Hvordan takler dere forventingspresset rundt dere?

[Fru Hormonell]

Hei alle IVF´ere!

 

Jeg har en litt tung dag i dag jenter, og trenger å høre litt hva dere tenker..

Har nå prøvd siden høsten 2008 å bli gravid. (Har ei jente på 8 år fra før)

I august i fjor startet vi med ivf. Var vanskelig å skjule dette på jobb, da det blir litt fravær osv. Jobber også med ivf pasienter til daglig selv, og det er en utfordring i seg selv.. Første forsøk lyktes, men mistet tidlig.

2 forsøk,negativt. 3 forsøk positivt, men mistet i ma 12+5 nå i påsken;(

 

Klinikken mener jeg har all grunn til å tenke at vi kommer til å lykkes, da vi har god eggkvalitet og sædkvalitet. Blir jo også gravid.

 

Det jeg sliter med,er forventingene rundt meg. Er redd folk gir meg opp!!

Jeg er så redd for at jeg IKKE lykkes...

I dag var jeg innom jobben for å hilse på. Har vært sykmeldt en god stund nå. Synes det var godt på en måte, men kjente også at jeg ble stresset.. Vil jo så gjerne lykkes, og kunne komme med en GLAD nyhet, men i steden blir det bare skuffelser..mistet igjen osv..

Å, så trist sier de..kommer du til å prøve igjen? Selvfølgelig tenker jeg, Hvorfor ikke? Har dere ikke troen på meg?

Det har jo vært mye fravær i forbindelse med ivf..vil jo bare være normal!!

Skulle bare ønske jeg kunne komme å si at jeg er nå gravid, alt er bra og jeg har termin da og da..men neida..

 

Skal i gang igjen august..

Hva tenker dere?Synes dere dette er vanskelig? Håper bare jeg EN dag kan komme med en god nyhet som VARER..

[Cordelie]

Hei!

 

Først vil jeg si at jeg er lei meg på dine vegne at du måtte gå igjennom dette i påsken!

 

Jeg føler virkelig med deg, dette er så vanskelig! Jeg er i en annen situasjon enn deg fordi jeg er alene og holder på med ED. Jeg har prøvd i ett år nå og det har resultert i en SA i uke 6, 1 negativ og 2 kjemiske. Den siste kjemiske var nå. Fikk positiv på digital i går, men veldig svake på streker på de vanlige, og i morges var testen helt negativ. Snakk om opptur og nedtur på kort tid, sitter bare og griner nå.

 

Siden jeg er alene og det er ED har jeg ikke fortalt det til så menge, kun moren min og 2 venner. Jeg føler ikke et forventningspress fra dem, men det er kjipt å gang på gang fortelle dem at jeg er gravid for så å måtte komme med triste nyheter kun kort tid etter!

 

Når det gjelder jobben har jeg vært borte i forbindelse med forsøkene, men ikke mer enn i 3 dager hver gang. Det er litt vanskelig å lyve å si at jeg er "syk" på jobben. jeg kan ikke planlegge helt når innsetting blir, så må "plutselig" være borte fra jobben. Jeg er heller ikke meg selv i forbindelse med forsøkene fordi det tar sånn på både fysisk og psykisk.

 

Kanskje du skulle vurdere å ikke si det til noen neste gang du prøver igjen? Hvis det går da? Kanskje du får mer ro da?

 

Du kan jo si at nå vil dere ta en lang pause for å komme til hektene og fokusere på andre ting en stund. Jeg tror ikke forventningspress er det beste i en sånn situasjon.

 

Klem

[Tante_Esel]

heisann!

Vi har prøvd like lenge vi, men vi kom ikke i gang med ivf før i januar i år...

 

Jeg kjenner meg godt igjen med dette forventningspresset... her vet alle på jobben det ( men der synes jeg det er trygt at alle vet, og de snakker ikke spesielt om det før jeg evt sier noe. Og de er veldig forståelsesfulle når jeg er borte. Men jeg har også vært åpen om det... de sier til meg at uansett UANSETT så blir du jo mamma på et eller annet vis! Og de er veldig støttende)

 

Men jeg har jo også veldig mange venner som vet at vi sliter... og da også folk som ikke lenger er venner... som jeg føler snakker om oss og vår situasjon... dette tar på synes jeg...

 

Og selvfølgelig så blir jo alle mine venner gravide ene etter en...

Jeg tror nok vi bare må lære oss å stole på at SNART SNART SNART sitter vi der med det lille nurket i armene våre... Vi må gå turer for oss selv, og få samlet tankene, og prøve å fokusere på det vi har her og nå... jeg vet det ikke er lett... men husk at det er jo ikke VI selv som velger å ikke få barn... det kan vi faktisk ikke gjøre noe med... og kanskje er ønsket så stort at det må gjennom flere runder...

 

Husk at barna kommer til oss som lærere, også de vi mister... Så kanskje det er noe du skal lære for å bli den beste mor i verden til dette barnet som snart tar plass i magen din i 9 mndr.

 

Vi må bare være trygge i vår tro! Jeg sliter med akkurat dette selv snuppa....

[Tante_Esel]

og glemte å si...

 

 

SNART SÅ KOMMER DET EN DET ER VERDT Å VENTE PÅ