Sykepleiere her?

[Gjest]

Jeg jobber som sykepleier på en forholdsvis travel avdeling. Har jobbet 50 % siste par ukene, men merker nå at til og med det begynner å bli tungt. Vanskelig å sette ned tempoet der, da det kreves av en at man gjør jobben når man er på jobb, så selv om det kun er få dager i uken er de dagene ganske travle og det sliter veldig på ryggen. Er i uke 35 nå, så kun et par uker til permisjon, men jeg vet ikke om jeg orker mer..samtidig kjenner jeg på dårlig samvittighet, noe jeg vet er en irrasjonell tanke så langt ute i sv.skapet. Men jeg føler meg jo "frisk" også, ingen spesielle plager annet enn rygg - og bekkenvondt de dagene jeg er på jobb, og litt økende kynnere...

 

Hvordan er det med dere? Jobber dere helt ut? Begynner det å bli tungt?

 

Hva gjør man?? :-/

[Mamma`n til Ole Kristian]

Husk at arbeidsgiver har plikt til og legge forholdene til rette for deg, gi deg enklere/lettere arbeidsoppgaver hvis du trenger dette....

 

Vil råde deg til og lytte til kroppen og legge samvittigheten til side, det er deg og den lille som er viktigst nå. Du har jo vært rå flink som har jobbet helt til uke 35!! Føler du for det, få deg en sykemelding nå på tampen, og koz deg hjemme før det braker løs:)

 

Sånn tenker jeg da....

[vims81 m/♀08 ♥♂11♥]

Ikke alltid det er like lett å finne enklere/lettere arbeidsoppgaver på en travel avdeling, for min egen del føler jeg hvertfall at jeg blir en "byrde" for de andre om jeg ikke kan gjøre jobben min på lik linje som før og det er ingen ålreit følelse, selv om alle sier at jeg må legge vekk de tankene.. Har akkurat trappet ned sånn at jeg nå jobber 80% og det funker bra for meg nå, men det satt langt inne å gjøre det

 

 

 

 

[bjuli]

Jeg jobber som sykepleier på en ganske travel sykehus avdeling, har veldig heldig og fikk jobben godt tilrettelagt tidlig i svangerskapet . Alikevel ble jeg sykemeldt i uke 33..

 

Det er ingen som takker deg om du sliter deg ut på jobben nå de siste ukene.. du må tenke på deg og den lille i magen nå Du skal være stolt som faktisk har vært i jobb i hele 35 uker i en såpassa travel og fysisk slitsom jobb.

[prøverigjen:)]

helt enig med vims og bjuli. er sykepleier selv. har vært mye sykemeldt, og gikk ut i sykemelding for lenge siden. fordi det ble altfor tungt. som sykepleier har man så mange oppgaver på en avd.ofte at det å få tilrettelagt mange ganger ikke går er min erfaring. bare tullball. spesilet i den bransjen. pinlig fordi det burde man fått til, uten at det gikk utover andre kollegaer ol. men,den bransjen er jo så presset på økonomi og personale at det ofte blir manipulert med de som går oppå, eller er i IA, ol.for å spare selv om det blir betalt av nav. ingen som takker deg hvis du blir utslitt før fødselen, for at du stod i jobben med blodsmak i munnen. og ikke ok med dårlig tilrettelegging og du ser at det går utover kollegane dine, som får masse flere f.eks tunge løft pr.dag. som man vanligvis har delt på. gå ut i full sykemeld/svangerskapspenger du;)med godeste samvittighet! desverre ofte best for alle på en jobb, ikke din skykld at systemet er tullete. viktig at du passer godt på deg selv;)

[-lykken er 3-]

Hei, hei:)

Er sykepleier og jobber på sykehjem. Er så heldig at kommunen har ett fantastisk opplegg for å holde gravide i jobb lengst mulig. Det innebærer god oppfølging av bedrifts-jordmor og tilrettelegging på arbeidsplassen. Jeg føler meg også "frisk", men har allerede fått beskjed av jordmor å "holde meg unna" de tyngste pasientene, for å unngå tunge løft/forflytninger o.l.Jeg er i uke 17 nå, og allerede i Juli skal det i hovedsak leies inn en extra person på mine vakter, så jeg kun har ansvar for det medisinske og administrative oppgaver på avdelingen! Jordmor har også allerede nå gitt beskjed om at jeg må ha ekstra spise- drikketid utenom fastsatt lunsj..... (små hyppige måltid)... Fortsetter alt som nå og jeg ikke får større plager, er ønsket å jobbe fullt helt til permisjonsstart

[Bifrost 2 barn<3]

Jeg er også sykepleier på en veldig hektisk sykehusavdeling. Har vært delvis sykemeldt siden ca uke 23, og fra ca uke 29 prøvde vi tilrettelegging det jeg skulle gjøre andre oppgaver på jobb enn å ha pasienter (for tempoet er for høyt, jeg hadde mye kynnere og veldig vondt i bekkenet etter en arbeidsdag). Det funket enkelte dager, og enkelte dager ikke. Det ble ikke leid inn noen ekstra for meg, så vi ble en mindre på mine vakter. Det førte til at jeg syntes det var vanskelig å la vær å være i avdling på hektiske dager, og opplevde at det ble økt belasting for kollegaene mine. ca fire uker før permisjonsstart ble jeg 100% sykemeldt. Da hadde jeg ikke greid å strekke det lengre.

