Bekymrer meg for alt mulig...

[Anonym bruker]

Er det flere som syns det er vanskelig å gå så lenge uten å ha noe kontroll på det som skjer? Er i uke 40 og håper han kommer snart for jeg er helt sliten av å lure på om alt er bra inni der.

 

Nye ting har dukket opp gjennom hele svangeskapet som har gjort meg redd, og så har jeg finni ut at det er helt normalt. Nå på slutten lurer jeg på om han beveger seg nok. Han har noen dager hvor det er lite og andre dager mye. Dager han beveger seg lite, blir jeg helt tafatt og ligger bare og bekymrer meg. Det er jo ikke sånn jeg pleier å være. Blir fint å få han ut!

[Anonym bruker]

Jeg har det akkurat likedan! Er i uke 38 og synes han kan være litt for rolig noen dager, sånn som i dag. Går å kjenner på en del kynnere så håper på at det skjer noe snart, men kan jo gå på overtid også...

Glad vi snart er ferdig så slipper jeg og bekymre meg om alt går bra med fødsel o.l

Jeg er så redd det skal skje noe, særlig fordi vi har ei storesøster som ikke kunne gleda seg mere over å få en lillebror...

[Anonym bruker]

Jeg også har det sånn. Har egentlig hatt det slik hele svangerskapet. Syns lillingen har vært rolig fra jeg har kunnet kjenne liv. Har vært på 3 ultralyder og alle sier at ungen er normal. Får bare håpe og krysse fingrene for det. :-)

E veldig spent på om han kommer til å være like rolig når han kommer ut, eller kanskje han bare ligger å ladder opp til å lage leven. E sååå spent på å treffe den lille no og jeg føler meg så klar for det. Må innrømme at jeg er drittlei denna store magen, halsbrann og bekkenplager.