Er vi forfulgt av uflaks?

[cadence]

Begynner å lure, for på onsdag fikk jeg en kjip telefon om min samboer. Han hadde hatt et fall på jobb og ventet på ambulanse. Timene gikk, hadde litt sms kontakt med han, og omsider kom jeg meg ned på sykehuset (ikke bare å dra avsted med to barn). TRE brukne ribben!!! Så ikke mye til hjelp i han. Så jeg er alene med ubrukelig gubbe, hysterisk baby, 4 hester... Hadde det ikke vært for 11åringen så hadde jeg gått på veggen...

 

Fra far hadde ulykka har vesla vært et mareritt (igjen). Dvs ikke onsdagsnatta- for da overnattet hun hos mormor i nabohuset etter at jeg hadde ammet henne for kvelden):

* Vansker med dagsøvn (det gikk jo rimelig greit en måneds tid)

* Nekter å legge seg (bare hyling, som om senga biter henne!)

* Hyppige oppvåkninger (det er skriking med en gang) og komplett umulig å roe ned. Hun snur seg, vrir seg, spenner seg i bue, sparker, slår.. med intens hyling og "hysteriske anfall" (som i verste 3års trassen).

 

Fikk henne til å sovne en time på overtid torsdagkveld (men det kostet blod, svette og tårer),våkna klar for ny dag kl 04. Fredagskvelden endte det opp med at jeg satte henne i bilen og kjørte, egentlig forbanna, frustrert, oppgitt, dønn sliten og stuptrøtt. Klokka 22 ble det stille av henne i baksetet, hadde da kjørt i 15 minutter. Hun pleier å legge seg ca 1830-1930 alt etter siste dupp. Vi har ALDRI måttet bruke bilen for å få ho til å sove før...(burde kanskje ha gjort det, men). Dagen startet igjen kl 06. Ikveld måtte hun bysses i søvn, klarte ikke å gire ned...En time tok det, og jeg har vært oppe hos henne 8 ganger allerede kl 02.20...

 

Gubben klarer knapt å få rørt sammen grøt til trollet. Å gi henne grøten er det eneste han klarer med henne, og evnt gi henne smokken, ei leke etc... Løfting/bæring/snuing/bleieskift etc er umulig, i beste fall veldig smertefullt selv med en god dose Pinex Forte innabords. (Er ikke bare ribbensbruddene på høyre side- men en kraftig smell i venstre skulder og albu, samt høyre kne er kraftig forslått). Han var bare få cm fra å bli spiddet av noe redskap i fallet- så han var heldig.

 

Hvordan skal jeg overleve frem til 19. mai når familiemedlemmer kommer hjem fra England (den dagen skal jeg på 6mnd kontroll etter 3.grads revningen for snart 7 mnd siden attpåtil)? Jeg GRUER meg til 17 mai og eldstejentas forventninger til den dagen... Var grusomt nok å måtte ha med skrikerungen på handleturen nå lørdag, selv om storesøster var med som barnepike... Kan jo ikke forlate vesla og faren i 3 minutter uten at det er "Hysteria Lane II", han klarer ikke gå så mye med kneet enda etc... Jeg hadde ikke mye overskudd før ulykka til gubben, og er under null igjen for lengst...

 

Nå tror jeg at jeg skal prøøøøve å sove.

Men må ærlig si: I HATE MY LIFE!!!

 

*får håpe det hjelper å blåse ut litt*

[Puppen og lillemor]

Hei!

Dette hørtes slitsomt ut, og først av alt - har du ingen som kan hjelpe deg litt en liten stund fremover til mannen din blir bedre? NOen som f.eks kan ta med seg babyen ut på en trilletur når det er på tide å sove slik at du kan få et par timers søvn selv?

 

På 17. mai kan du jo f.eks. høre om noen venninner eller etc kan være så snille å være sammen med dere hele dagen, slik at du får litt avlastning

 

Hvor gammel er babyen? Kan det være tenner f.eks. som gjør at hun er ekstra urolig og ikke vil sove? Har du prøvd dentinox?

 

Skulle ønsker jeg kunne gjøre mer for å hjelpe, for dette hørtes slitsomt ut! Håper ting blir bedre veldig snart!! En stor trøsteklem sendes din vei

[høstjenta ~ lille vesla mi]

Huff! Nå logget jeg meg faktisk inn på DinBaby for å skrive et klageinnlegg selv, er alene med vesla hele helgen, og hun sutrer og bærer seg pga tennene:( Fikk henne endelig til å sovne i vogna nå, har vært oppe siden 05.30.... Så trodde jeg var sliten og lei, men du har det mye verre! Kanskje ingen trøst for deg men? Det er iallefall flere av oss som sliter med sutrete skrikebabyer og lite hjelp..