 

Jeg vet at terskelen for å bli sykemeldt er stor, og at det føles tungt å ta den avgjørelsen. Men det er lurt å lytte til kroppen, det er ikke bra å løpe rundt med langvarige kynnere. Du kan absolutt med god samvittighet tenke på deg og den lille nå, du har holdt ut veldig lenge i en tøff jobb!

[stratosen_er mamma_]

hei,

jeg jobber også som sykepleier....har ansvar for en avd men der er jeg også medregna i pleien/stell.....

Jeg kjente tidlig plage med bekkenet, og fikk derfor en aktiv sykemelding....vet de skal gå bort fra den ordningen nå men d funka supert for meg....jobba ikke 100%, jobba vel ca 60-75%...kom litt senere på jobb og gjorde da sykepleieoppgaver, la medisiner, tok legevisitt, og mye adm kontorarbeid....da fikk arb.plassen leid inn en person for meg og jeg gikk på "toppen" av bemanningen...jeg hadde aldri klart å fungere der om jeg ikke hadde fått d...men to uker før permisjon var jeg så sliten at jeg la inn årene...da hadde også min "arvtager" vært der en stund og jeg følte meg litt til overs...så nå har jeg bare kosa meg og bare vært innom jobb for å høre hvordan d står til..

nå skal d sies at vi måtte "krangle" litt med nav for å få det til, og jeg har verdens beste lege...og en forståelsesfull sjef som gjerne ville ha min kompetanse i jobb så lenge som mulig...så d må nok litt godvilje til fra alle instanser....men d funka vertfall for meg..

men som de andre sier...d er INGEN som takker deg om du sliter deg halvt ut....jeg fikk også streng beskjed fra fysioterapeuten min at stell og pleie var uaktuelt for meg...også mye trakking på de harde gulvene var ikke bra (derfor litt kortere dager)...

lykke til med resten av sv.skapet og fødsel:)

[1fra før, nr2kommer i august]

Kan du ikke prøve aktivsykmelding???? Da går du oppå, slik at du slipper å slite deg helt ut... Jeg har begynt med aktivsykmelding nå pga kvalme og bekkenløsning, og dette fungerer veldig bra for min del...og jeg føler likevel at jeg er til god hjelp i avdelingen;)

[Frøkna vårbarn 2014]

Jeg er også sykepleier på en til tider hektisk sengepost. Jeg har gått i 40 % sykemelding siden januar/februar. Nå de siste ukene har jeg begynt å gå "på topp" som de kaller det, dvs at jeg ikke er medregnet arbeidsgruppa og går og gjør andre ting, som feks tar blodprøver, ordner medisiner, har vakttelefon osv. Det er da "leid inn" noen i mitt sted så jeg er en ekstra ressurs, noe som gjør at det er mye lettere å ha samvittighet til å ta ekstra pauser. Jeg har en god stund kun gått dagvakter, og nå har jeg også kuttet ut helgene da de er veldig hektiske. I dag var jeg gruppeleder pga en var syk, men det var mitt eget valg og vi var mange på jobb og det var en rolig dag så det gikk veldig fint.

 

Må legge til at jeg har en fantastisk sjef som virkelig vil at jeg skal være lengst mulig i jobb, og sånn det ser ut nå så kommer jeg til å gå 50 % framover, og kanskje jeg klarer å jobbe helt til permisjon.

 

Sist gang jeg var gravid jobbet jeg 100 % helt til jeg ble 100 % sykemeldt i uke 29, og jeg synes dette opplegget er mye bedre!

[vims81 m/♀08 ♥♂11♥]

Trodde aktiv sykemelding ikke var noe alternativ lenger jeg, men er jo supert om det fortsatt er mulig for da blir man en ressurs istedenfor en "byrde"

 

Med nr 1 jobbet jeg fullt hele veien, kjenner at ting er litt tyngre denne gangen med mindre mulighet for å få hentet seg inn utenom jobb, men med en sovedag i uka så er planen å være i jobb de 3 ukene jeg har igjen før perm

 

Men viktig å lytte til kroppen, dumt å være utslitt alt før man skal i gang med nattevåk og kontinuerlig amming