begynnelsen når alt er nytt for mor, det er ikke rutiner i ting, kansken er hun en stressa førstegangsmor, hva vet vel vi?

 

så har du en mann som også er far til barnet som bare gjør ting værre for mor, hun som kanskje har nok med seg selv,den lille, hormoner osv.

 

denne situasjonen er ikke bare-bare,det er ikke bare å dømme mor her som om vi kjenner henne,for det gjør vi virkelig ikke.vi vet ikke hva som skjer i hennes kropp når hun må møte denne mannen.

 

det er sikkert en god grunn til at de ikke kan møtes hjemme hos henne.hva "å tråkke langt over hennes grenser" betyr vet jeg ikke,men det betyr sikkert noe for mor som ikke vil ha han der.

 

jeg skjønner henne godt jeg. ja man skal ikke undervurdere kontakten mellom barn og far,men om det nå er sånn at de må møtes på cafe der barnet bare sover så skjønner jeg faktisk ikke poenget jeg heller.

 

og er hun ikke trygg nok på faren slik at han kan ha babyen alene,ja hva gjør man da?

man gir iallefall ikke fra seg det som betyr mest i verden til en person man ikke stoler på.

 

ikke fall av hesten da damer...

[Anonym bruker]

Hva med far? Skal ikke han få være med ungen i det hele tatt? Han må også knytte bånd til barnet, skjønner du? Syns du får unødvendig mye pepper over her, da.

[Anonym bruker]

Har fulgt denne tråden fra starten.

 

Til mor:

Jeg tror at jeg forstår helt hva du går gjennom. Jeg har opplevd dette selv. Ammet med blødende sår i 9 mnd pga problemer med utdrivingsrefleksen pga stress fra bf. (Antageligvis tung psykiatri hos bf, vil aldri bli tatt fatt i. Jeg har vært helt alene hele tiden.)

 

Mitt råd til deg er å få familievernkontoret til å hjelpe deg med å ordne med samvær med tilsyn. Du må også være med, for å trygge barnet. Det skal du fortsette med.

Hvis det er rus inne i bildet krever du blod/urinprøver gjevnlig/i forkant av samvær.

Prøv å finne noen dere kan ha samværet hjemme hos.

(Jeg lot bf få komme og gå hjemme hos meg fordi jeg var livredd for å si nei. Det var en lang prosess å tørre å skrive brevet hvor jeg krevde tilsyn, men etter det har han ikke vært i mitt hjem. Over to år siden. Ikke bra å ha slike mennesker inn i hjemmet til barnet.)

 

Med tilsyn tilstede kan han ikke tråkke på deg, han må oppføre seg, hvis ikke har du vitne på at han prioriterer å krangle og fokusere på deg i steden for barnet under samvær.

 

Meklere fra familievernkontoret kan ikke vitne, men hvis du oppretter en kontakt med en saksbehandler der for å ha noen å snakke med om problemene, kan denne vitne. Da har du et sannhetsvitne og du får noen neutral å snakke med, det kan være godt for deg i det lange løp.

 

Vær på tilbudsiden, men sett dine egne betingelser.

Sørg for at alle avtaler blir skrevet ned skriftlig.

 

Husk, hvis du krever tilsyn, er det ikke sikkert at det er så interessant med samvær likevel, siden han da ikke får herje og plage deg. Du blir beskyttet.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg sjønner heller ikke poenget med at far skal komme før babyen har faste sove/spiserutiner. Når man bli tilkjent og enig i en avtale som omfatter 1-2 timer 2 gang pr. uke, hvor mye blir man da kjent med pappaen sin, når de SOVER? Det er BARNET som har rett til kontakt med far, ikke omvendt, og jeg er så jævla lei av at disse fedrene roper ut om alle slags rettigheter de har! DE har ikke så mye rettigheter, men BARNEt har det. Synes det er meget feil av alle dere mødre å si at pappaen bør bli kjent med barnet sitt såpass tidlig, da barnet faktisk ikke husker noen andre enn mor frem til 6 mnders alder. Hvorfor er det da barnets beste at far er der, når de likevel ikke husker noenting..

 

Er så drittlei av disse forbanna fedrene og mødrene som sier at far har rett på ditt og datt.. Enn hvis man kunne tenke litt på den nybakte mor og det nyfødte barn for èn gangs skyld? Det kommer en tid for alt, og man får massevis av tid til å bli kjent med barnet, når BARNET er klar, ikke far.., TØV!

[Anonym bruker]

Er du litt enkel i hodet?

 

Hva med båndet far skal få til barnet? Mor må bare leve med "belastningen".

 

Jeg er selv alenemor, og glad jeg forstår mer enn deg, HI