Hormonene tar overhånd!

[Juliprinsessene]

Føler meg helt hjelpesløs. Er kjempe sinna, trist og forvirret på en gang. Griner over alt og ingenting. Vet ikke hvor mye mer jeg klarer. Hva gjør dere når dere blir sinna/triste? Er i uke 33. Føler ikke disse siste 7 ukene kan gå fort nok. Kan jo ikke være bra for babyen heller at jeg er så sinna hele tiden.

[nr 2 ventes 23 mai-11]

har vært mye hormoner hos meg også mest inni meg, for det er sånn jeg er..

 

hvorfor er du så sint og fovirret, trist? prøv å tenke på hva som skal til for at du blir fornøyd og glad og prøv å fokusere mest på det.

hvis du vil snakke om det, få det ut.

 

jeg hører på musikk som 'terapi' eller ser en film som jeg blir glad av. hjelper meg hvertall.

 

eller prate med en god venninne, jeg har flere venninner som er gravide og det er godt å prate med de om alt som skjer i svangerskapet.

 

 

[Juliprinsessene]

Det er det som er så merkelig, blir jo sinna bare jeg mister noe på gulvet. Og blir trist uten grunn. Plutselig begynner jeg bare å grine. Hadde jeg bare vist hvorfor jeg blir trist eller sinna så kunne jeg jo bare unngått problemet. Men det er det som er så frustrerende at jeg ikke skjønner hvorfor.

Får prøve å se en morsom film, håper det hjelper:)

[AnonymeAnine]

Samma her. Jeg har ingen kontroll på følelsene mine og hvordan jeg reagerer på dem. Har to unger og jeg er gravid og vil helst bare være alene uten noe mas i det hele tatt. Alt er vanskelig og slitsomt. Har foreldrene mine på besøk nå, for å avlaste meg siden gubben er bortreist noen dager og jeg klarer ikke være takknemlig, de bare irriterer meg! Bare litt igjen... Man må huske at det går over og at det bare er noe vi må gjennom.

[kokelimonke]

Uff, skjønner veldig godt hvordan du har det. Jeg går og venter på nr 3, og denne gangen har hormonene herjet vilt.. Skal ingenting til for at jeg blir sint eller lei meg, ingen logikk i noe, føler ikke jeg er helt på nett med verden

Hadde en skikkelig nedtur for et par uker siden, da jeg var rundt uke 33, og var redd jeg skulle gå å være så lei de siste 7 (++) ukene, akkurat som deg. Har heldigvis kommet meg litt ut av den bobla, aner ikke hvordan eller hvorfor Det er vel bare sånn det er nå, mye som skjer med kropp, tanker og følelser, og vi kan vel ikke gjøre stort annet enn å henge på så godt vi kan..

 

Pass på at du får nok hvile, lettere sagt enn gjort kanskje.. Og vær litt snill mot deg selv, unn deg en fotpleie eller noe annet du har lyst til. Jeg går til akupunktur, og der slapper jeg veldig godt av, kjenner det gjør kroppen godt. Merker også at hvis jeg bare er hjemme blir jeg hvertfall smårar, så for meg er det viktig å "lufte" meg litt. Føl på hva som gjør deg godt Og hang in there, ikke så lenge igjen nå, du gjør en god jobb, lykke til!