 

 

Klarer den skadede pappaen kanskje å hjelpe 9-åringen på 17.mai, sånn at ikke hennes dag blir ødelagt? Ønsker dere en fin feiring, og håper dere kommer dere igjennom dagene frem til 19.mai:)

Sender deg noen gode tanker og håper alt går bra!

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Hvis det er noen trøst, så er vi flere i samme båt!! Bare at her har det ikke vart i noen dager, men flere måneder... Fra vesla passerte 5 mnd har nettene stort sett vært en prøvelse, med urolig søvn og mange oppvåkninger, gråt i søvne osv osv. Hun har fått 8 tenner og vært mye syk, så ikke annet å vente kanskje, men likevel... Og siden hun er en mammadalt av dimensjoner så er det jeg som må ta all nattevåken, får aldri fri, og akkurat det er ganske slitsomt i lengden. Vi har jo en liten jente på 2,5 år i tillegg, som også krever sitt, så selv om vi er to stykk oppegående foreldre er det alltid noe å henge fingrene i og sjelden tid til å hente seg litt inn igjen...

 

Her bruker jeg ofte bæreselen (Manduca) ved legging, hvis hun bare hyler og ikke vil sove, roer hun seg som oftest der oppi selen. Bilen bare hyler hun i, hun har faktisk aldri klart å sovne i bilen bortsett fra på vei hjem fra sykehuset som nyfødt, og vogna er ikke noen særlig suksess den heller i grunn. Hun tar heller ikke smokk, så her er det jeg som brukes som levende smokk, og det kan være ganske så slitsomt, spesielt i perioder med dårlig nattesøvn i forbindelse med tenner, sykdom osv. Vi samsover da, for jeg tror jeg hadde blitt GAL av å fly inn og ut av senga hele natta lang, men jeg våkner jo av henne likevel, så søvnen blir rimelig oppstykket okke som..

 

Om dagen krever hun mye bæring, og begynner fort å sutre hvis hun skal leke alene på gulvet, så jeg har jo klart å bære på meg en skikkelig vond senebetennelse i den ene armen såklart, som aldri blir bedre fordi den aldri får hvile. Bruker bæreselen mye, særlig når jeg er alene med begge barna, men kunne virkelig ønske at hun kunne sitte litt i vippestolen sin også, som andre babyer gjør. Men men, sånn er det vel når man har en high need baby, det er litt ekstra arbeid gitt, men håper at det snart snart blir bedre!!

 

Enn så lenge så får vi holde ut så godt vi kan, og klage vår felles nød her inne! Håper mannen din snart blir bedre, og at vesla di snart sover bedre igjen også!

 

 

[cadence]

Det er jo sånn min lille trollunge er, "scoret" 11,5 av 12 på de High Need Baby- punktene... (det var et punkt der jeg ikke syns hun var sååå ille, så ga bare et halvt poeng på den :s) Jeg blir spik spenna gærn!!

 

Pga at vi ikke lykkes i å løsne opp noe "dritt" i skulderpartiet til vesla, så er bæresele totalt uaktuelt for henne siden det gjør vondt verre. Hadde senebetennelse to ganger frem til hun hadde blitt 3 mnd pga bæringen.

 

Tenner: Joda, det kan hende det er tenner på gang. Hun klør seg i det ene øret ganske hyppig,mest på kveld. Dentinox får hun 3 ganger om dagen, men gjerne et par ganger på natta også :S

 

Faren har ikke helt "teken" på vesla, så mye har falt på meg siden hun ble født. "Du er jo så flink med ho"- haha!!! Han har ikke gjort så mye, så noe må jeg gjøre...

 

Siden bestevenninna mi nettopp har fått baby selv (1. mai!!!) så er det ikke mye "hjelp" å få der- hun har ei lita ei på 4 år også som er vant til å være på armen 24/7... Min mor og hennes mann er i England, men kommer hjem den 19 mai...Min søster og hennes kjærest er der også. Jeg har LITEN omgangskrets, og enda færre som jeg lar være alene med ungene. Har to stk jeg kan spørre, og som sikkert kan hjelpe, men da blir jeg ikke kvitt de før det har gått 6-7 timer- og det orker jeg ikke altså.

