Gå til innhold

Amming


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Jeg har ammet tvillingene mine i to og en halv måned nå. I begynnelsen var det helt for jævli vondt, blodspruten stod og jeg var sår konstant men jeg tvang meg igennom det. Nå har det gått helt greit en stund, men plutselig ble jeg sår igjen, og jeg vet ikke om jeg vil noe mer. Jeg vet jo så veldig godt at så lenge jeg har nok melk og slik så bør jeg jo amme, men jeg tenker hver eneste dag at "nå er det nok", men så får jeg meg liksom ikke til å begynne å slutte med det allikevel. Også er det jo så vanskelig å dra noe sted når jeg ammer. Mine blir sultne helt på likt siden jeg ammer begge samtidig til vanlig, men å amme begge to ute går jo ikke ann for jeg kan jo ikke drasse med meg ammeputa. Så da har jeg to valg: enten amme en mens den andre skriker de 20 minuttene det tar, eller å gi nan, men da har jeg spreng så det synger etter og må hjem relativt kjapt uansett. Og nå som det går mot sommer er det fryktelig demotiverende å være så "bundet" som man blir av ammingen, men jeg er redd jeg kommer til å slite med fryktelig dårlig samvittighet hvis det liksom er grunnen til at jeg slutter. Men så begynner jo ungene å bli litt større så å drive å balansere de frem og tilbake på den ammeputa blir jo bare verre og verre :P Men jeg kan virkelig ikke tenke meg å amme en om gangen heller.. ååååååhhh.. Vet ikke helt hva jeg er ute etter her, men gode råd eller tanker om detta hadde vært fint. Hvordan gjør dere det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Edemuli

Huff, det høres vondt ut.

Jeg pleide alltid gi flaske hvis jeg var ute blant folk. Men jeg var ikke så flink som deg, jeg bare delammet. Klarte heller ikke å amme begge på en gang, så det meste av dagen gikk til amming, flaskemating og pumping.

Lykke til videre, håper du finner noe som fungere for dere. Er mer styr med tvillinger :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Jeg har fullammet begge mine nå i 6 mnd, men har aldri fått til dobbeltamming.Så hos meg må den ene vente. Er jeg alene ligger den ene og skriker(eller suver) mens jeg ammer den andre. Er det andre rundt meg får jeg som regel hjelp.

 

Går jo ann å amme den ene før de blir skikkeli sultne, og dermed satse på at den andre ikke er hylene sint hele tiden.

Om du har vogn med deg kan den ene ligge der å bli rugget på å kanskje ha en liten spilledåse til å avlede litt med.

 

Jeg har funnet ut at om jeg hopper over et måltid (avenellerannengrunn) ligger jeg i bakleksa med spreng iallefall en dag ette om ikke to dager før jeg erpårett kjøl igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Det høres ikke godt ut.. Jeg var også sår i starten, og husker veldig godt hvor forferdelig vondt det var. Også føltes det ut som jeg ikke gjorde annet enn å amme, så tenkte manger ganger på å gi opp.

Men nå er tvillingene mine blitt fem måneder og alt går mye bedre!

Etter ca tre måneder var jeg ikke sår lenger, og det tar mye kortere tid. 5- 10 minutter istedet for 30- 45 min.. Jeg ammer en og en, og nå er det ikke lang ventetid hvis begge er sultne. Før var det et innmari stress når jeg var alene, men det er det ikke lenger :) Så det går seg sikkert til for deg også snart :) Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...