Gå til innhold

Samvær med baby.... hva er POENGET???


Anbefalte innlegg

Har ei venninne som er alenemor til ei litta jente på 6 uker. Pappaen har samvær 1 time i uka der de møtes på cafe. (Dette ble ordnet på familievernkontoret mot mors vilje. Er jo anbefalt med kort og hyppig samvær i begynnelsen....)

Man sier at BARNET har rett på samvær med far. Greit nok, men når barnet er så lite at hun bare sover, så HVA ER POENGET?? Barnet har jo ikke noe glede av dette!!! Det er KUN en belastning for mor.

Mor og barn skulle vært fredet de første 3 mnd for å få ro rundt seg og tid til å bli kjent.

 

 

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/143239530-samv%C3%A6r-med-baby-hva-er-poenget/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Er du litt dum eller bare later du som?

 

Poenget er at babyen blir vant til far og at far blir vant til babyen. På sikt skal samværet trappes opp og man må begynne i det små. Og en baby sover ikke 24 timer i døgnet så samvær kan fint organiseres slik at babyen er litt våken også.

 

Du har vel ei venninne som dete ikke passer for, og hun vil helst ha alt for seg selv, og ikke vil dele med han/inkludere han.. gjerne også en hevngjerrig fjortisjente....

 

Det er jo ikke bare bare å bli kjent med/ha forhold til ungen når den er mye eldre.. når skulle de begynne synes du?

 

Vi andre, som greier å holde sammen med barnefar, har jo fedre som "bonder" med barnet, helt fra de er små...

 

Når de møtes burde han få mulighet til å holde ungene, trøste, skifte bleie etc.. og det BURDE være i hennes intr å la dem bli kjekt.. og være glad for at han vil.. ikke alle vil det...

 

og du tar selvf. henne side for hun uffer seg til deg?

 

finnes utrolig mange jenter/damer der ute, som BARE vil ha det slik det passer for dem..

 

De har fått et barn, som hr en mor og en far.. både barn og far har rett til å bli kjent med hverandre.. og slik er det bare å få et barn og ikke være sammen med barnefar.. det må man bare forholde seg til...

 

Annonse

Forholdet mellom far og barn må bygges opp helt fra starten. Venninna di kunne jo tydeligvis få barn med mannen, så da får hun la ham treffe barnet sitt også. Dere høres derimot ikke særlig voksne ut, men håper dere innser viktigheten av dette når dere blir litt mer modne.

Om jeg er dum? For et utrolig konstruktivt og intelligent spørsmål, du....

 

Babyen blir jo ikke vant til far og omvendt når hun er 6 uker gammel og SOVER stort sett hele tiden. Hun har i allefall gjort det de gangene far har hatt samvær hittil. Vet jo at en baby ikke sover 24 timer i døgnet, men når man ikke har fått rutiner på slikt ennå, så er det ikke enkelt å organisere et klokkeslett der babyen er våken.

Til HI

 

Hadde ikke du kjempet hvis du ikke fikk se barnet/barna dine? 1 time er bedre enn ingenting.

 

Hadde du ment det samme om det var barnefar som hadde omsorgen for babyen og venninnen din bare fikk sa han/hun 1 time i uka på ein jævla cafe?

Hvis jeg hadde vært i den uheldige situasjon at jeg ikke var sammen med han jeg fikk barn med, (takk og lov er jeg ikke det) ville jeg sett på en liten visitt en geng i uka som for lite. Jeg ville heller ikke likt at det skulel skje på en cafe, men valgt et roligere og stille miljø der pappaen lettere fikk kontakt med den lille. Jeg ville også oppmuntret til at han så barnet oftere.

Det er selvfølgelig dumt hvis det blir ordnet slik at barnet bestandig sover når far har samvær, men det må da være bra at far og barn får treffe hverandre og bli kjent med hverandre fra starten av.

Selv om ikke barnet har glede av samværet der og da vil jeg tro det kan være med på å bygge opp til et godt forhold på sikt. Hvis det ikke er noe direkte galt med far synes jeg det er litt merkelig at mor skal være til stede under samværet, men det er kansje noe som blir endret om noen uker.tilstede

Skjønner du helt seriøst ikke hvorfor?

 

Mener du helt seriøst at mor har rett til å stenge far ute av bildet? Hvis mor i utgangspunktet var uinteressert i å samarbeide om samvær sier det egentlig sitt om henne syns jeg. Aner ikke hvilke grunner det er til at de "krangler" men vet at om far hadde vært en trussel for barnet hadde han aldri fått ha samvær med barnet i utgangspunktet.

Dessuten er det jo ikke bare mor som skal tilvenne seg å være forelder i begynnelsen.. Egentlig burde vennina di være glad for at det ikke er andre veien, det er nok av fedre som gir blaffen så syns det er bra av han å ville få til en samværsavtale!

