Dere med 2 tette..

[Lotta2010x2012]

Jeg har så lyst til å begyne å prøve på neste mann, vår første er nå 7 måneder. Vi brukte ett år på å bli gravid med han, så vet dette kan ta tid.. Men jeg har noen spørsmål til dere med to tette barn.

 

Hvordan var graviditetene og fødslene i forhold til hverandre?

 

Hvor mange måneder gikk det fra første mann kom til du ble gravid på ny?

 

Hadde du noen komplikasjoner?

 

Hvordan synes du det er med to tette?

 

Blir ille glad for svar:)

[MissSofie - Jente09Baby11]

jeg har 20 mnd mellom mine....minsten er 1,5 mnd nå.

Graviditetene var veldig like, men var mer forberedt på ting denne gangen. Fødselen var lik på noen måter(rask og intens), men nr2 kom som stjernekikker og det skapte problemer så det ble ulikt.

vi ble gravide på første forsøk, når jenta var 11 mnd

ingen komplikasjoner med nr 2, svangerskapsforgiftning-dårlig morkake og liten baby med nr1

jeg syns det er veeeldig slitsomt nå. storesøster har akkurat kommet i trassen, så ville heller hatt noen mnd mindre mellom barna...hun var mye lettere for 2 mnd siden bare... får ikke nytt babytida så mye, og jeg er heldig som har en sambo som er mye hjemme og tar seg av storesøster. MEN jeg angrer ikke! vet det blir slitsomt de første 1-2 årene, men så tror jeg de bare får masse glede av å være så tette:) er veldig glad vi har planlagt det slik!

[Anonym bruker]

Har en gutt på 20 mnd og en i magen som kommer om rundt 20 dager;) MYYYE lettere graviditet nå enn sist, har lagt på meg 10 kg mindre, enn sist og det merkes godt:) ble gravid på ett års dagen til storebror, hadde kun 2 menstrasjoner mellom=D Gleder meg veldig til lillebrors annkomst, men syns godt han kunne kommet før. Storebror har nemlig begynt å trasse, som hun over skriver hadde ikke dette vært noe problem for ca 2 mnd siden.

[Anonym bruker]

Litt trass vil det vel alltid være, og ryktene sier at det er 3-årstrassen som er den aller verste, så akkurat DET ville nok ikke jeg tatt så mye hensyn til ihvertfall;)

[Lotta2010x2012]

Takk for svar fra dere! Det virker som om dem som har hatt et greit 1. svangerskap/fødsel også hadde en grei 2. svangerskap og fødsel:)

 

Tenker vi venter en måned eller to til før vi begynner å prøve. Trivdes veldig godt med å gå gravid, så gleder meg til det igjen:)

[tìme'em]

Jeg får 20 mnd mellom mine og har enda ingen erfaringer. Nå er han 17 mnd og det hadde passet veldig fint med ny baby akkurat nå for dette er en utrolig rolig og lett periode. Ingen trass e.l. Ser for meg (uten at jeg vet) at det blir vanskeligere når nr 1 nærmer seg 2 år...

[Anonym bruker]

Jeg ble også gravid på ettårsdag til eldste. Jeg hadde slitsomme svangerskap med begge to, og syntes det var litt greit å bli ferdig med det. Første graviditeten fikk jeg svangerskapsforgiftning, og det ble keisersnitt i uke 32. Måtte vente på klarsignal fra legen før jeg kunne prøve å bli gravid igjen.

Med minsten fikk jeg bekkenløsningsplager i uke 6 og var i dårlig form i svangerskapet. Fikk svangerskapsforgiftning denne gangen også, og fødselen ble satt igang i uke 38. Fødselen var tøff, han satt fast og jeg fikk stor blødning. Jeg fikk beskjed etterpå om at jeg ikke bør få flere barn.

Minsten har vært mye urolig, og sov kun fire hele netter før han fylte ett år, men nå har vi funnet ut hva som feiler han. Nå sover han om nettene.

Jeg er veldig glad for at jeg har to tette, de har mye glede av hverandre, og det tror jeg de vil fortsette å ha. Eldste har akurat begynt å slutte med bleie, og jeg ser at ting blir lettere og lettere. Vi har kommet over kneika, og nyter dagene med to tette.

Hadde jeg skulle valgt igjen, ville det blitt på samme måten.

[Anonym bruker]

Det der har du rett i! Gutten er drøye to år nå, trassen er i gang.. snuppa var vel drøye halvåret da de første tegnene på brorens trass starta, tenker hverdagen hadde vært någet mer "problematisk" om lillesnuppa hadde kommet nå ja!!

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Jeg har 23 mnd mellom nr 1 og 2 (og 2 år og 2 mnd mellom nr 3 og 4).

 

Jeg synes overgangen fra en til to gikk veldig smertefritt, men svangerskapet når jeg hadde barn fra før var mye tyngre. Lå i grenseland til svk.forgiftning, men det utviklet seg aldri (hadde det med førstemann). Den første tiden var veldig enkel egentlig fordi babyen var "snill" og sovnet lett i vognen slik at jeg kunne være mye ute med eldstemann. Vi opplevde ikke noe sjalusi i det hele tatt, så vi var heldig der.