 

Akkurat nå er storesøster og ei venninne av henne ute på en liten trillerunde med trollungen... puh..stillhet! Men jeg klarer ikke å sove pga ALT som må gjøres... Like før jeg må mate gubben med teskje også???? Frustrert husfrue her nei?

 

En oppmuntrende klem fra meg til dere andre som sliter

[Galskapens overhode]

Her har prøvelsene vart i ca 3 år!!!

juli 08- kjøper hus. Dagen etter overtagelse tråkker jeg gjennom gulvet på det ene soverommet.. får tilbake 50 000 av selger for å rette diverse feil

august 08- nr 2 få feberkramper og starter da med sykdom som varer i 1,5 år.. til han fikk fjernet mandlene. SNakk om maks 5-8 dager med frisk gutt. Han sov ikke på natten pga store falske mandler, klarte nesten ikke puste.

Desember 08- mannen mister jobben pga finanskrisa

Februar 09.. det renner vann inn stuetaket.. nærmere undersøkelse viser omfattende sopp og råteskade.på begge langsidene av huset.. Vi flytter ut og bor på 1 soverom hos foreldrene mine. 6 mndr lang kamp med advokat/selger for å få mer penger eller heve kjøpet. Vi vinner fram men ikke nok til å fikse huset HELT. 9 mndr senere flytter vi inn i et havlvferdig men beboelig hus

april 2009. nr 2 får fjernet falske mandler.. vi kan nå nesten sove litt, men han er fortsatt ekstremt mye syk

juni 2009-mannen fjerner mandler og blir noe friskere.. men står fortsatt uten jobb

febriar 2010 nr 2 får fjernet mandler og blir frisk. Vi kan begynne å lære ham å sove igjen.

mai 2010.. påbegynner utredning for hormonfeil da jeg har slitt med melkespreng i 5 mndr.. plutselig gravid med nr 3.. men uten fast jobb, og mannen skal starte studier

januar 2011..nr 3 kommer, vi holder på å miste ham bare 2 uker senere pga luftveisinfeksjon.. jeg får samtidig nyreproblemer og Vi tilbringer til sammen 4 av 6 uke rpå sykehus. ALt blir for mye for mannen og han sykemeldes i april.. Utbrent

mai 2011.. mannen har ikke rett på sykepenger og nav vil ikke være behjelpelige med noen form for løsning. Jeg har fortsatt ikek fast jobb og må derfor søke jobb fra august (lærer) da er yngste bare 7 mndr gammel.

 

Livet er helt for jævlig!!!! Sier hele tiden at NÅ kan det ikek bli værre.. Men skjebnen motbeviser meg hele tiden... =(

[cadence]

Usjda, huskjøp som har flere katter i sekken er kjett nok. Hadde holdt med en katt, men ikke flere. Aller helst ingen selvsagt.

Ser du har hatt det like tøft som oss her i huset. Bortsett fra at jeg har bare to døtre, eldste med en psykopat av en biofar.. Et helvete fra ende til annen i 11 år.Så langt.

Jeg er uten fast jobb (er fast vikar, men doooog!). Mannen har vikariat ut dette skoleåret...

 

Life is a bitch, and she bites hard. Men det som ikke tar livet av en, gjør en sterkere sies det. Det blir jammen en god del jerndamer rundt om

[Mamma's Magic]

Herregud! Stakkars deg, HI, stakkars deg med huskjøpet, og stakkars alle oss med ekstremt slitsomme bebiser. Det er utrolig tøft!

 

Vår tulle på 9 måneder begynner å bli mye lettere å ha med å gjøre, men fytti katta for et slit det har vært! Kolikk, ryggvondt, hyl og skrik døgnet rundt. Men nå sovner hun rimelig greit, tar maks en time å få henne til å sove nå, etter at vi har begynt med akupunktur. Og hun våkner som oftest bare et par ganger før det er morgen ved 6-7 tida. Herlig!

 

Jeg har forstått at den crazy spedbarnstilværelsen heldigvis går over. Så DET vil i det minste bli bedre for oss alle, selv om det ofte kan være andre ting inne i bildet enn bare bebispes. Ble selv permittert for 5 måneder siden, og søker fremdeles etter ny jobb. Og når noe går dritt, er det som om 15 andre elendige ting MÅ slenge seg på lasset. Utrolig kjipt. Men det blir bedre. Alt ordner seg til slutt for snille jenter, vet dere!

 

Trøsteklemmer fra meg:)