Du undervurderer babyer veldig... Man kan ikke si at babyer ikke trenger kontakt med far før de er 3 mnd, det er jo helt håpløst. En gang i uka er ikke mye. Hvis man er for løk til å skjønne slikt, bør man være litt mer nøye med prevensjon!

Annonse

Så hvordan tenker du og venninna di at babyen skal bli vant til far? Via epost og Skype?

 

Det som er vanlig, og jeg er også alenemor med baby, er at far kommer på samvær hjemme hos mor 1-2 timer i uka. Han skifter bleier, plundrer litt med babyen, steller osv. Rett og slett for å knytte bånd slik at far på sikt kan ha babyen alene og på lengre samvær.

Selv om babyen er liten så merker den lukter og lyder og vil etterhver kjenne igjen sine foreldre.

 

Så poenget er: At babyen får tid til å bli kjent med BEGGE foreldrene.

 

22:55

Ja, det er jo en reell problemstilling da fedre både kan amme og føde....

 

Så sårbar man er i de første ukene/måndene som nybakt mor bør man skjermes fra et veldig konfliktfyllt forhold til en BF etter min mening. Det går jo til og med utover barnet da Mor ble så stresset av dette her at hun holdt på å miste melken en stund og barnet gikk veldig ned i vekt.

Måtte starte regime med pumping/amming hver tredje time døgnet rundt en periode. Da hjelper det IKKE å bli tvunget til å møte BF for at han skal SE henne sove 1 time i uka...

Det er klart babyen må bli vant til pappaen sin! Det er de første ukene/mnd jeg snakker om når det som i dette tilfellet har vært så konfliktfyllt at mor har holdt på å miste melken pga papaen. Det går faktisk ut over barnet også! Barnet har ingen glede av samvær så tidlig da det er så skjeldent uansett. Dette blir KUN en belastning for mor i denne perioden!

 

Ikke lett å finne ett tidspunkt når ungen er våken heller, da det er umulig å komme inn i rutiner før baret er ca 3 mnd.

Babyen for PLENTY av tid til å bli kjent med far etter denne første tiden! Jeg er også alenemor, og pappaen så ikke vår datter før hun var over 3 mnd (fars ønske). Tror ikke hun har gått glipp av noe og blir mindre knyttet til pappaen sin pga dette, akkurat.....

POENGET er at barnet skal bli kjent med sin far. Okey så er barnet veldig lite men jo tidligere jo bedre er det jo og starte. 1 time i uken høres da litt lite ut for at de skal klare og få til en tilknytning og ikke minst å møtes på cafe.

Det vill kanskje ikke blitt stress for mor om de møttes hjemme. Da kunne jo far plundre og bli kjent med barnet mens mor kanskje la seg til på sofan med en god bok eller tok en liten blund.

Når far ønsker å ha samvær så burde det faktisk være en positiv ting for det fins nok av de som ikke vil.

Selv har jeg en bf som ikke er å bli klok på..frem og tilbake og tulla blir alltid satt sist i rekka...nå kan jeg ærlig innrømme at jeg ikke er så positiv til samværet han vil ha men det er jo pga alle de gangene han faktisk har glemt samværet tidliger.

Vennen din burde absolutt sette pris på at han ønsker å bli kjent med babyen og legge til rette for det da det er noe som vil gjøre godt for henne i det lange løp. Uansett hva han har gjort mot vennen dis så kan det faktisk være at han vil være en fantastisk pappa om han bare får lov :)

Hun KAN ikke ha han inn i hjemmet sitt da han tråkker på alt av grenser hun setter og ikke respekterer henne for 5 øre.

Dagen etter hun hadde født (keisersnitt), kom barnefar på sykehuset og var der i 9 (!!!) timer.... Han dreit i at det var siesta for mor og barn mellom 14.00 og 16.00 også.

Han er en hensynsløs superegoist, rett og slett....

Joda, man kan fint gjøre det vanskelig om man absolutt vil. Ikke noe problem det, men hva er poenget med det da?

Å ha far på samvær hjemme, i barnets vante omgivelser, er langt bedre enn på cafè og da kan man styre ting bedre og samtidig ha sine vanlige rutiner som far også kan bli kjent med.

 

Når far ønsker samvær så har man ikke rett til å nekte ham det. Tenk om det var din bror som hadde nettopp blitt pappa og som ble nektet å se sitt barn på 3 måneder? Hva ville du sagt da? Eller om far hadde omsorg for ditt barn og du ikke fikk se henne på 3 måneder? Ville du godtatt det?

 

Det lønner seg aldri å krisemaksimere og om hun bare roer litt ned og innser at denne mannen alltid vil være i hennes liv via datteren så vil ting kanskje bli bedre. Far og datter har krav på samvær og det er faktisk bra å begynne med en gang. For alle parter slik at de kan venne seg til den nye situasjonen og at hun kan venne seg til at det er ikke bare hennes barn. Hun er deres barn og han har like mye rett til å være sammen med barnet som hun har.

 

22:55

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...