 

Her ble det litt bråk når babyen ble mobil i 5 mnds alderen og begynte å ta lekene til eldstemann, da begynte også søskenkranglingen ;-) Våre gutter vekslet mellom og sitte tett, tett sammen i sofaen og "lese" pekebøker sammen, og nærmest banke hverandre opp fram til de ble ca 3 og 5 år. Spesielt når de var ca 2,5 år og 4,5 år var det ekstremt mye krangling og slossing på dem, men så roet det seg veldig! Likevel var de veldig avhengig av hverandre og savnet hverandre etter bare en time fra hverandre. Etter de bikker 3 og 5 år har det vært mest leking og gode venner med dem, og så heller kortere byger der de plager hverandre og småkrangler om ting. Lite slossing, men det hender. Nå blir de 7 år og 9 år til høsten og er fortsatt utrolig knyttet til hverandre, de prater masse sammen om alt mulig, leker sammen og skaper fantasiverdener sammen. Og de kan krangle og noen ganger smokke til hverandre. Akkurat som brødre skal, hehe... Men 95% gode venner, og inkluderer hverandre med vennene sine også. Altså om en har en kamerat på besøk, så får alltid den andre være med. (ps, 1 og 2 års trassen er egentlig bare søt, ikke noe å grue seg til ;-))

 

De to yngste har også ca 2 års aldersforskjell. Ikke vet jeg om det er personlighet eller kjønn som spiller inn (disse er gutt-jente), men det er mye, MYE, mindre kranglingen mellom disse to enn de to eldste. Litt mer i det siste, men likevel lite i forhold til hva jeg forventet. De er også veldig knyttet til hverandre, gir hverandre koser og klemmer, trøster hverandre om ene slår seg eller er lei seg osv, men det er ikke den "kampen" mellom dem som det var mellom de to eldste. Muligens fordi de har ulike interesseområder? Vesla er veldig jentete av seg og finnes ikke interessert i biler osv, men elsker derimot dukkene sine. Så dermed får stort sett minstegutten bilene sine i fred, og vesla får dukkene sine i fred. På den annen side så leker de også litt mindre sammen enn det de eldste gjorde. Skal bli spennende å se hvordan det blir når de blir eldre. Nå er de jo bare nesten 4 år og 21 mnd.

 

Må jo bare nevne at alle barna våres leker sammen på tvers av alder og kjønn, men jeg ser tydelig at de leker på ulike måter når det er ulik aldersforskjell. Det er jo f.eks en helt annen lek mellom eldstemann og vesla, enn mellom minstegutten og vesla. De to minste er mer jevne liksom og leker på litt samme nivå, mens mellom eldste og minste er det mer mer tydelig definert storebror-lillesøster der eldstemann underholder og passer på, og vesla nyter å sno broren rundt lillefingeren, hehe...

 

Min erfaring med to tette er i hvertfall positivt. Litt slitsomt i starten, spesielt når minste er rundt 2 år, men så utrolig verd det nr man ser den tette og gode kontakten de får :-) Lykke til med produksjonen av småsøsken ;-)

[Anonym bruker]

Hehe.. der fikk jeg bekreftet mine bange anelser... "alle" har fortalt meg at det er mest travelt det første året- men ser for meg det neste året som mye mere travelt, med en etterhvert gående -dermed mye mere mobil liten jente, på vei mot toårsalderen og "trass" og en storebror midt i den værste (sies det) trass-tida.... Tenker jeg kommer til å lengte tilbake til den tia da jenta bare lå på ryggen å bablet for seg selv, og gutten enda sto fram som en særs veloppdragen liten pjokk... Men gleder meg likevel:)))

[Lotta2010x2012]

Takk for mange svar:)

 

Ja, det kan jeh også tenke meg, må jo være mere stress når det er en ustø en som begynner å stabbe rundt, også en som løper rundt, og kanskje begynner å bli litt trassig i tilleg;p

 

Tenker vi begynner å prøve etter sommeren, blir spennende:D

[Anonym bruker]

Vi har to år mellom våre, guttungen var vel rundt 15 mnd når jeg ble gravid igjen. Jeg har hatt to veldig lette svangerskap, ingen kvalme eller problemer forutenom bekkenløsning. Så akkurat det var litt tungt mot slutten med nr 2, for da var gutten knapt 2 år.

 

Er veldig slitsomt i starten, selv om vi er velsignet med to som sover godt om natta. Men når man bare kommer seg over kneika, så går det egentlig veldig godt! Jeg var frisk og fin etter fødsel nr 2, så det har nok mye å si også.

 

Klart det kan bli mye til tider, med en trassig/utprøvende 3åring, og ei på 1 år som stabber seg av gårde og skal utforske alt. Men; vi har mange fordeler- de leker godt sammen, veldig kjekt å planlegge ferie for vi finner alltid noe som favner begge to. Ganske dyrt med 2 i bhg/sfo samtidig, men vi gjør unna store utgifter på få år. Så hadde vi utrolig flaks når vi kjøpte hus: mange barn i samme alder som våre- tror ikke det hadde vært det samme om feks bare minstejenta hadde fullt av unger, mens førstemann ble "altfor gammel" for de små..